KrF går inn i regjeringen, og Erna Solberg har nå flertall i Stortinget. Forskningspolitikk ser på hva den nye politiske plattformen sier om forskning og innovasjon.
Per Koch, Forskningspolitikk
Allerede i innledningen fremheves betydningen av store utfordringer:
Regjeringen vil arbeide for at verdens nasjoner går sammen om å løse de store utfordringene i vår tid. For å oppnå dette må vi bekjempe fattigdom, arbeide for sikkerhet og fred og løse de store klima- og miljøutfordringene i fellesskap.
Det står ikke et ord om innovasjon og forskning i denne delen av plattformen, men orienteringen mot store utfordringer har lenge vært en del av Solbergs-regjeringens forsknings- og innovasjonspolitiske tenkning. Den viser gjerne til FNs bærekraftsmål. Det gjør partiene her også.
Behovet for omstilling kommuniseres klart:
Skape et bærekraftig velferdssamfunn gjennom å omstille norsk økonomi, skape vekst og flere jobber, bygge infrastruktur i hele landet, fremme det grønne skiftet og sikre flere ben å stå på.
Her viser dokumentet til forskning og innovasjon, men peker interessant nok like mye på problemene som følger av den teknologiske utviklingen, som fordelene:
Den teknologiske utviklingen skaper store muligheter for nye arbeidsplasser, myndiggjøring av folk og effektivisering, men utfordrer også enkelte arbeidsplasser og krever ny kompetanse.
Det må satses mer på grønn teknologi, skriver partiene, og vi må utvikle markeder for nullutslippsløsninger.
De skriver at «Norge trenger flere ben å stå på økonomisk, slik at vi reduserer vår klimarisiko.»
Det er ikke helt klart hva dette betyr, men det kan være en subtil henvisning til behovet for en gradvis overgang til en olje- og gassfri økonomi. Sitatet kan i hvert fall brukes i en slik argumentasjon, noe ungdomspartiene nok kommer til å merke seg.
Sosialt entreprenørskap
Kapitlet om arbeidsmarkedet viser til behovet for bedre betingelsene for ideelle organisasjoner og sosiale entreprenører slik at de kan bidra til å løse sosiale utfordringer i samfunnet, særlig ved å få flere inn i arbeidslivet.
Regjeringspartiene skriver også at de vil fremme tiltak som styrker kvinnelig gründerskap og velferdsinnovasjon.
Dette vil kunne få konsekvenser for Innovasjon Norge.
Skatt og sånn
I kapitlet om økonomi, skatt og bærekraft understrekes behovet for økt verdiskaping og produktivitet, både i næringslivet og i det offentlige.
Den økte bruken av oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser, i tråd med formålet som ble fastsatt i handlingsregelen.
Teksten inneholder de nødvendige godordene om olje- og gassnæringen, men det kan ikke være noen tvil om at regjeringen forbereder seg på tiden etter oljen:
Petroleumsnæringen vil være en viktig næring for Norge i mange år fremover, men det vil etter hvert bli lavere etterspørsel etter varer og tjenester fra næringen. Derfor trenger Norge flere ben å stå på i årene som kommer.
Det står likevel ikke noe eksplisitt om forskning og innovasjon i denne delen av plattformsdokumentet.
Avsnittene om et grønt skatteskift inneholder imidlertid momenter som er av relevans for forsknings- og innovasjonspolitikken, herunder for eksempel ønsket om å trappe opp CO2-avgiften og opptrappingsplanen for bioråstoff.
Offentlig sektor
Plattformen etterlyser en «bedre bruk av skattebetalernes penger» når det gjelder offentlig sektor:
Regjeringen vil arbeide for målretting av overføringer til private og for at offentlige investeringer i større grad brukes på samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter. Samtidig må offentlig sektor fortsatt vise omstillingsevne og -vilje, og tiltak for å effektivisere og avbyråkratisere offentlig sektor må gjennomføres.
Teksten om «samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter» høres ut som noe embetsverket i Finansdepartementet har kommet opp med. Den gir liten mening i en plan som ellers legger stor vekt på velferd og sosial rettferdighet. Slike verdier kan ikke måles ut fra «samfunnsøkonomisk lønnsomhet».
Ønsket om økt omstilling vil nok være med på å intensivere arbeidet for mer innovasjon i og for offentlig sektor, selv om teksten i denne delen av planen vitner om liten forståelse av hvordan læring og nyskaping faktisk finner sted i offentlig sektor. Det er mye snakk om konkurransepolitikk og strukturtiltak, men lite om hvordan du kan bygge opp systemer for læring og innovasjon.
