Finansministeren får kritikk av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite vedrørende SSB-saken

Kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget har lagt frem sin innstilling om omorganiseringen i SSB. Innstillingen inneholder sterk kritikk av finansminister Siv Jensens håndtering av saken, men ser helt bort fra forskningspolitiske problemstillinger.

*Finansminister Siv Jensen får kritikk av Stortingets kontrollkomite (foto Tore Sætre CC)*

Av Per M. Koch, Forskningspolitikk

Komiteens flertall går i liten grad inn på statsrådens holdning til hvordan SSB bør organiseres. Det er håndteringen av saken de er opptatt av.

Kritikken går primært på mangelen på skriftlig dokumentasjon fra sentrale møter.

I tillegg hevder flertallet at daværende SSB-direktør Christine Meyer ble kastet på en kritikkverdig måte.

Gitt den enorme oppmerksomheten SSB-saken hadde i media i fjor, føles det litt som om dette er som berget som fødte en mus.

Bakgrunnen

Christine Meyer ble administrerende direktør for Statistisk sentralbyrå i 2015, og konflikten med finansministeren har primært vært grunnet i hva slags rolle forskningsvirksomheten i SSB skal spille.

I 2016 bestemte Meyer seg for å sette ned et eget internt utvalg som skulle se på forskningen – ledet av fagdirektør Torstein Bye.

Samme år satte regjeringen ned et statistikklovutvalg som fikk i oppgave å vurdere statistikkloven og SSBs virksomhet. Dette utvalget la frem sin innstilling denne uken. Begge utvalgene har konkludert med at SSB bør ha en egen forskningsavdeling.

Finansdepartementets bekymring

Bye-utvalget leverte sin innstilling 5. januar i fjor. Det foreslo å redusere antallet ansatte i Forskningsavdelingen, noe som ville medføre at mange ville måtte flyttes over i en annen avdeling – til en ny analyseavdeling eller en av statistikkavdelingene.

Meyer fulgte opp med å varsle overflytting av ansatte fra Forskningsavdelingen til statistikkavdelingene.

Det likte Finansdepartementet dårlig. Departementet var blant annet redd for at grepet ville svekke kvaliteten på leveranser til Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

Det var også redd for at SSB ikke lenger ville være i stand til å utvikle og bruke de samfunnsøkonomiske modellene både departementet og partene i arbeidslivet har gjort bruk av (slike som DEMEC og MOSART).

Finansdepartementet var videre bekymret over at fokuset på høy vitenskapelig kvalitet – definert av både Bye-utvalget og Meyer – om mer publisering i prestisjetunge internasjonale fagtidsskrifter – ville svekke formidlingen til norske brukere.

Departementet ønsket også en klarere avgrensing av hva slags forskning SSB burde drive med og skrev i tildelingsbrevet av 13. januar 2017 at «Forskningsavdelingen i SSB bør konsentrere seg om økonomiske problemstillinger, herunder modellbaserte analyser av norsk økonomi.»

Kort sagt: Departementet var redd for at deres egen institusjon, SSB, ikke lenger ville være i stand til å løse departementets sentrale behov. Her stod de makroøkonomiske modellene helt sentralt.

«Finansministeren benyttet ikke instruksjon for å stanse prosessen, men erklærte mistillit mot administrerende direktør, en reaksjonsform statsråden selv vedgår i svarbrev er utenfor hennes myndighet. Videre er det mer i dokumentasjonen som tyder på at Finansdepartementet var en pådriver for omorganisering før ny statistikklov, enn skeptisk og advarende, slik finansministeren hevder.» (Komiteens flertall)

Nedbemanningen truer modellene

Bekymringen over at SSB ville svikte kjerneoppgaver ble delt av sjeføkonomene i LO og NHO, som i Stortings-høringen sa mye av det samme som departementet. Nedbemanningen i Forskningsavdelingen ville føre til at nøkkelpersoner som jobbet med modellene, ville flyttes ut av avdelingen, mens arbeidet med modellene forble der. Det var ingen planer om å ansette nye folk som kunne erstatte denne ekspertisen.

Nedbemanningen berørte også «innvandrerregnskapets far», Erling Holmøy, som etter de nye reglene ikke lenger var kvalifisert til å jobbe i Forskningsavdelingen. Dette var et hett tema i avisene i fjor, men komiteen skriver relativt lite om dette i innstillingen. Det kan tyde på at de ikke har funnet bevis for at det var dette som motiverte Siv Jensen.

Finansministeren fortalte komiteen at hun til slutt ba SSB om å utsette omorganiseringen av SSB til etter at statistikklovutvalget hadde lagt frem sin innstilling og forslagene hadde vært på høring.

