I mai 2013 behandlet Verdens helseorganisasjon (WHO) en rapport som foreslår et nytt forskningsog innovasjonssystem for å dekke globale helsebehov (se Forskningspolitikk nr. 4, 2012). Medlemslandene vedtok en resolusjon som muliggjør alternative forsknings- og finansieringsmekanismer for å sikre utvikling av og tilgang til helseteknologi rettet mot disse helsebehovene.
JOHANNE HELENE IVERSEN, STUDENT, DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I BERGEN
jiversen@hsph.harvard.edu
KRISTINE HUSØY ONARHEIM, STUDENT, DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I BERGEN
onarheim@hsph.harvard.edu
Det er en kjent markedssvikt i forskningsog innovasjonssystemet for medisiner og helseteknologi som fører til at det ikke investeres tilstrekkelig i forskning og utvikling (FoU) rettet mot fattiges helsebehov. En slik global utfordring kjennetegnes ved at den er felles for alle mennesker i alle land og må løses gjennom felles handling og internasjonalt samarbeid. En WHO-oppnevnt ekspertgruppe anbefalte å styrke monitorering, koordinering og finansiering av helseforskning i tråd med globale helsebehov (Forskningspolitikk nr. 4, 2012). De foreslo at det opprettes et koordinerende organ og en felles finansieringsordning som medlemsland kan bidra til, og at dette iverksettes gjennom en bindende konvensjon. I tillegg anbefaler rapporten bruk av åpne innovasjonsmodeller og nye insentiveringsmekanismer som skiller dette innovasjonsmarkedet fra vanlige markeder for produksjon og salg.
I mellomstatlige forhandlinger i 2012 ble det utarbeidet et resolusjonsforslag som foreslo at medlemsland skulle øke egenkapasitet og fremme koordinering av FoU. WHOs sekretariat skulle opprette et globalt helseforskningsobservatorium for monitorering av FoU og fasilitere gjennomføring av demonstrasjonsprosjekter for de foreslåtte modellene. Implementering og finansiering ble lite omtalt, og aktører i sivilsamfunn og akademia bekymret seg for at en lite bindende og fragmentert resolusjon ville føre til manglende oppfølging. Det var derfor knyttet stor spenning til om forslaget til resolusjon ville bli vedtatt uendret, forsterket eller forkastet på Verdens helseforsamling i mai i år. Flere land, bl.a. Norge, etterlyste konkret oppfølging av resolusjonen, mens sør-amerikanske land pekte på konvensjon som beste løsning. USA hadde så langt, liksom flere EU-land, vært lunken til deler av rapporten, men overrasket ved å ta lederskap og foreslo et vedtakspunkt for å fremskynde prosessen og implementere demonstrasjons-prosjekter. USAs forslag om et rådgivende møte i løpet av 2013 ble videreutviklet i forhandlinger ledet av Sør-Afrika, og det ble enstemmig vedtatt sammen med resolusjonen.
Disse spørsmålene har vært politisk betente, bl.a. fordi de er knyttet til immaterielle rettigheter og handelspolitikk, og prosessen forut for dette vedtaket har tatt tiår. Selv om mange er nøkterne med hensyn til resolusjonens betydning, ser flere på dette som et gjennombrudd for utviklingen i retning av et mer koordinert FoU-system som prioriterer globale helsebehov. Det vil imidlertid kreve at medlemsland og WHO følger opp med handling.
Regjeringen fastslår i forskningsmeldingen at globale utfordringer innenfor bl.a. helse er ett av de sentrale forskningspolitiske målene. Norge har i WHO-forhandlingene vært tydelige på at innsatsen for å utvikle medisiner og ny teknologi for fattiges helsebehov må styrkes, og har uttalt at Norge har som ambisjon å nå investeringsmålsettingen fremmet av ekspertgruppen. Det vil kunne skje gjennom investeringer i forskningssystemet hjemme og gjennom bidrag til felles globale prosjekter. Regjeringen har signalisert at denne veksten allerede har startet. Samtidig er det også viktig å sikre bredere forskning til helsesystem i utviklingsland, og en balansert vekst må kobles til kapasitetsbygging i disse landene.
Et sterkere fellesansvar blant land, gjennom WHO-koordinerte mekanismer, vil være et bidrag til å styrke det multilaterale systemet. Det hevdes at WHO har tapt sin rolle som overordnet helseorgan, og at aktører som Gates og multinasjonale selskaper får stadig mer innflytelse på den globale helseagendaen der egeninteresser trumfer fellesinteresser. Det ferske resolusjonsvedtaket gir land mulighet til å ta et første steg mot et paradigmeskifte som kan bidra til å løse globale utfordringer.
Forfatterne deltok på Verdens helseforsamling som representanter for Universities Allied for Essential Medicines (UAEM).
