Ansvarlig forskning og innovasjon eller «responsible Research and innovation» (RRI) er begreper som har fått stadig større betydning i norsk og europeisk forskningspolitikk (se artikkel i Forskningspolitikk nr. 4, 2014). EU har stått i spissen for å utvikle RRI, som blant annet er et tverrgående tema i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horizon 2020. Nå er Norges forskningsråd i ferd med å implementere RRI i sin virksomhet.
ELISABETH GULBRANDSEN, SPESIALRÅDGIVER, NORGES FORSKNINGSRÅD
egu@forskningsradet.no
HELGE RYNNING, SPESIALRÅDGIVER, NORGES FORSKNINGSRÅD
hr@forskningsradet.no
Forskningsrådets nye hovedstrategi Forskning for innovasjon og bærekraft fremhever på en tydelig måte forskningens samfunnsrolle og Forskningsrådets rolle som samfunnsaktør. Samfunnsansvar er også klart fremholdt i gjeldende innovasjonsstrategi som sier at rådet skal prioritere aktiviteter som er bærekraftige langs tre dimensjoner; økonomisk, miljømessig og sosialt. Hovedstrategien vektlegger at Forskningsrådet må ta et større samfunnsansvar ved å bidra til at forskning og innovasjon skal være til langsiktig gavn for samfunnet. Dette innebærer både at forskningen skal utføres på en samfunnsansvarlig måte og at forskningens bidrag til å møte de store samfunnsutfordringene må vektlegges.
Samproduksjon og styringsutfordringer
Forskning, teknologiutvikling og innovasjon handler ikke bare om å bringe fram sannhet (med stor eller liten s) eller lage nye og bedre kart. Det handler om aktiviteter som potensielt sett og ofte ganske direkte, endrer terrenget for oss. Denne utviklingen – tydeliggjort gjennom for eksempel syntetisk biologi eller geoengineering – gir bakgrunn og motivasjon for et engasjement i og for samfunnsansvarlig forskning og innovasjon. Forskning virker sammen med og er innvevd i samfunnsmessige, kulturelle og historiske forhold. Når avhengigheten mellom aktørene øker, svekkes grunnlaget for styringsordninger som er basert på avstand og arbeidsdeling mellom forskning, teknologi, innovasjon og politikk. Erkjennelsen av denne «systemiske» kompleksiteten og dynamikken peker på et behov for den typen styring av forskning og innovasjon som er under utvikling under betegnelsen «samfunnsansvarlig forskning og innovasjon», Responsible Research and Innovation (RRI).
Ambisjoner
En ekspertgruppe oppnevnt av EU-kommisjonen formulerer RRI-konseptets høye ambisjoner slik: «RRI seeks to connect Research and innovation with the futures in which they play a part». Enn så lenge er RRI et uferdig fremkast; det «eies» ikke av noen og kan derfor invitere og inspirere til eksperimentering, utviklingsarbeid og læring på tvers av etablerte grenser, sektorer og disipliner. Slik sett er RRI sitt eget middel: «RRI is a transparent, interactive process by which societal actors and innovators become mutually responsive to each other …» (René von Schomberg).
RRI blir nå implementert i flere sentrale institusjoner. Det er tatt inn som en tverrgående utfordring i Horisont 2020, og i november 2014 publiserte det italienske presidentskapet for EUs Ministerråd The Rome Declaration on Responsible Research and Innovation. Som første forskningsråd i Europa la det britiske forskningsrådet Engineering and Physical Sciences Research Council (EPSRC) i oktober 2013 fram en egen RRI-policy som peker på dimensjoner som de mener bør karakterisere samfunnsansvarlige forsknings- og innovasjonsprosesser.
Dimensjoner i RRI
Det internasjonale RRI-arbeidet har inspirert ulike programmer i Forskningsrådet (BIOTEK2021, NANO2021, IKTPLUSS, SAMANSVAR) til et samarbeid om flere RRI-eksperimenter. Det er utgangspunkt for en videreutvikling av RRI gjennom lærings- og utviklingsarbeid i dialog med forskningsmiljøene vi finansierer. Inspirert av EPSRC har vi utviklet et RRI-rammeverk som ikke bare har nye forventninger til de forskningsmiljøene vi samhandler med, men også til oss selv som ansvarlig samfunnsaktør. Formulert som en tillempet versjon av fire RRI-dimensjoner EPSRC har identifisert, setter vi som mål at prosessene i forsknings- og innovasjonssystemet i økende grad skal kunne karakteriseres som:
• Fremadskuende (anticipatory): Forskningsrådet er gjentatte ganger utfordret på «diagnostisk og prospektiv» kompetanse og kapasitet. Det har vist seg krevende å utforme substansielle diagnoser og tilsvarende gode prospekter eller fremkast. Teknologiene har potensielt sett terrengendrende effekter som realiseres i komplekse og dynamiske samspill med andre samfunnskrefter. Det er mangel på kunnskap om og forståelse for hvordan slike potensialer kan realiseres gjennom styrt samfunnsutvikling.
