I dag diskuterer europeiske statsoverhoder og politikere EU-kommisjonens forslag til ny agenda for forskning og innovasjon i Sofia i Bulgaria. Forslaget innebærer en økt satsing på strategisk og problemorientert forskning og innovasjon.
Av Per Koch, Forskningspolitikk
Forslaget ble lagt frem i går i en såkalt kommunikasjon fra kommisjonen (COM 2018 306). Dokumentet bærer preg av de store utfordringene Europa står overfor i dag og ikke minst den usikkerheten og politiske ustabiliteten som følger av nye teknologier, politisk polarisering, økonomiske problemer og miljøutfordringer.
Over det hele svever Brexit, radikaliseringen i land som Polen og Ungarn og en svekket tro på EUs liberale og demokratiske prosjekt. Kommisjonen trenger desperat verktøy som kan brukes i møtet med disse politiske utfordringene.
Megatrendenes betydning
Kommisjonens visepresident Jyrki Katainen nevner spesielt megatrender som digitalisering og sirkulærøkonomien som utviklingstrekk som krever politiske svar. Han er også bekymret over at de europeiske forskningsmiljøene og bedriftene ikke klarer å gjøre om «kvalitet til suksess».
Carlos Moedas, kommisjonæren for forskning, vitenskap og innovasjon oppsummerer kommisjonens svar slik:
«Med økt internasjonal konkurranse, må Europa handle raskt når det gjelder forskning og innovasjon. De foreslåtte 100 milliardene euro til det neste europeiske rammeprogrammet vil representere en stor styrking. Men Europa trenger også å reformere støtten til radikal innovasjon gjennom et nytt europeisk innovasjonsråd, og gjenopprette forbindelsen med borgerne gjennom en misjonsdrevet tilnærming til forskning og innovasjon. Vi må sikre reguleringer for fremtidens behov og tiltrekke flere private investeringer, spesielt når det gjelder risikokapital.»
Teknologi som skjebne
Dokumentet tegner et bilde der forskning og innovasjon ikke bare vil kunne være med på å forbedre livene til mennesker i og utenfor Europa. Det presenterer også en virkelighetsforståelse der det ser ut som om man ikke har noe valg. Kommisjonen påpeker at innovasjon ikke bare byr på muligheter, men også nye utfordringer. Når disse trendene «akselererer», blir behovet for å innovere enda større.
Det er påfallende at kommisjonen ikke problematiserer forholdet mellom innovasjon og samfunn i større grad enn dette. Kommisjonen har da ellers vist vilje til å drøfte de negative effektene av forskning og innovasjon.
Konkurransedyktig næringsliv
For at europeisk næringsliv skal være konkurransedyktig (og sikre arbeidsplasser og skatteinntekter) må bedriftene innovere mer, hevder kommisjonen. Man kan stille spørsmålstegn ved om det gir mening å komme med generelle betraktninger om europeisk næringslivs utfordringer – gitt det geografiske, kulturelle og økonomiske mangfoldet – men kommisjonen mener åpenbart at oppskalering og kunnskapsspredning er noen av de viktigste.
Europa har godt med kvalitetsforskning, ideer og entreprenører, mener kommisjonen, men Europa må bli bedre på radikal innovasjon (breakthrough innovation).
Gode rammebetingelser
Løsningen er, skriver kommisjonen, ikke bare å øke investeringene i forskning og innovasjon, men også å skape innovasjonsvennlige omgivelser, med – blant annet – reguleringer som ikke hindrer innovasjon og en samkjøring av regionale, nasjonale og europeiske tiltak og ulike politikkområder.
Når det er sagt, har kommisjonen også foreslått en økning i de totale bevilgningene til det nye rammeprogrammet, kalt Horisont Europa, og Euratom, jf. Moedas forslag om 100 milliarder euro til disse formålene.
Kommisjonen foreslår også en rekke tiltak som skal øke de private investeringene i innovasjon.
Klar orientering mot store utfordringer og misjoner
I tillegg videreføres reorienteringen mot store sosiale og miljømessige utfordringer. Med andre ord: Her er det lite snakk om «forskning for forskningens skyld», og mer om forskning og innovasjon for borgernes og miljøets skyld. Det betyr at man i langt større grad må ta strategiske valg for hvilke problemer man skal løse og hvor man bør satse mest.
Der man tidligere har fokusert på bredt definerte samfunnsutfordringer, vil kommisjonen at disse nå skal konkretiseres i såkalte «misjoner» (missions), et konsept økonomen Mariana Mazzucato blant annet presenterte på Forskningrådets forskningspolitiske konferanse tidligere i år. Hun har hatt stor innflytelse på tenkingen her.
Misjoner er konkrete, målrettede, ambisiøse og inspirerende satsinger som går på tvers av disipliner og samfunnsområder. Som et eksempel nevner kommisjonen en mulig satsing for å redusere mengden av plast i havene med 90 prosent innen 2025.
Nytt innovasjonsråd
Det er påfallende hvor lite dokumentet drøfter betydningen av grunnforskning og forskerinitiert forskning eller nevner etablerte institusjoner som Det europeiske forskningsrådet og Det europeiske innovasjons- og teknologiinstituttet.
Det ser ut som om reorienteringen mot samfunnsbehov og de presserende utfordringene EU står overfor, har ført til at kommisjonen går inn for en mer proaktiv og strategisk forsknings- og innovasjonspolitikk. Erkjennelsen av at høykvalitetsforskning og -innovasjon ikke automatisk fører til radikale innovasjoner og nye arbeidsplasser, spiller nok også en rolle. Dette er nå også grunnen til at den foreslår å etablere et eget innovasjonsråd ved siden av forskningsrådet.
Pressemelding fra EU-kommisjonen.
EU-kommisjonens anbefalinger (fra COM(2018) 306 final):
The Commission invites Leaders to discuss and give strategic orientation with a view to:
1. Swiftly adopting the next Multiannual Financial Framework with the proposed innovation
funding to ensure that research and innovation continues to be one of the essential EU
policies and funding priorities in the future, across different budgetary instruments.
2. Member States taking the necessary steps to maximise their investments in research and
innovation to reach the 3% of Gross Domestic Product target.
3. Increasing private investment in research and innovation and scale-up initiatives such as
the VentureEU initiative to boost private investment and patient capital.
4. Building future proof EU and national regulatory frameworks by applying the innovation
principle, ensuring that whenever policy and legislation are reviewed, developed or
implemented, the impact on innovation is fully assessed.
5. Giving priority to the transposition of the Directive on preventing restructuring
frameworks, second chances and measures to increase the efficiency of restructuring,
insolvency and discharge procedures.
6. Further simplifying state aid rules to facilitate the seamless combination of different funds
and the better use of common assessment standards for research and innovation projects.
7. Establishing a European Innovation Council to identify and scale up breakthrough and
disruptive innovation, focusing on fast moving, high-risk innovations that have a strong
potential to create entirely new markets
8. Launching a set of European research and innovation missions with bold, ambitious goals and strong European added value.
9. Using European Structural and Investment Funds to bring the regions into the innovation economy. Smart Specialisation Strategies should be strengthened and streamlined to enable interregional innovation support. Synergies should be created, with the Horizon Europe programme, InvestEU Fund, the European Social Fund, the Erasmus+ Programme, the Digital Europe Programme, the Common Agricultural Policy and other programmes.
10. Contributing to the modernisation of Universities and public research organisations with an Open Science label.