Mange universitets- og høyskoleansatte finansierer deler av sin forskning med midler fra EU og andre utenlandske kilder. Omtrent like mange mottar støtte fra EU som fra andre kilder, men forskjellene mellom fagområdene er store. EUs relative betydning for finansieringen av norsk forskning fra utenlandske kilder har økt kraftig.
SVEIN KYVIK, FORSKER, NIFU
svein.kyvik@nifu.no
Totalt sett oppgav 18 prosent av norske universitets- og høyskoleansatte at de mottok forskningsmidler fra utlandet i femårsperioden 2008-2012. Denne andelen var høyest ved de gamle universitetene (i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø) (26 prosent) og lavest ved de statlige høyskolene (9 prosent). Dette viser en spørreundersøkelse blant det faste fagpersonalet i 2013. Vi har ingen oversikt over hvor store midler det her dreier seg om, men antar at beløpene varierer svært mye mellom enkeltindivider. Omtrent like mange fikk midler fra EU-programmer (ca. 10 prosent) som fra andre utenlandske finansieringskilder. Ved de gamle universitetene fikk like mange (15 prosent) støtte fra EU som fra andre kilder.
Det var imidlertid store fagforskjeller i utenlandsk forskningsfinansiering ved de gamle universitetene (se figur). Mens 40 prosent av de fast ansatte i naturvitenskap og teknologi mottok forskningsmidler fra utlandet i perioden 2008-2012, gjaldt dette for drøyt 20 prosent i medisin og samfunnsvitenskap og under 20 prosent i humaniora. Det er også store forskjeller mellom fagområdene med hensyn til den relative betydningen av EU-programmer og andre utenlandske finansieringskilder. Særlig i teknologiske fag er EU-finansiering av stor betydning; dobbelt så mange mottok EU-midler (30 prosent) som midler fra andre kilder. Også i naturvitenskapelige fag er EU-midlene viktigst, mens forholdet mellom EU-finansiering og andre utenlandske midler er omtrent likt i medisin og samfunnsvitenskap. I humaniora, derimot, mottar bare et fåtall universitetsansatte midler fra EU-programmene.
Data om universitets- og høyskoleansattes forskningsfinansiering fra utlandet er hentet fra Svein Kyvik og Jannecke Wiers-Jenssen: Internasjonalisering av norsk høyere utdanning. NIFU Arbeidsnotat 2/2014.
