Læring er noe man gjør, ikke noe man får. Budskapet fra NIFUs Arendals-arrangement er at undervisningen må engasjere studentene i samtale og arbeid.
Av Per Koch, Forskningspolitikk
NIFU har nylig lagt frem en rapport om nyutdannede masteres møte med arbeidslivet og vurdering av relevans, studiekvalitet og læringsutbytte under overskriften Kandidatundersøkelsen 2017. Her kommer forskerne Liv Anne Støren og Kjersti Nesje inn på hva studentene mener om undervisning og læring.
Studentene er generelt fornøyd med undervisningen – og det gjelder alle institusjonene, selv om det er forskjeller mellom dem (se figur under).
NIFU inviterte til debatt om funnene under Arendalsuka. Der så debattantene spesielt på forholdet mellom den klassiske forelesningen og mer studentsentrerte undervisningsformer. Det var enighet om at undervisningsformer som engasjerer studentene direkte, har større læringseffekt enn forelesninger. Undersøkelsen registrerer imidlertid ingen økning i slik engasjert praksis fra 2013 til 2017.
«Foreleserdronning»
Etter Kjersti Nesjes presentasjon av rapporten gikk møteleder Sveinung Skule fra NIFU inn i en dialog med høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold, Mari Kjos Hellum, – kåret til en av Norges ti beste forelesere av Morgenbladet – og lederen av bioCEED-senteret for biologi, Vigdis Vandvik.
På spørsmål om hva hun gjorde som fikk studentene til å like undervisningen hennes, svarte Kjos Hellum at «Jeg bare snakker med studentene, det er ikke verre enn det.»
Hun beskrev en undervisningsform der hun hele tiden engasjerer studentene til samtale. Hun stiller dem spørsmål om det de har sett og hørt, og får dem til å formulere innvendinger og tanker om temaet.
Under hennes kurs i retorikk er praksis obligatorisk, og hun sender studenter til kommunikasjonsavdelinger rundt om i landet. Det tar mye tid å finne slike praksisplasser, men det er verdt det, understreket hun. Hun får nå hjelp av en studentassistent til å håndtere mye av det praktiske.
Studentene er jevnt over fornøyde
«Masterne er i all hovedsak fornøyd med utdanningen og lærestedet, og også med utdanningens relevans for arbeidslivet. Vurderingen av arbeidslivsrelevans varierer imidlertid mellom faggruppene, og det er i de mer profesjons- og yrkesrettede utdanningene, som juridiske fag og helse- og sosialfag, kandidatene er mest fornøyd med studiets relevans for arbeidslivet.
Kandidatene rapporterer at tradisjonelle undervisningsmetoder som forelesninger og skriftlige oppgaver i størst grad blir brukt, men bruken av studentaktive læringsformer, i dette tilfellet problembasert læring og muntlige presentasjoner ved studentene, synes å ha økt noe, men sammenliknet med 1999/2000-kullet er endringene i undervisningsformer likevel beskjedne. Bruk av prosjekt- og problembasert læring har signifikant positiv betydning for kandidatenes vurdering av undervisningskvaliteten.»
Fra rapporten om Kandidatundersøkelsen 2017
Læring er noe man gjør, ikke noe man får
Vandvik understreket at læring er en ting man gjør, ikke ting man får: «Menneskedyret er skapt for å lære, men det kan skje fort eller sakte,» sa hun. «Vi vil legge til rette for den riktige læringen.»
Hun fortalte at studenter i praksis får en krasjlanding med virkeligheten, men det faktum at de gjør noe som faktisk blir brukt, har stor betydning for læringen. Studentene kommer tilbake med spørsmål om å lære mer, fortalte hun, og studentene blir flinkere til å se sammenhengen mellom kursene.
Vandvik mente det som kun er basert på ildsjeler, aldri blir noe stort: «Du må ha institusjonelle rammer på plass.» Vi har et undervisningsregnskap, påpekte hun, men ikke noe forskningsregnskap. Undervisningsregnskapet belønner dessuten forelesninger mer enn studentaktive undervisningsformer. Aktiv undervisning krever stor energi og er derfor mer krevende.
«Vi blir rekruttert på basis av forskningsmerittene våre,» fortsatte Vandvik, » og vi har ikke lært å undervise. Du trenger bare ett obligatorisk kurs. Dette er ikke noen livslang læring.»
Håkon Randgaard Mikalsen, leder i Norsk studentorganisasjon, mente det var skremmende at så mange er fornøyde med undervisningen. «Praksis og studentaktive læringsformer er det vi ønsker. Vi har jo visst dette lenge. Hvorfor skjer det ikke?» spurte han.
Trond Vinje, konserndirektør for HR i Evry, understreket at de flinkeste studentene de får inn er de som har vært ute i praksis.
Eget senter for læring og utdanning
Anne Borg, prorektor ved NTNU, mente det fortsatt er for «behagelig å snu bunken». Vi må jobbe med kulturen, mente hun. «Vi trenger flere lokaler med flate gulv og fleksible rom. Vi trenger tekniske hjelpemidler, og institusjonene må lære opp de ansatte.»
Gro Bjørnerud Mo, prorektor fra Universitetet i Oslo, fortalte at institusjonen nå bruker kvalitetsmeldingen aktivt. De har etablert et eget senter for læring og utdanning som assisterer lærere. «Vi skal bygge undervisning på forskningens grunn,» sa hun, «og vi skal ha studentene inn i det fellesskapet».
Terje Mørland, direktør i NOKUT, var optimist. Det arbeides mer med utviklingen av undervisningskvalitet enn før, mente han. «Det er politisk trykk, en offentlig diskurs, som fungerer som pådriver for å skille det som fungerer, fra det som ikke fungerer.» Men han mente likevel at det er behov for et enda større trykk fra ledelsen ved institusjonene. Videre må vi akseptere at moderne utdanning koster mer penger enn det den har gjort før.
Hovedbilde: Mari Kjos Hellum og Vigdis Vandvik diskuterer studentaktiv undervisning i Arendal. (Foto: P Koch)