Komiteen er ikke uenig i denne konklusjonen. Det er måten dette grepet ble kommunisert på som irriterer flertallet i komiteen.

Komiteens merknader

Kritikken mot finansministeren dreier seg ikke om hva slags oppgaver SSB skal ha på forskningssiden eller hvordan dette arbeidet skal organiseres. Kritikken går på forholdet mellom minister og SSB-leder og om byråets faglige uavhengighet er ivaretatt.

Flertallet i komiteen (unntatt H og FrP) kritiserer spesielt mangelen på formelle referater:

«Komiteen vil understreke betydningen av at det lages utførlige referater hvor styringssignaler fremgår. Dette er viktig både for mottaker av styringssignalene og for kontrollorganene som skal etterprøve at forvaltningen følger opp de pålegg som gis.»

Flertallet viser til at kontrollorganene skal kunne etterprøve at forvaltningen følger opp de pålegg som gis, og at det er viktig å kunne dokumentere at «man ikke har prøvd å politisere byråets arbeid. «

Når ba finansministeren Meyer om å vente?

Komiteens flertall går også ut mot finansministerens påstand om at hun hadde bedt Meyer om at hun skulle vente til etter at Statistikklovutvalget la frem sin innstilling før omorganiseringen ble gjennomført.

Flertallet mener at det er dokumentert at Finansdepartementet hadde støttet tanken om at omorganiseringen skulle skje før statistikklovutvalget var ferdig. Høyres og Fremskrittspartiets medlemmer argumenterer for at grunnen til at finansministeren ventet med å be om en slik utsettelse var at hennes tilbakemeldinger vedrørende sikringen av sentrale arbeidsoppgaver ikke ble fulgt opp.

Hele komiteen er likevel enig om at det var riktig å stoppe omstillingsprosessen den 10. november 2017. Komiteens flertall (unntatt H, FrP og KrF) understeker imidlertid at formålet med kontrollsaken og høringen handler om håndteringen av omorganiseringen i SSB, ikke omorganiseringen i seg selv.

*Komiteen kritiserer ekspedisjonssjef Amund Holmsens håndtering av kommunikasjonen med SSB (Foto: Rune Kongsro)*

Uklar styringsdialog

Flertallet kritiserer både finansministeren og Meyer for manglende kontakt mellom styret og departementet. Det viser blant annet til at Meyer sendte et notat fra styreleder over til Finansdepartementet ved ekspedisjonssjef Amund Holmsen for vurdering uten å informere styreleder.

Komiteens flertall (unntatt H og FrP) viser også til at Holmsen i en rekke sammenhenger direkte har bidratt til å utforme Meyers svar til møtet med finansministeren.

Og som nevnt ovenfor, er flertallet lite fornøyd med det de kaller «manglende skriftlighet», herunder mangelen på referater fra sentrale møter mellom SSB og departementet.

Innvandrerregnskapet

Innvandrerregnskapsdebatten står ikke sentralt i komiteens innstilling. Flertallet er imidlertid lite fornøyd med at ekspedisjonssjef Holmsen antydet overfor Meyer at «det ville roe situasjonen i Finansdepartementet om du flytter Holmøy tilbake i Forskningsavdelingen». Flertallet mener dette går langt ut over den retten Finansdepartementet har til administrativ styring av SSB.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at Meyer ikke har klart å dokumentere at den egentlige grunnen til at hun ikke lenger hadde finansministerens støtte var knyttet til innvandringsstatistikken.

*Christine B. Meyers vektlegging av høy vitenskapelig kvalitet truet Finansdepartementets behov for forskning og analyse (foto: Tore Sætre CC)*

Ikke grunnlag for mistillit

Et annet flertall (unntatt H, Frp og KrF) viser til at finansministeren hadde mulighet for å instruere administrerende direktør Meyer, men at hun ikke benyttet seg av denne muligheten. I stedet uttrykte hun mistillit til Meyer – et virkemiddel hun ikke har grunnlag for å bruke.

Høyres og Fremskrittspartiets medlemmer understreker at SSBs faglige uavhengighet ikke har blitt utfordret i prosessen med omorganiseringen. Departementet kan instruere SSB om hvordan den delegerte myndigheten skal utøves, og i tillegg instruere i administrative spørsmål.

Konklusjonen

Konklusjonen til flertallet i komiteen, det vil si alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er følgende forslag til vedtak:

«Stortinget finner finansministerens embetsutøvelse ved behandling av sak om håndteringen av omorganiseringen i SSB kritikkverdig.»

Dette er ikke å regne som et mistillitsforslag.

