Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har lagt frem sin regjeringsplattform, den såkalte Jeløya-plattformen. Her står det mye om forskning og innovasjon.
Forskningspolitikk kommer tilbake med en nærmere analyse, men her er en oversikt over noen av de viktigste punktene som berører disse politikkområdene.
Av Per Koch, Forskningspolitikk
Det synes ikke å være noen tvil om at den nye regjeringen vil legge stor vekt på forskning og innovasjon, ikke minst når det gjelder næringsutvikling og behov i offentlig sektor. Det står mindre om grunnforskning og fri forskning ved universiteter og høgskoler.
Styrket satsing på forskning og innovasjon
Regjeringserklæringen er klar på at partiene vil styrke satsingen på kompetanse, forskning og innovasjon:
«Det må skapes flere jobber og flere må kvalifiseres for jobbene…. Det må satses mer på kunnskap, forskning og utvikling.
Lærerløftet må fortsette. Det må utvikles en ny kompetansepolitikk i møte med teknologiske endringer og et nytt arbeidsmarked.»
Innovasjon for grønn omstilling
Det legges stor vekt på grønn omstilling. Jeg ser spor av Innovasjon Norges kobling mellom store utfordringer, behov for nye bærekraftige varer og tjenester og nye markeder for norsk næringsliv:
«Norge skal omstille seg slik at vi oppfyller våre klimaforpliktelser og tar vare på naturen. Gjennom kunnskap, forskning og innovasjon må det skapes mange nye jobber med høy verdiskaping. Vårt nye arbeidsliv må være grønt, smart og nyskapende. Norsk næringsliv har gode muligheter til å bli vinnere i nye, store markeder… Norge trenger flere ben å stå på økonomisk, slik at vi reduserer vår klimarisiko.»
Erklæringens omtale av satsingen på hav kan ses i forlengelse av denne tenkningen og den nåværende regjeringens havstrategi:
«Regjeringen vil styrke Norges posisjon som en ledende havnasjon, sikre tilgang til eksportmarkeder, tiltrekke utenlandske investeringer til Norge og posisjonere Norge som en ledende nasjon for forskning og innovasjon.»
Innovasjon sentralt
Det er generelt et klart fokus på innovasjon i erklæringen:
«Kunnskap, forskning og innovasjon er avgjørende for å skape nye jobber med høy verdiskaping. Gode kompetansemiljøer og systemer for å stimulere til forskning og innovasjon øker konkurransekraften for norsk næringsliv og gjør det mer attraktivt å etablere næringsvirksomhet i Norge. Innovasjonsaktiviteten i norsk næringsliv foregår både i eksisterende bedrifter som knoppskyting og gjennom rene nyetableringer. Regjeringen har som mål at Norge skal være et innovativt land, og vil styrke satsingen på næringsrettet forskning og innovasjon.»
I forlengelse av dette legger partiene opp til en økt satsing på samarbeid mellom næringslivet, akademia, innovasjons- og forskningsmiljøer.
Både landsdekkende og regionale virkemidler er med
Jeg finner klare spor av Nærings- og fiskeridepartementets tenkning omkring virkemidler for forskning- og innovasjon.
Departementets fokus på næringsnøytrale og landsdekkene virkemidler er med:
«- Prioritere de næringspolitiske virkemidlene som har høyest innovasjonsgrad og effektivitet.
– Videreføre satsingen på de brede landsdekkende ordningene.»
Men Kommunal- og moderniseringsdepartementets folk får også sitt:
«- Legge til rette for næringsklynger som drivkraft for innovasjon.»
Innovasjon i og for offentlig sektor
Det legges også vekt på digitalisering og innovasjon i offentlig sektor:
» Offentlig sektor må forenkles og mer makt må komme tilbake til innbyggerne. Arbeidet med innovasjon i offentlig sektor må forsterkes. Tempoet i digitaliseringen av offentlig sektor skal øke ytterligere og samarbeidet med privat sektor forsterkes slik at vi skaper en enklere hverdag.»
Erklæringen kommer også inn på behovet for digitalt kompetente elever og studenter:
«Arbeidet i skolen og i høyere utdanning må forberede elever og studenter på en digital fremtid. Lover og reguleringer må tilpasses digitale løsninger.»
Offentlige innkjøp skal bidra til innovasjon og miljøvennlige løsninger, gjennom for eksempel anbudskrav og utviklingskontrakter.
Høyere utdanning
Omtalen av høyere utdanning har et sterkt utdanningsfokus, og åpner faktisk med en referanse til arbeidslivets og næringslivets kunnskapsbehov:
«Et godt utdanningssystem er en forutsetning for et velfungerende arbeids- og næringsliv. Regjeringen vil øke investeringene i universiteter og høyskoler, og satse på kunnskap og forskning.»
Det kommer et klart signal om strategisk prioritering i universitets- og høgskolepolitikken:
«Som et lite land må vi satse på å utvikle noen fagmiljøer til å bli verdensledende, samtidig som vi satser på forskning og utvikling der hvor vi har særlige fortrinn og behov. Regjeringen mener undervisningskvaliteten i høyere utdanning må styrkes. Det må lønne seg å være en god underviser i akademia.»
Om dette reflekterer et økt fokus på direkte samfunnsrelevans på bekostning av institusjonenes og forskernes egne interesser gjenstår å se.