Om Forskningsrådets nye internasjonale utvalg for forsknings- og innovasjonspolitikk

Forskningsrådet har opprettet et eget internasjonalt utvalg som skal komme med forsknings- og innovasjonspolitiske råd. Forskningspolitikk har snakket med Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen om hva rådet skal bidra med.
Per Koch, Forskningspolitikk

Hvordan kom dere opp med ideen med et rådgivende utvalg med internasjonale medlemmer?

Min erfaring, fra tidligere roller, er at det er veldig viktig å samarbeide med – og utfordres av – miljøer og institusjoner i andre land.

Når du er en nasjonal institusjon og tilnærmet monopolist, er det desto viktigere å orientere seg i et internasjonalt landskap.

Den andre inngangen er at det er nyttig med evalueringer og at noen titter inn på institusjonen.

Vi har punktevaluringer på bestemte tidspunkt. Forskningsrådet har vært evaluert to ganger. Vi har hatt OECDs vurderinger av forsknings- og innovasjonssystemet. Ulempen med slike evalueringer er at disse ekspertene går i dybden og gjør et godt arbeid, men så forlater de feltet.

Det å skape en kontinuitet i de eksterne vurderingene av både institusjonen og det norske systemet, er nyttig. En standing committee, som er på mange måter et evalueringspanel,  kan følge oss over tid. Medlemmene skal kjenne det norske systemet godt og se på det med kritiske blikk.

Det er ingen forståelse som kan overføres direkte. Alt må kontekstualiserer og settes inn i en historie og en institusjonell helhet. Ved å ha en permanent gruppe som denne, får vi konstruktive kritikere som over tid blir bedre og bedre kjent med systemet.

I tillegg har vi tatt hensyn til OECDs observasjon om at vi er et relativt konsensusdrevet system. Vi gir ikke så mange utfordrende råd oppover. Norge er konsensuspreget. Forskningsrådet er konsensuspreget.  Vi er satt opp med et trenivås styresystem som bidrar til at vi skal finne frem til de omforente rådene og løsningene. Medlemmene av dette rådet kan komme med spissere innganger og bidra til at Forskningsrådet tar en mer disruptiv rolle i forhold til vår rådgiving.

Så du kan forestille deg her at rådet kommer med uttalelser eller rapporter som ikke filtreres gjennom Forskningsrådets systemer. Det skal ikke behandles gjennom intern administrasjon eller styre. 

Nei, vi tenker å offentliggjøre deres råd. Vi kan kalle det policy briefs eller noe slikt. Vi kan jo velge å omtale disse rådene og diskutere dem i andre prosesser nasjonalt.

Samtidig har vi hatt en dialog med styret om deres rolle. Det er ikke slik at styret skal være en redaksjon for alt som går ut av organisasjonen. De må gi retning og sikre det strategiske perspektivet. Og så har de en oversight-funksjon.

Men i større grad må Forskningsrådet som virksomhet kunne levere tydelige råd. Vi ønsker i større grad å ta ansvar for rådgivende dokumenter.

Medlemmene i Forskningsrådets internasjonale rådgivende utvalg (International Advisory Board)

Georg von Krogh,Professor, Chair of Strategic Management and Innovation ETH Zürich (har forsket på innovasjon, kunnskapsledelse og strategi-utvikling)

Mariana Mazzucato,Professor og leder av UCL Institute for Innovation & Public Purpose, University College London (innovasjonsforsker og rådgiver for EU-kommisjonens nye forsknings- og innovasjonspolitikk)

Erkki Ormala, Professor, Innovation Management, Aalto-universitetet (erfaring fra Nokia, OECD og finsk innovasjonspolitikk)

Sylvia Schwaag Serger, Prorektor, Lunds universitet (professor i forskningspolitikk, bred forsknings- og innovasjonspolitiskeerfaring, var internasjonal direktør i Vinnova,  deltok i OECDs siste innovasjonsstudie av Norge)

Jan-Eric Sundgren,Konsulent (svensk ingeniør mer erfaring fra Volvo, tidligere professor i fysikk)

Sir Mark Walport, Chief Executive Designate, UK Research and Innovation (leder det nye britiske forskningsrådet, tidligere leder av Wellcome Trust og professor i medisin)

Hanne Leth Andersen,Rektor, Roskilde Universitet (har forsket på undervisnings-pedagogikk, undervisningskvalitet)

Andrew W. Wyckoff, Direktør OECDs Directorate for Science, Technology and Innovation (erfaring fra amerikansk forskning-politikk og forsknings-administrasjon)

Vil dere kunne bruke rådet i Forskningsrådets relasjoner til utlandet?

Ja, det tenker jeg absolutt. Det kan hende internasjonal strategi og samarbeid vil bli tema på neste møte. Vi har jo valgt folk med bakgrunn og profil som kan være nyttig når vi vurderer den internasjonale dimensjonen.

Alle er jo med som individer, men vi har jo OECD inne som har vært et felles hus for forsknings- og innovasjonspolitisk tenkning i mange år. Norden er med og vi ønsker å styrke det nordiske samarbeidet. Det gjør vi også gjennom det nordiske forskningsdirektør-kollegiet, men det er også godt å få med nordiske perspektiver i denne gruppen.

