Statsråden for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, avviser innføring av skolepenger i norsk høyere utdanning. Debatten om en mulig foretaksmodell for styring av norske universiteter og høgskoler tilspisser seg.
I Jeløya-erklæringen skriver de tre regjeringspartiene at regjeringen vil ta initiativ til «en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner».
Departementet har besluttet at en slik mulighetsstudie skal gjennomføres i tett dialog med sektoren. Dette har skapt debatt.
Noralv Eggestad, professor i offentlig politikk ved Høgskolen i Innlandet, skriver i Khrono at «Norske studenter må våkne til kamp for dette bestående systemet.» Han mener at det ikke er riktig at Kunnskapsdepartementet i dag detaljstyrer universitetene.
Det danske eksempelet
Han og andre viser til den danske reformen fra 2003/2004 der danske universitet ble foretak.
I Klassekampen skriver Dag Eivind Undheim Larsen om det danske eksemplet. Heine Andersen, professor emeritus ved Københavns Universitet, uttaler til avisen at organiseringen har vært en katastrofe for den akademiske friheten.
I Danmark har styrene eksternt styreflertall og ansetter rektor, som på sin side ansetter dekanene. Dekanene igjen ansetter lederne av de mange ulike instituttene.
«Vi har altså en hierarkisk ledelse ved våre universiteter som heller ikke er demokratisk valgt,» sier Andersen til Klassekampen.
Han mener det er problematisk å innføre en modell fra forretningslivet i den akademiske sektoren:
«Styret i et aksjeselskap velges av, og må stå til rette for, en generalforsamling, men slik er det ikke på universitetene. Her har vi en ledelse som må svare til et universitetsstyre med eksternt flertall og ikke trenger å stå til regnskap for sine beslutninger for andre på institusjonen eller for politikerne.»
Muligheten til å bygge opp kapital kan også føre til mer jakt på penger og en sterkere markedsdreining, mener Klassekampen.
Norsk studentunion har allerede bestemt seg og går imot foretaksmodellen. De frykter blant annet innføring av skolepenger.
Regjeringen har ikke bestemt seg
Nå må det understrekes at regjeringen ikke har bestemt seg for noe av dette. Det regjeringen har gjort er å varsle at den vil starte en prosess for å vurdere universitetenes og høgskolenes organisasjonsform.
Det er heller ikke slik at innføringen av en foretaksmodell med nødvendighet må føre til danske tilstander. I en statsforetaksmodell vil universitetene og høgskolene fortsatt være heleid av staten, og statsråden vil – gjennom det såkalte foretaksmøtet – være institusjonenes generalforsamling og dermed også øverste organ. Styret vil ikke, som Klassekampen antyder, være øverste organ.
Foretaksmøtet kan instruere institusjonen i alle saker. Statsråden og Kunnskapsdepartementet kan også naturligvis bruke andre verktøy for å styre institusjonene: tildelingsbrev og andre politiske føringer, oppdrag og gjennom lovverket. Om institusjonene får større eller mindre politisk eller akademisk frihet på denne måten, er med andre ord ikke gitt. Men de vil få større økonomisk frihet.
Ingen skolepenger
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø har kommet med en egen klargjøring til Klassekampen. Hun viser til at foretaksmodellen kun er en av flere modeller de ønsker å vurdere. Ingenting er avgjort.
Hun understreker videre at diskusjonen om skolepenger ikke har noe med saken å gjøre:
«Jeg har alltid vært imot skolepenger. Jeg var selv med på å hindre innføring av skolepenger for internasjonale studenter i forrige stortingsperiode, og gratis utdanning har alltid vært viktig for Venstre. Det er positivt med en god og åpen diskusjon om foretaksmodellen, men koblingen til skolepenger er et blindspor.»
Departementet har videre presentert visse viktige avgrensinger av mulighetsstudien i et brev datert 6. mars:
- Andre tilknytningsformer skal ikke innebære lavere tildelinger over statsbudsjettet.
- Alternative tilknytningsformer kan passe for noen, men ikke for andre. Det kan hende at bare noen av institusjonene eventuelt blir omorganisert.
- Statlige universiteter og høyskoler skal ikke gis en annen tilknytningsform dersom de ikke ønsker det selv.
Her er det med andre ord mye som fortsatt er uavklart.
Se også Uniforum: Slik vil universitene bli påvirket av å bli foretak og Khrono: Vil teste ut foretaksmodell for høyere utdanning