Forskningsrådets direktør presenterer de viktigste begrunnelsene for Plan S og for hvorfor endringer i systemet for vitenskapelig publisering er nødvendige.
Av John-Arne Røttingen, administrerende direktør, Norges forskningsråd
Norges forskningsråd har sluttet seg til en internasjonal koalisjon for å få fortgang i overgangen til åpen publisering av forskningsresultater gjennom den såkalte Plan S. Planen har vakt debatt både i Norge og andre europeiske land. Det er bra.
Forskersamfunnet er nå engasjert i diskusjonen om åpen tilgang på en helt ny måte, og det gir gode muligheter for raskere å nå det målet de fleste er enige om: full åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner.
cOAlition S
Den europeiske koalisjonen – cOAlition S – som står bak planen, består foreløpig av 13 forskningsråd i 12 europeiske land, EU-kommisjonen og ERC, samt de private stiftelsene Wellcome Trust (UK) og Bill & Melinda Gates Foundation (USA).
Nylig sluttet også svenske Riksbankens Jubileumsfond seg til. En lang rekke organisasjoner har skrevet støttebrev. Det blir jobbet aktivt med å få flere forskningsfinansiører til å bli med i koalisjonen både i og utenfor Europa.
Åpen tilgang
Planens hovedmål er at forskning som er finansiert av koalisjonens medlemmer, skal publiseres med umiddelbar åpen tilgang. Kravene skal implementeres fra 2020.
Åpen tilgang har lenge vært et forskningspolitisk mål både i Norge og andre land. I 2016 vedtok EUs medlemsland et mål om full åpen tilgang til forskningspublikasjoner fra 2020. Plan S er et konkret tiltak for å følge opp dette vedtaket.
Begrunnelser
Vi vil her se nærmere på noen av de viktigste begrunnelsene for planen og hvorfor endringer i systemet for vitenskapelig publisering er nødvendige.
Åpen tilgang til publikasjoner er imidlertid bare en del av en større overgang til åpenhet i alle deler av forskningen og forskningens åpenhet mot samfunnet. Derfor arbeider nå Norges forskningsråd parallelt med en helhetlig policy for åpen forskning som skal være ferdig neste år.
Hvorfor Plan S? Vi har et system for vitenskapelig publisering som på mange områder ikke er bærekraftig. Offentlig finansiert forskning publiseres bak betalingsmurer i tidsskrift som i stor grad er kontrollert av noen få forlag. De høye betalingsmurene betyr begrenset tilgang og ineffektiv bruk av offentlige midler. Dette forsterkes av forlagenes monopolposisjon som gir dem mulighet til svært høye fortjenestemarginer.
For å få mest mulig igjen for de investeringene vi gjør i forskning, må alle forskere og alle aktører i samfunnet ha tilgang. Dette er ikke bare et økonomisk spørsmål, men også et prinsipielt: Offentlig finansiert forskning skal være offentlig tilgjengelig.
Publiseringsskjevhet
Det er også andre problemer med dagens system for vitenskapelig publisering. Mange av de kommersielle tidsskriftene styres av en form for medielogikk hvor det er de oppsiktsvekkende funnene som prioriteres på trykk. Dette fører til en publiseringsskjevhet, hvor «negative funn» ofte ikke publiseres.
Det er viktig at vi får etablert et publiseringssystem som også sørger for at de negative funnene blir tilgjengelige, slik at andre forskere lærer og ikke bruker tid og penger på tilsvarende prosjekter.
Prestisje
Det er i dag et hierarki av tidsskrifter hvor noen ansees som mer prestisjetunge enn andre. En indikator på tidsskriftenes prestisje er «Journal Impact Factor» (JIF). Slike mål på tidsskriftenes kvalitet brukes i forskningssystemet som et surrogat for å måle kvalitet i forskningen. Dette utnytter de store forlagene for å øke sin profitt ytterligere, siden de eier mange av tidsskriftene med høyest «impact factor» og har systematisk overtatt disse fra det som tidligere var tidsskrifter eid av vitenskapelige foreninger.
Vi mener det er viktig at den enkelte artikkelen vurderes på grunnlag av innhold og kvalitet, og ikke hvor den er publisert. Det vil også gjøre det lettere for forskerne å publisere i åpne kanaler som ikke har opparbeidet seg høy impact factor.
Samtidig vil det være slik at noen tidsskrifter har høyere gjennomslag i fagmiljøene enn andre. Vi må sørge for at disse ikke kontrolleres av forlagene, og at fagmiljøene tar tilbake kontrollen over disse og bidrar til at de åpnes.
Fagfellevurdering
Kritikerne av planen for åpen tilgang mener det er nødvendig for forskerne å publisere i de mest prestisjetunge tidsskriftene både av hensyn til fagenes utvikling og synligheten til forskerne. Samtidig kan et ensidig fokus på tidsskriftenes prestisje ha negative konsekvenser. Nobelprisvinner i økonomi, James Heckman, hevder for eksempel at økonomifaget hemmes i sin faglige utvikling fordi fem prestisjetidsskrifter i faget er blitt for dominerende.
Uavhengig av åpen tilgang eller ikke, er fagfellevurdering og gode rutiner for kvalitetssikring sentralt for all vitenskapelig publisering. Plan S uttrykker dette eksplisitt. Et av planens mål er dessuten å presse de store forlagene til å endre forretningsmodell, slik at lukkede tidsskrifter som i dag har høy prestisje, vil bli publisert med åpen tilgang.
Dysfunksjonelle strukturer
Forlagenes jernhånd over markedet for vitenskapelig publisering har gjort at dysfunksjonelle strukturer har fått etablere seg og leve videre. Åpen tilgang er ikke svaret på alle problemene, men det er en del av en større endringsprosess mot åpenhet for alle deler av forskningen – åpenhet og kunnskapsdeling mellom forskere og mellom forskermiljøene og samfunnet for øvrig.
Det dreier seg om åpen deling av data og metoder, åpenhet mot samfunnet for bedre kunnskapsutvikling når det gjelder politikkutforming, innovasjon i næringslivet og demokratisering av kunnskap med sterkere involvering av samfunnet i forskningsprosessene. Dette vil bidra til både økt fart og effektivitet, og også bedre kvalitet og relevans av forskningen.
Nytt landskap
Om 10 år vil landskapet for vitenskapelig publisering se annerledes ut. Digitalisering har åpnet for helt nye muligheter for deling og utvikling av kunnskap. Dette berører alle prosesser i og rundt forskningen.
Diskusjonen rundt Plan S er viktig, fordi vi nå går fra festtaler til konkret handling: Hvordan kan forskersamfunnet og andre deler av forskningssystemet bidra til å nå målet om full åpenhet? Hvordan kan vi videreutvikle åpne prosesser i forskningen, ikke bare med hensyn til publisering av artikler?
Communalism
Vitenskapssosiologen Robert K. Merton etablerte i 1942 fire grunnleggende normer for vitenskap. Det første prinsippet var «communalism». Begrepet viser til at kunnskap er et felles gode og at åpenhet og deling er et grunnleggende prinsipp for forskningen.
Åpen tilgang dreier seg også om dette: At forskersamfunnet selv tar tilbake kontrollen over sin egen vitenskapelige kommunikasjon og bidrar til en kunnskapsutvikling som kommer alle til gode.
Mer om Plan S
- Gunnar Sivertsen: Hva vil skje med Plan S?
- Professor Carl Henrik Knutsen: Det finnes alternativer til Plan S
- John-Arne Røttingen: Vil ha fortgang for åpen tilgang
- Kristin Vinje om Plan S
- Edvard Moser om Plan S
- Råd for implementering av Plan S lagt frem – Forskningsrådet følger opp med høring
- Plan S-debatten om åpen publisering tilspisser seg
- Plan S påvirker allerede UNITs forhandlinger med de store forlagene om tilgang til faglitteratur
- Unit/Ceres har laget en oversikt over relevante innlegg nasjonalt og internasjonalt.
Foto av John- Arne Røttingen, Rettigheter: Norges forskningsråd.