NIFU, ved Egil Kallerud og Bo Sarpebakken, har publisert sin analyse av forskning og høyere utdanning i budsjettproposisjonen for 2019.
Av Per Koch, Forskningspolitikk
Her er hovedpunktene i statsbudsjettanalysen (tekst fra rapporten i kursiv):
De samlede bevilgningene i Prop. 1 S (2018-2019) til forskning og utviklingsarbeid (FoU) er anslått til 37,1 mrd. kr. Det er 1,4 mrd. kr mer enn i vedtatt budsjett 2018. Det gir en nominell vekst på 4 prosent og en realvekst på 1,2 prosent.
Ettersom vi hadde en realvekst på oppunder 5 prosent per år i perioden 2013 til 2017, er det vel riktig å si at den nye nøkternheten som følger med nedgangen i skatteinntektene fra olje- og gassindustrien nå også har nådd forskningspolitikken.
Vi så en lignende nedgang på fjorårets budsjett. Dette burde ikke komme som en overraskelse, gitt frykten for at man om ikke lenge ikke vil klare å dekke de offentlige utgiftene til helse og velferd. Alle politikkområder er nå satt under press, med krav om effektivisering og kutt. Det som er overraskende er vel snarere at vi så lenge har hatt så sterke økninger i det offentliges FoU-investeringer.
FoU-bevilgningenes andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) er for 2019 anslått til 1,02 prosent. Det er litt opp fra 2018 (1,01 prosent), men betydelig lavere enn i 2016 og 2017 (1,06 prosent).
Målsettinger basert på BNP-andeler er problematiske av en rekke årsaker, herunder faren for at variasjoner i BNP kan gjøre målet vanskeligere å nå.
Regjeringen oppfyller imidlertid fortsatt målet om at det offentlige skal bruke 1 prosent av BNP på forskning og utvikling. Om dette er den riktige kalibreringen for det offentliges FoU-innsats er ikke dokumentert, men målet har virket politisk mobiliserende.
Regjeringen har i egen melding til Stortinget lagt fram en revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Bevilgninger knyttet til tre nye tallfestede opptrappingsplaner for perioden 2019-2023 øker med i alt 481 mill. kr (teknologiløft, 260 mill. kr; økt FoU for omstilling og fornying i næringslivet, 136 mill. kr; kvalitet i høyere utdanning, 85 mill. kr). Det er en samlet vekst på 1,2 mrd. kr i bevilgninger knyttet til langtidsplanen som helhet.
Av prioriteringene i ny langtidsplan er det særlig næringslivsrettede poster/formål under Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne og Muliggjørende og industrielle teknologier som vokser mest.
I utgangspunktet dokumenterer disse tallene en vilje til å følge opp den kunnskapspolitiske analysen i langtidsplanen, herunder behovet for å rette mer av innsatsen mot globale og sosiale utfordringer som dem nevnt i FNs bærekraftsmål. De reflekterer det statsministeren har vist til gjentatte ganger, nemlig nødvendigheten av en omstilling av norsk økonomi som sikrer oss nye eksportinntekter som kan erstatte dem fra olje og gass.
Men det ser ut som om vi her står overfor en justering av eksisterende investeringsprofil, snarere enn etableringen av mange nye, store, strategiske satsinger rettet mot de utfordringene som er nevnt i langtidsplanen.
Det er ikke noe galt i å ta med allerede eksisterende satsinger i utkvitteringen av hva regjeringen gjør på de ulike områdene, men når totalveksten er på bare 1,2 prosent, er det vanskelig å se at langtidsplanen – i budsjettet for 2019 – har ført til et betydelig løft i satsingen på FoU for store utfordringer. Til sammenligning førte 2014-utgaven av planen til betydelig vekst i perioden 2015 – 2018.
Mer enn en tredjedel av samlet LTP-vekst gjelder bygg.
Investeringer i bygg er en investering i fremtidig forskning og innovasjon og i så måte i tråd med langtidsplanens ønske om å bidra til omstilling og problemløsning på lang sikt.
På kortere sikt vil ikke disse investeringene bidra til å hjelpe forskerne i deres hverdag og noen av dem vil nok derfor lure på hvor det blir av de bebudede satsingene.
Forskningspolitikk kommer tilbake med en analyse av langtidsplanen i desember-nummeret.
Last ned statsbudsjettanalysen for 2019 her.
Illustrasjon: siraanamwong