• Hjem
    • Kontakt oss
  • Login
  • Facebook
  • Twitter
  • RSS

Forskningspolitikk

Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innvasjon

  • Hjem
  • Om Forskningspolitikk
  • Redaksjon
  • Tidligere utgaver
  • SKRIV I FORSKNINGSPOLITIKK

Abonner pa Forskningspolitikk

You are here:

  • Forskningspolitikk > Forskningspolitikk > STIM-EU-ordningen bidrar til å nå regjeringens forskningsmål

STIM-EU-ordningen bidrar til å nå regjeringens forskningsmål
June 19th, 2017

Ketil-Rønning

STIM-EU-ordningen for støtte til norske forskningsinstitutters deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 fungerer etter hensikten og bidrar til at regjeringens mål for økt deltakelse i programmet oppfylles, viser tall som Forskningsrådet presenterer i denne artikkelen. Ordningen fremmer norske institutter internasjonalt og bidrar til at instituttene svarer på langtidsplanens mål om å løse store samfunnsutfordringer. STIM-EU fremmer dermed både faglig kvalitet og relevans.

KETIL RØNNING, SENIORRÅDGIVER, NORGES FORSKNINGSRÅD
kro@forskningsradet.no

I regjeringens hovedmålsettinger for norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning, innovasjon og teknologisk utvikling, Horisont 2020 (H2020), fremgår det at deltakelsen skal høyne kvaliteten på norsk forskning og innovasjon. Deltakelsen skal sørge for økt innovasjonsevne, verdiskaping og bærekraftig økonomisk utvikling. Norsk deltakelse i H2020 skal bidra til bedre velferd og en mer bærekraftig samfunnsutvikling og gjøre oss i stand til å håndtere store samfunnsutfordringer. Deltakelsen skal dessuten ha positive effekter på vår egen forsknings- og innovasjonssektor, både gjennom videre utvikling av politikk og virkemidler og gjennom nye samarbeidsmønstre på tvers av landegrenser, sektorer og fag.

Norge har en stor instituttsektor sammenliknet med de fleste andre europeiske land, og instituttene er svært viktige for å nå regjeringens hovedmål om internasjonal deltakelse. Regjeringens ambisjon er at 2 prosent av de konkurranseutsatte midlene i H2020 tilfaller norske aktører. I EUs 7. rammeprogram var den norske returandelen på 1,69 prosent. Den betydelige budsjettøkningen i H2020 gjør at den norske deltakelsen må øke med rundt 60 prosent for å nå returambisjonen.

Beregninger viser at instituttene får lav kostnadsdekning gjennom å delta i et H2020-prosjekt og dermed risikerer å tape penger på deltakelsen. Dette er alvorlig for norske institutter, fordi de har lav offentlig basisfinansiering sammenliknet med instituttsektoren i viktige konkurrentland. STIM-EU-ordningen stimulerer forskningsinstituttene til økt deltakelse i H2020.

 

Forskningspolitikk 2-2017_boks 20

 

God effekt
STIM-EU (se faktaboks) er resultatbasert og beregnes på grunnlag av instituttenes samlede finansiering i EU-prosjekter. Instituttene mottar STIM-EU-midler tilsvarende en tredjedel av det de mottar i EU-finansiering i H2020. Tildelingen av midler skjer uten at instituttene må sende egen søknad. Det er estimert at de samlede kostnadene for STIM-EU vil beløpe seg til 1,37 mrd. kroner i løpet av programperioden, gitt at instituttenes deltakelser øker med 60 prosent. I løpet av de første tre årene av H2020 har instituttene 288 deltakelser i prosjekter som har fått innvilget til sammen 119 mill. euro (1,1 mrd. kroner) i støtte fra EU, og dermed utløst midler fra STIM-EU-ordningen.

Tall fra de første tre årene av H2020 viser at STIM-EU har god effekt på flere områder. Instituttene har en betydelig aktivitet i H2020-programmene «Food», «Environment» og «Infra». Disse prosjektene svarer i stor grad på regjeringens mål om økt verdiskaping og innovasjon innenfor næringer knyttet til havet, kysten og kontinentalsokkelen og mål om omstilling til grønn vekst og produksjon av sunn og trygg mat. Det omfatter forvaltning av økoressurser i havområdene og målet om rent hav og sunn og trygg sjømat. Instituttenes deltakelse i «Food» retter seg også i stor grad mot bioøkonomi og landbasert matproduksjon. Instituttenes deltakelse i programmene «Environment», «Energy» og «Infra» svarer også på langtidsplanens mål for klima, miljø og miljøvennlig energi. Instituttene henter mest støtte for sin deltakelse i ICT-programmet, og sammen med programmene «Nanotechnologies», «Advanced Materials», «Advanced Manufacturing and Processing» og «Biotechnology» bidrar disse prosjektene med forskning som gir ny teknologisk innsikt, og svarer på langtidsplanens mål om muliggjørende teknologier.

Alle grupper av institutter deltar i H2020, men det er de teknisk-industrielle instituttene som har størst EU-deltakelse, og særlig innenfor programmene «ICT», «Energy» og «Transport». Stiftelsen SINTEF er den største norske aktøren i H2020. Sammen med resten av de teknisk-industrielle instituttene har de mottatt mer enn halvparten av instituttenes EU-støtte hittil.

