Et av resultatene fra en undersøkelse som var tema i en artikkel i Forskningspolitikk nr. 4, 2014, var at de store universitetene har mindre samarbeid med næringslivet enn de nye universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Det er et bilde NTNU ikke kjenner seg igjen i. NTNUs prorektor for nyskapning redegjør gjennom ulike eksempler i dette innlegget for hvordan man ved NTNU tenker og jobber for å få til gode koplinger med næringslivet.
JOHAN EINAR HUSTAD, PROREKTOR, NTNU
Det finnes ikke noe universitet i Norge som har et bredere samarbeid med næringslivet enn det NTNU har. For oss er et slikt samarbeid en forutsetning, en drivkraft og et felt vi stadig utvikler oss på.
Mange sentre for forskningsdrevet innovasjon
Sist høst fikk NTNU fem nye sentre for forskningsdrevet innovasjon – SFI. Det betyr at NTNU er med i 14 av de 17 sentrene her i landet. Det er en sterk anerkjennelse av forskningen som skjer i de involverte fagmiljøene. Det forteller at vi lykkes på det området SFI-ordningen er ment å skulle styrke; innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning og kompetanseutvikling, i et nært samarbeid med næringsliv og fremstående forskningsmiljøer.
SFIene er viktige. For de forskningsmiljøene som får støtte, betyr SFIene en mulighet til langsiktig kompetanseoppbygging og til å videreutvikle forskning på et høyt internasjonalt nivå i nært samarbeid med næringslivet. I alt får de 17 sentrene ca. 1,6 milliarder kroner av Forskningsrådet over åtte år. Det er foreløpig for tidlig å si hvor mye som tilfaller det enkelte senter, men sentrene kan antagelig regne med støtte i størrelsesorden rundt 12 millioner årlig. Beløpet skal matches med et tilsvarende beløp fra samarbeidspartnerne i næringslivet og vertsinstitusjonene, slik at satsingen totalt blir det dobbelte. Rundt hvert senter er det anslagsvis 10 bedrifter som deltar. Det er også viktig å huske at en slik tildeling som SFI på ingen måte er en «endestasjon» – tvert imot. Erfaringen viser at nasjonal forskningsfinansiering i stadig større grad er et virkemiddel for å vinne også de internasjonale konkurransene, ikke minst i EU.
SFI-ordningen gir også næringslivet mulighet for større langsiktighet i satsingen på forskning. NTNUs samarbeidspartner SINTEF er tildelt fire nye sentre. Til sammen gir dette et løft for satsingen på nyskaping ved NTNU og SINTEF som vil merkes godt i årene som kommer.
Eksempel: metallurgisk industri
I dag har NTNU ti ulike industrielle samarbeidspartnere. Det forskes på nye metoder, prosesser og produkter. Industrien har gjennom høyt utdannede ansatte hatt et godt mottaksapparat for ny kunnskap og innovasjoner og en evne til å styre og gjennomføre egen teknologiutvikling. Over 60 prosent av ph.d.-kandidatene med en relevant spesialisering har startet sin karriere i denne industrien – totalt er mer enn 350 ph.d.-kandidater utdannet på områder knyttet til lettmetaller.
Et verdensledende forskningsmiljø innenfor metallurgi, materialkunnskap og industriprosesser har også avgjørende ringvirkninger for innovasjon og knoppskyting i andre industrier.
Rundt hver ph.d.-stipendiat, spesielt innenfor teknologi, utdannes det som oftest flere masterkandidater. Ph.d.- og masterkandidater er effektive kunnskapsbærere og bidrar til at ny forskningsbasert kunnskap kommer effektivt ut i bedriftene og er viktige for at norsk industri skal være internasjonalt konkurransedyktig.
Eksempel: havbruk
Her har vi utviklet et kunnskapssamarbeid mellom universitetet, den videregående skolen og næringslivet. NTNU Brohode Frøya har som mål å ta havbruksnæringen fra å være erfaringsbasert til å bli kunnskapsbasert. Målet er også å øke rekruttering til videregående og høyere utdanning og gi elever og studenter en mer relevant utdanning/et mer relevant studium.
Dette har skjedd: Elevtallet ved Frøya videregående skole har økt betydelig. Skolen har blitt «blå». Det betyr at skolen har en marin tilnærming i alle fag. I 2007 var det bare én elev som søkte på akvakultur. I dag er det flere søkere enn det er skoleplasser. Et «blått» kompetansesenter er under bygging i øykommunen. Også Hitra videregående skole er blitt en del av kunnskapssamarbeidet.
Siden NTNU Brohode Frøya ble etablert våren 2012, har mer enn 130 studenter deltatt. Mer enn 30 har valgt fordypnings- eller masteroppgaver relevante for sjømatnæringen. Ca. 60 studenter har jobbet tverrfaglig med havbruksutfordringer i Eksperter i team. Flere titalls studenter har hatt sommerjobb i næringen. Flere studenter har fulgt opp med engasjement på andre arenaer som Boot Camp og tenketanken Aquavitalis på internasjonale seminarer og konferanser.
Forskere, studentveiledere og forelesere ved NTNU har fått økt interesse for havbruk. Forelesere i miljøkunnskap og elektronikk har tatt med sine studenter til øyregionen. Det har resultert i flere student-prosjekt. Det er nå etablert en marin klynge i Eksperter i team, hvor ca. 80 studenter fra teknologi-, natur- og samfunnsvitenskap går inn i kreative prosesser sammen, etter diskusjoner med næringsaktører.
Starthjelp til bedrifter
I fire år nå har vi ved NTNU gitt starthjelp til bedrifter i den aller første fasen gjennom prosjektet Discovery. Resultatet er 30 nye bedrifter som nå er mer eller mindre klare til å stå på egne bein.
En av bedriftene som har sitt utspring i Discovery, er Tind Technologies. Tind Technologies var det første selskapet i verden som inngikk samarbeidsavtale med forskningsorganisasjonen CERN. Bak Tind står seks masterstudenter ved NTNUs Entreprenørskole og datateknikk. Tind leverer dataløsninger som sikrer digitale verdier for framtida. De bruker en software som er utviklet på CERN. Den skal ta vare på og tilgjengeliggjøre forskningsrapporter og publikasjoner.
Sist høst var jeg så heldig å få undertegne en historisk avtale på vegne av NTNU. Avtalen innebærer at vi nå er CERN-inkubator. Det betyr at teknologi fra CERN kan tas til NTNU for å videreutvikles kommersielt. Dette er en stor anerkjennelse av den jobben vi gjør her, og ikke minst betyr det en stor anerkjennelse av studentene våre og kvaliteten på arbeidet deres.
Sammenslåing for økt næringslivssamarbeid
Nylig har NTNUs styre vedtatt å gå i forhandlinger om sammenslåing med høgskolemiljøene i Ålesund og på Gjøvik. En viktig grunn til dette er industriklyngene på Sunnmøre og Raufoss som er svært viktige for norsk verdiskapning og eksport. Sammenslåing med høgskolemiljøene i Ålesund og på Gjøvik vil bidra til at NTNU blir geografisk plassert i området og sammen med høgskolene kan sikre at den beste kompetansen og teknologien blir utviklet for marin og vareproduserende industri.
Vi skal altså bli enda bedre også på samarbeid med næringslivet.