• Refleksive (reflexive): Dette handler om kompetanse og kapasitet for i større grad å kunne ta fram og drøfte forutsetninger for forsknings- og innovasjonsarbeid i form av grunnleggende, ofte implisitte antagelser og forståelsesrammer, ureduserbar usikkerhet samt områder av uvitenhet. Stor grad av refleksivitet er viktig for å kunne lede forsknings- og innovasjonsprosesser i ønsket retning.
• Inkluderende (inclusive): Samfunnsdialog har lenge stått høyt på agendaen i forsknings- og innovasjonssystemet. Forskningens opplysende monolog skulle erstattes med (samfunns)dialog. Etter en periode da vekten har vært lagt på å utvikle ulike former for dialog-mekanismer som skulle hjelpe «samfunnet å tale tilbake til forskningen» (folkejuryer, lekfolkskonferanser, konsensuskonferanser og fokusgrupper), rettes fokus nå i økende grad mot forskningsmiljøene selv. Det handler om ferdigheter knyttet til å åpne opp forsknings- og innovasjonsprosessene, erkjenne grenser for egen kunnskap og kompetanse samt kunne be om hjelp i arbeidet med prosessenes mulige terrengendrende effekter.
• Dynamiske/fleksible (responsive): Arbeidet med de tre første dimensjonene skal kontinuerlig gi innspill og substans til videre utvikling av styringsspørsmål (governance). Det handler om å utvikle horisontale eller distribuerte styringsordninger som inviterer til samspill med partnere som kan bli berørt av en forsknings- og innovasjonsprosess. Det er behov for å åpne opp ulike perspektiver knyttet til dilemmaer og ureduserbar usikkerhet. Dette må skje gjennom bred involvering, ikke bare av forskere fra ulike disipliner, men også policyaktører, inkludert forskningsråd, næringsliv, interesseorganisasjoner og samfunnet for øvrig. RRI-modusen er en læringsmodus hvor det ikke finnes klare oppskrifter eller svar («beyond rules and regulations»).
RRI i Norges forskningsråd
RRI representerer utviklings- og læringsambisjoner for forsknings- og innovasjonssystemet som er så bredt forstått at det omfatter forskningsrådsnivået. Norges forskningsråds ELSA 2-program (2008- 2015) var en del av den internasjonale RRI-utviklingen. En rapport fra EU-kommisjonens ERIAB-komité om Responsible Research and Innovation: Options for Research and Innovation Policy in the EU (2014) pekte på at Forskningsrådets «… ELSA work programme already advocates key elements of a RRI philosophy». ELSA har vært et lite program i volum, men det har vært en satsing med ringvirkninger både for andre programmer og for Forskningsrådets arbeid med ny hovedstrategi. Erfaringer fra ELSA 2 la et grunnlag for satsingen SAMANSVAR med fokus på utvikling av forskning om – og forskning som – samfunnsansvarlig innovasjon. SAMANSVAR har ikke eget programstyre, men samspiller med relevante programmer og aktiviteter i Forskningsrådet om utlysninger og bevilgninger for å styrke Forskningsrådets arbeid med å fremme samfunnsansvar. Den første utlysningen i SAMANSVAR fant sted i 2015 og var en fellesutlysning med programmet IKTPLUSS med en total ramme på 100 mill. kroner. Utlysningen omfattet forskning i skjæringsfeltet mellom IKT og ansvarlig innovasjon, og RRI ble vektlagt. Interessen for den relativt krevende utlysningen var stor, og det ble bevilget midler til 7 prosjekter.
Et sentralt mål for Forskningsrådets satsinger for å fremme ansvarlig forskning og innovasjon, har vært å etablere læringsarenaer. I BIOTEK2021s strategiske satsing «Digitalt Liv» er RRI en sentral bærebjelke, og allerede i søknadsprosessen tok Forskningsrådet en aktiv rolle for å lære sammen med søkerne. Programmet eksperimenterer også med nye og kreative arbeidsmåter, som for eksempel walkshop-metodikk utviklet ved Universitetet i Bergen og sandpit-metodikk utviklet av EPSRC, begge velegnet for å veve sammen samfunnsutfordringer og forskningssatsinger.
Erfaringer med RRI-arbeidet i Forskningsrådet så langt viser at fortsatt utvikling vil kreve opparbeiding av kunnskap, kompetanse, ferdigheter og kapasitet – på individuelt så vel som på institusjonelt nivå. I lys av dette vil Forskningsrådets RRI-aktiviteter fremover ha en særlig innretting mot programmenes stipendiater. Her vil vi ta utgangspunkt i et vellykket RRI-seminar som ble gjennomført av NANO2021-programmet i 2015.
For å støtte opp om RRI-arbeidet er internasjonal nettverksbygging viktig. Forskningsrådet deltar i utviklingen av et læringsnettverk for innovasjonspolitikk; TRiP (Transformative Innovation Policy). Nettverket er initiert av SPRU (Science Policy Research Unit, University of Sussex) og består av akademiske institusjoner, bedrifter, NGO’er og policyutviklere. Forholdet mellom teknologiutvikling og store samfunnsutfordringer er sentralt i nettverkets arbeidet for et skifte i innovasjonspolitikken med en overordnet målsetting om samfunnsansvarlig innovasjon.