STIM-EU bidrar til å nå målene i langtidsplanen
I regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning er STIM-EU begrunnet ut fra mål om verdensledende norske forskningsinstitusjoner. Økt internasjonalisering av norske forskningsinstitutter vil skape flere verdensledende fagmiljøer. Etter tre år i H2020 ser man at en betydelig del av støtten er gitt for deltakelse i EU-prosjekter som skal løse konkrete næringsmessige og samfunnsmessige utfordringer. Disse svarer i stor grad til langtidsplanens mål om å løse de store samfunnsutfordringene. Den samlede støtten fra ordningen til norske institutter disse årene er 382 mill. kroner. 19 mill. kroner er støtte til et etterslep av 40 prosjektdeltakelser fra 7. rammeprogram, mens de resterende 363 mill. kroner er støtte for instituttenes deltakelse i alle delene av H2020. Av de 363 mill. kronene i STIM-EU-støtte hittil er 85 prosent gitt på bakgrunn av instituttenes deltakelse i pilarene for industrielt lederskap og samfunnsutfordringer og 15 prosent med bakgrunn i deltakelse i pilaren for fremragende forskning. STIM-EU svarer altså på flere av målsettingene i langtidsplanen.

 Forskningspolitikk 2-2017_fig. 21

 

 

Forskningspolitikk 2-2017_boks 21

 

 

B

Print

Print Friendly Version of this pagePrint Get a PDF version of this webpagePDF

recommend to friends

Related Posts

Intervju med Mats Benner: - Endringer må komme innenfra
Mer om 21-strategiene: Ja, noe sånt må vi ha!
Statligt stöd till företags-FoU: hur kontroversiellt är det?
Svenska universitetsstyrelser och politisk styrning – 40 års erfarenheter

Forfatter
 
  • Søk i Forskningspolitikks nettsted

  • Forskningspolitikk 1-2018_forside_283x377

     

     

     

     

     

     

     

     

     



    Last ned siste utgave (PDF)

  • Innholdsfortegnelse nr: 1/2018

  • Abonner på epost-oppdatering!


    Klikk her hvis du vil abonnere på papirutgaven
  • Tweets by Fpolitikk
  • Populære artikler

  • To Think About the Future in a Changing World  – An Interview with Riel Miller To Think About the Future in a Changing World – A... 74 views | posted on 03/01/2018
  • Styreleder i Innovasjon Norge går av. Styremedlemmer vil skifte ut Anita Krohn Traaseth. Styreleder i Innovasjon Norge går av. Styremedlemm... 59 views | posted on 03/05/2018
  • Finansministeren får kritikk av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite vedrørende SSB-saken Finansministeren får kritikk av Stortingets kontro... 47 views | posted on 03/21/2018
  • Ser vi en økende interesse for sosialt entreprenørskap i Norge? Ser vi en økende interesse for sosialt entreprenør... 47 views | posted on 02/27/2018
  • Siste nytt fra Forskningspolitikk, mars 2018 Siste nytt fra Forskningspolitikk, mars 2018 46 views | posted on 03/23/2018
  • Hvor blir det av forskningspolitikken i det nye Kunnskapsdepartementet? Vi spør departementsråden. Hvor blir det av forskningspolitikken i det nye Ku... 43 views | posted on 02/28/2018
  • Kommunal- og moderniseringsministeren ber om innspill til stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor Kommunal- og moderniseringsministeren ber om innsp... 38 views | posted on 03/20/2018
  • Tidsskriftrøverne – hvordan kan vi sette vitenskapen fri i tellekantenes og informasjonsteknologiens tid? Tidsskriftrøverne – hvordan kan vi sette vitenskap... 37 views | posted on 03/02/2018
  • Forskningen må ta kommunikasjon på alvor Forskningen må ta kommunikasjon på alvor 29 views | posted on 12/04/2017
  • Innovasjon i offentlig sektor er blitt et selvfølgelig tema Innovasjon i offentlig sektor er blitt et selvfølg... 25 views | posted on 01/18/2018
  • To Think About the Future in a Changing World  – An Interview with Riel Miller To Think About the Future in a Changing World – A... 20 views | posted on 03/01/2018
  • Er det lønnsomt å ta doktorgrad i teknisk-naturvitenskapelige fag? Er det lønnsomt å ta doktorgrad i teknisk-naturvit... 19 views | posted on 09/27/2011
  • Forskningspolitikk
    BACK TO TOP

    Forskningspolitikk
    Uavhengig fagblad for politikk for forskning, høyere utdanning og innovasjon
    Utgis av NIFU, Postboks 2518 Tøyen, 0608 Oslo.
    Besøksadresse:
    Økernveien 9, 0653 Oslo,
    Tlf: (+47) 22 59 51 00, Faks: (+47) 22 59 51 01,
    Epost: fpol@nifu.no

    • Facebook
    • Twitter
    • RSS

    © 2017 Forskningspolitikk. All rights reserved.