Forskning

Stadig flere innvandrere i norsk forskning

Av de i alt 32 000 forskere og faglig personale som i 2014 var ansatt ved norske universiteter og høgskoler, institutter og universitetssykehus, var om lag 25 prosent innvandrere og etterkommere etter innvandrere. Andelen innvandrere var høyest ved universiteter og høgskoler, 27 prosent. Figuren viser at andelen innvandrere ved disse institusjonene er klart størst i postdoktor- og forskerstillinger samt i stipendiat-/vit.ass.- stillinger. Men andelen har økt i alle stillingsgrupper mellom 2007 og 2014.

HEBE GUNNES, SENIORRÅDGIVER, NIFU
hebe.gunnes@nifu.no

Ved universitetene og høgskolene hadde i 2007 omtrent en tredjedel av postdoktorene og forskerne på prosjekt innvandrerbakgrunn. I 2010 hadde andelen økt til 39 prosent, og i 2014 var den på hele 49 prosent. De tilsvarende tallene for stipendiater og vit.ass. var henholdsvis 25, 36 og 40 prosent. Professorer med innvandrerbakgrunn utgjorde 20 prosent i 2007, mot 23 prosent i 2014. Samtidig økte andelen innvandrere blant førsteamanuenser og førstelektorer fra 15 prosent i 2007 til 20 prosent sju år senere. I det øvrige faste, faglige personalet, herunder universitets- og høgskolelektorer, amanuenser, spesialstillinger og faglige ledere, har andelen innvandrere og etterkommere etter innvandrere ikke vokst nevneverdig. Veksten er noe høyere for det teknisk-administrative personalet, her har andelen økt fra sju til 12 prosent fra 2007 til 2014.