Etter å ha vært redaktør for 36 nummer og over 150 artikler har Egil Kallerud takket av som redaktør for bladet Forskningspolitikk. Gjennom sin redaktørperiode har Egil Kallerud vært en av de virkelig betydningsfulle og innflytelsesrike analytikerne på feltet.
Av Sveinung Skule, direktør, NIFU
& Espen Solberg, forskningsleder, NIFU
«Langtidsplan for selvvalgt innlåsing: Langtidsplanen for 2014–2023 gjør norsk forskningspolitikks de facto stø kurs-linje eksplisitt og til gjeldende politikk minst fram til 2023. Men planen er i innhold diffus og uforpliktende om sine fleste hovedprioriteringer og konkret og forutsigelig om et fåtall langtidsbudsjettliknende punkter uten tverrsektoriell rekkevidde. Denne sementeringen av stø kurs-linjen i norsk forskningspolitikk kan på uheldig vis bidra til å begrense videre diskusjoner om innretningen av forskningspolitikk for omstilling.»
Slik uttrykte avtroppende redaktør Egil Kallerud seg i sitt avskjedsforedrag om hovedtrender i norsk forskningspolitikk de siste 20 år.
Utsagnet er typisk for Egils redaktørgjerning fra 2008 fram til i høst: Skarpt analysert og formulert, med blikk for de lange linjene, og med tydelig utgangspunkt i forskningens samfunnsoppdrag, i dette tilfellet forskningens potensielle bidrag til en mer radikal omstilling av økonomi og samfunn enn den vi har sett de siste 20 år.
Blikket for de lange linjene, den markante stemmen og de skarpe analysene av virkemidler og organisering av norsk forskningspolitikk har kjennetegnet Egils faglige liv og virke lenge før han ble redaktør.
Fra hans første jobb i forskningspolitikkens tjeneste, som utreder i Rådet for humanistisk forskning (en av de fem forgjengerne til dagens Forskningsråd), via NAVF og til jobbene som forsker og seksjonsleder for studier av forskning ved NIFU, har Egil konsekvent bidratt med klargjørende dybdeanalyser, internasjonalt utsyn og historisk perspektiv på dagens forskningspolitikk.
Forskningens rolle i å løse samfunnsutfordringer har vært et av gjennomgangstemaene i Egils analyser, lenge før utfordringsdrevet forskning ble et moteord. Og nettopp moteord er noe Egil alltid har vært en mester i å avkle og utfordre. På et felt hvor politisk etablerte visjoner og megatrender lett blir stående som sannheter, har Egil hatt innsikten og motet til å rokke ved mytene, riste i begrepene og bringe diskusjonen inn mot det reelle innholdet.
Ressursmål, skatteinsentiver og EUs programerklæringer er eksempler på temaer som Egil har reist diskusjon rundt. «Ut av vekstmålets skygge» het en av Kalleruds artikler fra 2007, en av mange artikler om svakhetene ved 3-prosentmålet. Uttrykket ble senere brukt aktivt i presentasjonen av Forskningsmeldingen fra 2009. Mang en forskningspolitiker og -byråkrat har derfor brukt Egils ledere som en lakmustest på om nye forslag holder vann.
Samtidig har Egil hele veien vist en grunnleggende respekt og anerkjennelse for politikernes rolle, og at forskningspolitikk faktisk er politikk – ikke et felt hvor man rasjonelt kan kalkulere seg fram til de beste løsningene. Også det er en viktig påminnelse i en tid hvor mye handler om effektmålinger og «styrking av virkemidler som virker».
36 nummer som redaktør og over 150 artikler har det blitt i bladet Forskningspolitikk. Det var ingen enkel oppgave å overta et fagblad som var så til de grader knyttet til bladets markante grunnlegger Hans Skoie. Men på sin mer stillfarne måte har Kallerud videreført arven med glans og befestet bladet som en sentral arena for innsiktsfull debatt om forsknings- og innovasjonspolitikk.
Gjennom sin redaktørperiode har Egil Kallerud avgjort vært en av de virkelig betydningsfulle og innflytelsesrike analytikerne på feltet. Heldigvis vil han fortsatt bidra med analyser og kommentarer, selv om stafettpinnen for bladet nå gis videre til Per M. Koch.
Vi avslutter med noen ord NAVFs administrerende direktør Narve Bjørgo brukte for å beskrive Egil Kallerud i 1992 – og som vi slutter oss helt til:
«Hans store styrke ligger i en dyptpløyende teoretisk og praktisk innsikt i norsk og internasjonal forskningspolitikk, kombinert med en frapperende evne til å gjøre denne innsikt handlingsorientert for et forskningsråds dagsorden. Hans evne til å aktualisere forskningspolitisk kunnskap og innsikt gjør ham til en ener på dette området i det samlede norske forskningssystemet.»
Hovedbilde: Egil Kallerud (Tegning av Lars Fiske)