Forskningspolitikk kommer tilbake med en helhetlig analyse av statsbudsjettet for forskning, utvikling og innovasjon litt senere. Her er noen foreløpige observasjoner.
Per Koch, Forskningspolitikk
Klima- og miljødepartementet setter av hele tre milliarder kroner til Enova (selskapet for omlegging av energibruk og energiproduksjo) for grønn omstilling.
Olje- og energidepartementet ønsker å bevilge 670 millioner kroner til arbeidet med fangst og lagring av CO₂. Dette er en økning på over 160 millioner kroner sammenlignet med i fjor. Departementet har også satt av 31 millioner kroner til utvikling av miljøvennlig teknologi.
Justis og beredskapsdepartementeter sjelden på listen over proaktive forskningsdepartement. Men i årets budsjett setter det av 17 millioner kroner til styrket forskning innen IKT-sikkerhet. Dette er en del av den reviderte Langtidsplanens satsing på sikkerhet.
Nærings- og fiskeridepartementet setter av 10 millioner kroner til en digitaliseringsstrategi for næringslivet. Dette er en oppfølging av forslagene fra Digital21-gruppen.
Nærings- og fiskeridepartementet foreslår også en økning i støtten til de teknisk-industrielle instituttene med 40 millioner kroner i 2019. Dette er med rette blitt tolket som et kraftig signal om at regjeringen verdsetter instituttenes betydning for innovasjon i næringslivet.
Dette departementet kommer også med flere forslag til styrking av satsingen på hav, herunder 30 millioner til forskning på havets helse, og en satsing på 37,5 millionar kroner til et forskningstokt til Antarktis.
Det virkelig store løftet kommer imidlertid i regjeringens satsing på totalt 9,7 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon. Dette beløpet inkluderer skatteletten og tilskuddene som følger av SkatteFUNN.
«Vi har doblet satsingen på forsking og innovasjon i næringslivet siden vi gikk i regjering i 2013,» sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. «Det er 4,9 milliarder kroner mer enn for fem år siden, og er en historisk satsing som vil bidra til et grønnere, smartere og mer nyskapende næringsliv.»
Landsdekkende innovasjonslån via Innovasjon Norge øker for eksempel med 300 millioner kroner, fra 0,9 til 1,2 milliarder.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet varsler det det kaller «tidenes største satsing på digitalisering». Regjeringen foreslår å bevilge over 1,7 milliarder kroner til nye IT- og digitaliseringstiltak i offentlig sektor i statsbudsjettet for 2019.
Kunnskapsdepartementet foreslår en økning på budsjettet for forskning og høyere utdanning med 1 551 millioner kroner over eget budsjett. Blant annet skal satsingen på muliggjørende og industrielle teknologier øke med 65 millioner kroner. Det settes av 25 millioner til ordninger som skal støtte studentens læring.
Departementet setter også av 8 millioner til flere doktorgrader i næringslivet og offentlig sektor og 10 millioner kroner til en pilotordning for kommunal praksis i helse- og sosialfagutdanningene.
Kutt i studiefinansieringen og mangelen på friske penger til nye studieplasser har imidlertid ført til frustrasjon i UH-sektoren. Andre har uttrykt skuffelse over at veksten i de totale FoU-bevilgningene over statsbudsjettet ikke er større en 1,2 prosent reellt.
Ministeren for forskning og høyere utdanning la for øvrig frem en ny utgave av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i dag. Denne har vi omtalt i egen artikkel her. Denne signaliserer en sterk vilje til å satse på forskning og utvikling i regjeringen.
Reaksjoner fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge
I Forskningsrådet finner vi blandede følelser over årets budsjett. I en pressemelding sier administrerende direktør John Arne Røttingen at:
«I en tid med behov for store omstillinger i norsk økonomi burde regjeringen øke satsingen på forskning og innovasjon mer enn veksten i totalbudsjettet.»
Samtidig mener han imidlertid at det er positiv at regjeringen viser vilje til å øke satsingen på forskning og innovasjon på enkelte sentrale områder.
Forskningsrådets områdedirektør for vitenskap og forskningssystemet, Anders Hanneborg sier til Forskningspolitikk:
«Vi har fått en økning i FoU-bevilgningene på en 1,2 prosent. Gitt at tidene er blitt tøffere, skal vi være ganske fornøyd med det, tenker jeg. Ellers ser vi en betydelig satsing på omstilling i og utvikling av næringslivet, både gjennom åpne arenaer for næringslivet, basisbevilgninger til de teknisk-industrielle instituttene og på kommersialisering av offentlig forskning.»
Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, er godt fornøyd med budsjettet.
Til Forskningspolitikk sier hun:
«Statsbudsjett 2019 kan gi oss 11% mer i lån og garantier for å bistå norske bedrifter med vekst og utvikling over hele Norge. De siste 5 årene har Nærings- og fiskeridepartementet, vår største oppdragsgiver, gitt oss 48 prosent økte budsjetter til næringslivet, fra 1,5 til 2,3 milliarder. Vi er stolte over å ha blitt lyttet til på vegne av næringslivet når vi ser økningen fra vår største oppdragsgiver de siste fem årene.»
De siste fem årene har Nærings- og fiskeridepartementet økt bevilgningene til Innovasjon Norge med nesten 50 prosent, fra 1,5 til 2,3 milliarder kroner.