Det er nå praktisk talt balanse mellom kjønnene når det gjelder dem som tar doktorgrad i Norge. I 2017 var det faktisk litt flere kvinner enn menn.
Dette står i sterk kontrast til situasjonen på begynnelsen av 1980-tallet, da kvinner stod for rundt ti prosent av doktorandene.
Selv om kvinnene har tatt igjen mennene når det gjelder doktorgrader, ligger de fortsatt etter når det gjelder ledende akademiske stillinger.
Ved universitetene var 27 prosent av professorene kvinner i 2016. Andelen kvinnelige professorer var litt høyere ved høgskolene, 31 prosent.
I instituttsektoren og ved helseforetakene er også mennene i flertall øverst på karrierestigen.
Kvinneandeler i norsk forskning
I 2016 var totalt 38 prosent av forskerne/det faglige FoU-personalet i Norge kvinner. Kvinneandelen var lavest i næringslivet, med 22 prosent, og høyest ved høgskolene, med 54 prosent.
I UH-sektoren hadde Universitetet i Stavanger og Nord Universitet perfekt balanse mellom kjønnene i 2016 . NTNU med 40 prosent og Universitetet i Bergen med 44 prosent hadde lavest kvinneandel
Lovisenberg Diakonale høgskole, Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning og VID vitenskapelige høgskole hadde høyest kvinneandel blant høyskolene (80–90 prosent).
Indikatorrapporten på nett
Tallene er hentet fra Indikatorrapporten for det norske forsknings- og innovasjonssystemet. 2018 er det første året hvor indikatorrapporten for det norske forsknings- og innovasjonssystemet bare publiseres på nett. På nettstedet finner du faktabokser, tabeller og figurer, samt fokusartikler som gir rom for analyse og kontekst. Det foreligger også en kortere synteserapport som kan lastes ned og skrives ut.
Foto: deucee