Det virkelige problemet

Det er ingen grunn til å undervurdere betydningen av at flertallet i komiteen mener at finansministeren ikke har gitt samfunnet og Stortinget den informasjonen de har krav på ifølge loven. Statlig styring skal være transparent, slik at både Stortinget, pressen og samfunnet for øvrig kan være trygge på at institusjons- og etatsledere ikke presses til å gjøre noe som er i strid med regelverk og formål.

Allikevel kan det nå – etter måneder med krigsoverskrifter og høringer – synes som om det er relativt lite igjen av det som fra et forskningspolitisk ståsted er hovedutfordringen: Hvordan sikrer du faglig uavhengighet i en forskningsinstitusjon som er eid og kontollert av et departement?

Komiteen understreker i sin innstilling «betydningen av å ha klare retningslinjer for forholdet mellom Finansdepartementet og SSB, og at det er en felles forståelse av SSBs oppgaver og virksomhet for øvrig.»

Men dersom du ønsker å ha forskningsinstituttet SSB under samme tak som den statlige statistikkleverandøren SSB, hvordan utformer du da klare retningslinjer som sikrer forskernes frihet, samtidig som du respekterer statens behov for statistikk som kan brukes i hele samfunnet?

Samspill forskning og statistikk

Dette blir spesielt vanskelig fordi nesten alle parter – SSBs styre, Finansdepartementet, Bye-utvalget og statistikklovutvalget – legger så stor vekt på samspillet mellom SSB-forskerne og SSB-statistikerne.

Det er naturligvis helt riktig at samlokaliseringen av Forskningsavdelingen og statistikkavdelingene gir rom for gjensidig læring og metodeutvikling, men som SSB-saken har vist: Dette gjør det også svært vanskelig å skille de to oppgavene fra hverandre, prinsipielt og i praksis.

SSBs forskningsavdeling som Finansdepartementets forskningsinstitutt

En ekstra kompliserende faktor er at Finansdepartementet synes å se på SSBs forskningsavdeling som «sitt» forskningsinstitutt, en institusjon som skal levere den forskning og de analyser departementet trenger.

Finansdepartementet har naturligvis helt legitime behov for forskning og analyser. Deres bekymring for modellenes fremtid i det nye SSB synes også berettiget.

Det er likevel interessant å se hvordan departementet forlanger at Forskningsavdelingen bare skal se på økonomiske problemstillinger, «herunder modellbaserte analyser av norsk økonomi».

SSB driver faktisk med statistikkinnsamling og -analyse på områder som går ut over dette. Argumentet om samspill mellom forskere og statistikere burde jo tilsi at SSB forsket på alle disse områdene, men det ønsker departementet ikke, sannsynligvis fordi slik forskning ligger i utkanten av deres primære interesseområde.

Fristillingen av instituttsektoren

I løpet av 1980- og 90-tallet ble tilsvarende interessekonflikter løst gjennom den såkalte fristillingen av instituttsektoren. Offentlig eide institutter ble omgjort til stiftelser eller privateide aksjeselskaper som så skulle konkurrere om oppdrag på åpne markeder. Departementer og offentlige etater kunne så lyse ut oppdrag som disse og andre institusjoner kunne konkurrere om.

Slik er det også i dag. Basisbevilgninger skal riktignok sikre kunnskapsoppbygging på områder av vital interesse for samfunnet, men ingen av disse instituttene overlever uten å hente inn penger utenfra: fra bedrifter, offentlige institusjoner eller konkurransearenaer som Forskningsrådet.

Det kan finnes gode og legitime grunner for å gjøre det annerledes, men det er interessant å se hvordan nesten alle i denne debatten ignorerer denne problemstillingen. Statistikklovutvalget avviser tanken på en fristilling av SSBs forskningsavdeling ut fra SSB-interne argumenter, og vurderer ikke SSBs fremtid på et forskningspolitisk grunnlag.

I det hele tatt har forskningspolitikken vært fraværende i SSB-debatten. Det burde det kanskje være mulig å gjøre noe med.

Komiteen ber nemlig Finansdepartementet fremme en egen sak for Stortinget som gir grunnlag for en «bred demokratisk debatt om hvilke oppgaver SSB skal fylle i fremtiden». Dette betyr at spørsmålet om SSBs endelige organisering på ingen måte er over.

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i sak om håndteringen av omorganiseringen i SSB (Midlertidig)

Se også: «Statistikklovutvalget vil gi mer makt til SSB»

«SSB ønsker å være forvaltningsorgan og forskningsinstitutt på samme tid»

Kontroll- og konstitusjonskomiteens medlemmer: