Med utgangspunkt i OECDs analyse og vurderinger trekker John-Arne Røttingen fram fire områder hvor Forskningsrådet ønsker å bidra til mer målrettet nasjonal innsats. Flere fag og aktører, mer samarbeid og åpnere konkurransearenaer må til for at norsk helseforskning og -innovasjon skal møte pasientenes og samfunnets behov på en bedre måte.
Av John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Norges forskningsråd
OECD har nylig publisert rapporten Research and innovation in health and care in Norway: Case study. Studien ble utført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som underlag for regjeringens revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
Mangler helhetlig grep
OECD-rapporten anerkjenner veksten og framskrittene i helseforskningen i Norge de siste to tiårene, en følge av forskningspolitiske prioriteringer på tvers av regjeringer. Den peker også på klare utfordringer i forsknings- og innovasjonssystemet for helse og omsorg.
Analysen av systemsvakhetene sammenfaller i stor grad med utfordringsbildet i HelseOmsorg21-strategien fra 2014. Selv om myndighetene, Forskningsrådet og forskningsaktørene har gjennomført strategiske tiltak som har gitt resultater, er hovedbudskapet til OECD at Norge på viktige områder ikke har gjort nok, eller ennå ikke har tatt de riktige grepene.
Et gjennomgående problem er ifølge OECD at vi i Norge ikke har tatt et nasjonalt og helhetlig grep om helseforskning og -innovasjon. De fire involverte departementene ivaretar hver sine ansvarsområder, mens den nødvendige koordineringen for å få til et verdiskapende samspill i bred forstand, mangler.
For å få dette til må Nybø, Høie, Meland og Røe Isaksen, altså statsrådene for forskning og høyere utdanning, helse og omsorg, kommunal og næring, snakke mer sammen, og det må også embetsverkene deres.
Med utgangspunkt i OECDs analyse og vurderinger vil jeg trekke fram fire områder hvor vi fra Forskningsrådets side ønsker å bidra til mer målrettet nasjonal innsats:
Kunnskapsløft for kommunale helse-og omsorgstjenester
Det kanaliseres for lite penger til forskning og innovasjon i primærhelsetjenesten, omsorgstjenesten og det brede, forebyggende folkehelsearbeidet. Når offentlige utgifter til helse er om lag like store i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, er det uholdbart at forskningsinnsatsen er fordelt med henholdsvis ca. 10 og 90 prosent på de to nivåene.
OECD anbefaler at misforholdet aktivt motvirkes. Myndighetene må avklare sektoransvaret for kommunenes forskning på helseområdet, altså hvilket departement som har ansvaret; deretter må en finansieringsmodell på plass. Kommunal sektor må bygge opp systemer og infrastruktur for forskning og innovasjon i samarbeid med forskningssektorene, kunnskapsbehovene må defineres av kommunene selv, og kommunale aktører må delta aktivt i prosjekter.
Forskningsrådet kan styrke relevant forskningskompetanse og -kapasitet ved å invitere UH-sektoren, forskningsinstitutter og kompetansesentre til å samarbeide med den kommunale helse- og omsorgstjenesten på egnede konkurransearenaer. Vi kan også bidra til å dekke sektorens kunnskapsbehov gjennom målrettede utlysninger der kommunale aktører må være prosjekteiere eller sentrale samarbeidspartnere.
Helseinnovasjon og næringsutvikling
Det er positivt at regjeringen har styrket de åpne arenaene både for forskerstyrt og næringsrettet forskning, men OECD stiller seg undrende til at den utfordrings- og behovsdrevne helseforskningen ikke har vært tilstrekkelig prioritert.
Det kan gjøres ved å sette konkrete mål for hva helse- og omsorgssektoren skal oppnå, for eksempel i form av «missions», der et bredt spekter av samfunnsaktører trekkes inn i forsknings- og innovasjonsprosessene for sammen å bidra til gode løsninger og endring.
Helsenæringen er avhengig av flere typer offentlig-privat samarbeid for å vokse. Næringen trenger tilgang til kompetanse, forskningsinfrastruktur, testarenaer og kliniske studier. Helsetjenesten trenger innovative bedrifter som kan bidra med løsninger og produkter for bedre helsetjenester, i kommunene som på sykehusene.
Fagmiljøene må være konkurransedyktige og attraktive partnere for de framgangsrike bedriftene, slik at det nasjonale økosystemet for forskning og innovasjon kan utvikles. Vi må legge til rette for verdiskaping i Norge – helse er en stadig større del av nasjonaløkonomien – og samtidig underbygge den offentlige helsetjenestens ansvar for å gi alle innbyggere likeverdige, trygge og tilpassede helsetjenester.
Som forvalter av om lag 30 prosent av risikoavlastningen for helsenæringslivets FoU-investeringer (SkatteFUNN inkludert), kan Forskningsrådet rette virkemidler og utlysninger mot ulike deler av helsenæringen på en måte som stimulerer til enda større private investeringer i FoU.
Vi kan fremme nye samarbeidsformer mellom offentlige og private aktører og styrke næringens muligheter til å nyttiggjøre seg resultater fra offentlig finansiert forskning gjennom satsing på uttesting og kommersialisering av FoU.
Kvalitet og relevans i forskning for helsetjenesten
OECD beskriver forskningen som foregår på norske sykehus, som typisk forskerdrevet og i liten grad behovsdrevet sett fra helseforetakenes eller samfunnets side. For å kunne svare bedre på kunnskapsbehovene i spesialisthelsetjenesten og i samhandlingen med de kommunale tjenestene, bør forskningen trekke veksler på flere faglige kompetanseområder.
Forskningsmidlene i de regionale helseforetakene bør åpnes for forskere utenfor sykehusene og i større grad benyttes til å stimulere interdisiplinær forskning, hvor også teknologimiljøer, samfunnsvitenskap og humaniora kan bidra mer til å løse helsetjenestens behov – sammen med leger og andre helseforskere. Det kan gi større tilfang av prosjekter med både høy nytteverdi for tjenesten og med høy vitenskapelig kvalitet.
Storbritannia har valgt en slik åpen modell for helsetjenestens eget forskningsråd (National Institute for Health Research – NIHR) som ble etablert ved å samle NHS sine forskningsmidler. NIHR inviterer alle forskere uavhengig av institusjon til å søke midler både til behovsdrevet og forskerinitiert forskning. (NHS, National Health Services, er det offentlige helsevesenet I Storbritannia.)
I likhet med flere evalueringer av norsk helseforskning anbefaler OECD også at mer av forskningsmidlene utlyses på en nasjonal konkurransearena. I Norge utgjør grunnbevilgningene i UH-sektoren en stor andel av totalbudsjettet, 68 prosent i 2015. Andelen i Danmark er 55 prosent, i Sverige 43, mens i Storbritannia er den nede i 28 prosent (1).
De offentlige midlene som går via Forskningsrådet til fagområdet medisin og helse, er strategisk viktige, men beskjedne, 10,5 prosent av de totale utgiftene (alle kilder) (2). Til sammenlikning er andelen for naturvitenskap-matematikk 27 prosent.
Finansiering gjennom nasjonale konkurransearenaer bør særlig økes på områder der samfunnet har store behov. Det vil både styrke forskningens vitenskapelige kvalitet og bidra til at forskningen blir nyttig for pasienter og samfunn. Det vil også i større grad være mulig å koble næringslivet, helsetjenesten og forskningsmiljøene i større samarbeidsprosjekter som utlyses nasjonalt.
Forskningsrådet har etablert senterordningen Forskningssentre for klinisk behandling og har nylig tildelt det første senteret til forskning innen nevrodegenerative sykdommer som MS og ALS. Dette er et virkemiddel for å videreutvikle de beste kliniske forskningsmiljøene i Norge til å bli internasjonalt ledende på forskning om viktige helseutfordringer. For å realisere dette formålet må ordningen styrkes, og vi ønsker å lyse ut flere slike sentre.
Grunnleggende helseforskning
Åpne konkurransearenaer er avgjørende for å utvikle fagene og lykkes i grensesprengende forskning. Ny viten oppstår ofte på uventede måter og på områder det er umulig å forutsi. Forskerdrevet, grunnleggende helseforskning er en viktig og nødvendig del av den nasjonale kunnskapsberedskapen vi må ha for å møte framtidens helseutfordringer.
Med unntak for en del grunnforskningsorienterte miljøer som historisk er en del av Oslo universitetssykehus og som dermed kan søke helseforetakenes regionale forskningsmidler, er Forskningsrådets åpne arena (fri prosjektstøtte) den eneste søkbare finansieringskilden for medisinsk og helsefaglig grunnforskning i hele bredden. Det betyr at mange grunnforskningsmiljøer er avhengige av å lykkes i konkurransen om Forskningsrådets midler for å utvikle viktig, underbyggende forskning.
Vi ser at andelen av midlene som går til grunnleggende forskning, har gått ned de siste syv årene, selv om omfanget av midler til fri konkurranse har økt. Forskningsrådets ansvar for å styrke grunnforskningen og bidra til å utvikle fagene tilsier at vi har særlig oppmerksomhet i søknadsbehandling og porteføljestyring på utfordringene de grunnleggende helseforskningsmiljøene møter. Samtidig må institusjonene selv i enda sterkere grad stimulere, tilrettelegge og sørge for at miljøene deltar i de internasjonale konkurransene om forskningsmidler, ikke minst ERC og EUs andre aktuelle programmer.
……….
(1) OECD Research and Development statistics; General University Funds (GUF) som andel av totale FoU-utgifter i UH-sektoren
(2) Tall fra NIFU for 2015
Foto: Bernard Bono