Vi har også Storbritannia med, med Sir Mark Walport fra UK Research and Innovation. Vi ser mulige farer med Brexit, ved at det blir økte barrierer for samarbeid med Storbritannia. Da må vi reetablere effektive mekanismer for samarbeid med det britiske forskningssystemet.

Jeg har merket meg tre mulige momenter eller tema når jeg ser på listen over deltakere. Jeg synes jeg ser et ganske klart fokus på læring, herunder læring på arbeidsplassen. Du har med tre personer som har jobbet mye med systemisk innovasjon og samspillet i hele innovasjonssystemet, herunder Ormala, Schwaag Serger og Wyckoff.

Ja, og det har von Krogh også.

Og så har vi den orienteringen mot store samfunnsutfordringer, hvor blant annet Schwaag Serger og Mazzucato har vært meget aktive. Reflekterer dette den typen kompetanse dere trenger?

Dette med lærings-perspektivet hadde jeg kanskje ikke tenkt på, men jeg støtter det. Jeg har vært opptatt av at vi jobber mer systematisk med dette med læring, både den formelle og den uformelle – samspillet mellom kompetanse, forskning og utdanning.

Jeg ville finne aktive, renommerte forskere og personer med forskningspolitisk kompetanse og erfaring fra forskningsråd. Jeg ville også ha med folk med erfaring fra privat sektor.

Men med et råd med åtte personer kan du ikke dekke alt.

Speiler dette ditt syn på forskningspolitikken? Igjen dette med reorienteringen mot samfunnsutfordringene, som du har vært opptatt av.

Jeg er jo opptatt av at forskning investeres i med et formål, også grunnforskningen. Men selv om man investerer med et formål er det ikke dermed sagt at man skal ha et kortsiktig anvendelsesperspektiv på hvordan man investerer. Det må være en miks av virkemidler i så måte. Men hovedgrunnen til at vi har så stor investeringsvilje i forskning som vi har i Norge er jo fordi samfunnet og politikerne ønsker noe igjen for det.

Da er det nyttig å tenke gjennom hvordan vi strukturerer dette på en god måte. Jeg er også opptatt av at vi i økende grad sørger for at de nasjonale virkemidlene og mekanismene Forskningsrådet har, skal spille sammen med de direkte bevilgningene til forskningsinstitusjonene.

Schwaag Serger, som var med i OECD-panelet, har anbefalt at Norge tar visse strategiske valg og foreta prioriteringer, ikke bare i Forskningsrådet men på tvers. 

Vi har jo en langtidsplan for forskning og høyere utdanning som setter tydlige retninger. Den har sine hovedprioriteringer og underprioriteringer. Det er mer et spørsmål om hvordan vi klarer å bruke den offentlige finansieringen til å levere på det i et helhetlig innovasjonssystem perspektiv. Det skal lande i en eller annen form for endring – nye eller forbedrede produkter eller tjenester.

Det er nok større aksept for en slik tenkning i den rene forskningspolitikken. Spørsmålet er da hvordan det snakker godt med innovasjonspolitikken, industripolitikken og politikken for omstilling i næringslivet og omstilling i offentlig sektor.

De langsiktige omstillingsbehovene som Norge har, både når det gjelder bredden i næringsstruktur, behov i offentlig sektor, demografiske endringer, hører også med til konteksten. Dette er spennende folk som også vil kunne se på Norge fra det perspektivet.

Vi har ingen akutt krise i Norge nå med bedret oljepris, men investeringer i utdanning og forskning tar lang tid å realisere. Olje- og gasseventyret vil ta slutt til slutt, men vi skal utnytte den ressursen på en best mulig måte så lenge det er politisk villighet om å gjøre det innenfor rammene av klimamål og det globale energiregnskapet. Dette er en sektor som har mye kompetanse. De har rekruttert noen av våre beste hoder gjennom flere tiår og vi må tenke på hvordan den sektoren kan omstille seg også og hvor vi kan bruke den kompetansen til andre ting. Leverandørindustrien har, for eksempel, muligheter innenfor andre offshore-aktiviteter som vind og havbruk.

Vi må være forberedt på at skiftet kan skje raskere enn vi tror.

Kan man forestille seg at dette rådet bidro til større prosesser i Norge, som strekker seg ut over Forskningsrådet? Kunne du bruke rådet til å binde de ulike institusjonene sammen: Innovasjon Norge, SIVA, Enova, Helsdirektoratet etc.

Vi har ikke mandat til å benytte rådet for andre enn oss selv. Men det skal også utfordre oss i å være en aktør blant mange og derfor tror jeg også det kan være nyttig med et helhetlig blikk på forsknings- og innovasjonssystemet vårt.

Hvordan er det dere betjener gruppen? De må vel ha hjelp til oversettelse av dokumenter.

Dette må jo foregå på engelsk, naturligvis. Nå finnes jo det meste av strategier og de store eksterne evalueringene på engelsk. Vi lager videre korte, poengterte, saksdokumenter som grunnlag for diskusjon. Vi kan også bestille mer omfattende analyser, igjen på engelsk.

Dere vil også bruke dem aktivt i arrangementer, slik dere gjorde på årets forskningspolitiske konferanse?

Dette er jo travle mennesker, så de har jo ikke all verdens tid. Vi planlegger to utvalgsmøter i året, med ad hoc arrangementer i tillegg. Neste møte planlegger vi å ha i London.

Forskningsrådet har mer om medlemmene her.