Henvisningen til teknologi synes å være preget av tanken om at det offentlige skal tilpasse seg teknologien. Det står ingenting om det offentliges mulighet til å påvirke og styre bruken av teknologi i forvaltning og samfunn. Dette virker som en svært passiv og reaktiv holdning til de dramatiske teknologiskiftene Norge står overfor akkurat nå.
Det ligger imidlertid klare føringer for digitalisering av offentlige tjenester, standarder for innovasjon og privat konkurranse om offentlige anbud.
Næringslivet
Når det gjelder Nærings- og fiskeridepartementets arbeidsområde, kommer behovet for et mangfoldig og konkurransedyktig norsk næringsliv godt frem. Hovedfokus er på små- og mellomstore bedrifter.
Behovet for omstilling gjentas:
Regjeringen vil føre en fremtidsrettet næringspolitikk, som legger til rette for verdiskaping og vekst i privat sektor, lønnsomme arbeidsplasser og omstilling av norsk næringsliv. Gjennom kunnskap, forskning og innovasjon, legges grunnlaget for nye jobber med høy verdiskaping, som kan understøtte et bærekraftig velferdssamfunn.
I dette kapitlet løftes innovasjon frem som et sentralt virkemiddel:
Gjennom kunnskap, forskning og innovasjon, legges grunnlaget for nye jobber med høy verdiskaping, som kan understøtte et bærekraftig velferdssamfunn.
I den etterfølgende kulepunktlisten er det flere punkter om innovasjon:
- Følge opp Prosess21, et samhandlingsforum for minimale utslipp og bærekraftig vekst i prosessindustrien.
- Vurdere hvordan staten kan bidra til at lønnsomme prosjekter har tilgang til kapital, herunder vurdere ordninger knyttet til såkornfond/presåkornfond i lys av Kapitaltilgangsutvalgets utredning og andre pågående prosesser.
- Gjøre det enklere å ta i bruk folkefinansiering i Norge.
- Utarbeide strategier for romnæringen og for små og mellomstore bedrifter.
- Legge til rette for utvikling av ny grønn industri i Norge.
- Innrette de næringsrettede virkemidlene og skattesystemet mest mulig effektivt for å stimulere til verdiskaping, omstilling og innovasjon.
- Legge frem en stortingsmelding om helsenæringen som blant annet omhandler hvordan den offentlige helsetjenesten kan bidra til utvikling av innovasjon og utvikling av nye løsninger.
- Følge opp industrimeldingens tiltak for å bidra til at Norge er en kunnskapsdrevet industri- og teknologinasjon.
- Legge til rette for at norske bedrifter og institusjoner i større grad deltar i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.
Nå er vel mange av disse vil-punktene hverken spesielt originale eller forpliktende, men de er likevel viktige politisk, fordi de signaliserer en vilje til å gjøre aktiv bruk av innovasjon både i næringspolitikken og opp mot det offentlige.
Det understrekes at regjeringen har som mål at Norge skal være et innovativt land og vil styrke satsingen på næringsrettet forskning og innovasjon. Legg merke til ordet «styrke». Det er forpliktende politisk.
Dokumentet inneholder også en egen liste over «regjeringen vil-punkter» spesifikt rettet mot innovasjon.
- Styrke samspillet mellom næringslivet, akademia, innovasjons- og forskningsmiljøer.
- Tilrettelegge for kommersialisering av forskningsresultater.
- Legge til rette for næringsklynger som drivkraft for innovasjon.
- Arbeide for å tiltrekke internasjonale selskapers forsknings-, utviklings- og hovedkontorfunksjoner til Norge.
- Ha gode ordninger som stimulerer næringslivets egen forsknings- og utviklingsaktivitet, og videreføre satsingen på næringsrettet forskning og utvikling.
- Videreutvikle Katapult-ordningen.
- Sørge for at innovasjonsmidler også går til utvikling av nye måter å jobbe på.
- At offentlige innkjøp skal bidra til innovasjon og miljøvennlige løsninger, gjennom for eksempel anbudskrav og utviklingskontrakter.
Det ser ut til at Næringsdepartementets folk har fått støtte til tanken om å «prioritere de næringspolitiske virkemidlene som har høyest innovasjonsgrad og effektivitet». Dette er mildt sagt en problematisk strategi, fordi den er basert på tanken om at virkemidlene kan settes opp mot hverandre og at man man kan velge mellom dem ut fra enkle beregninger av samfunnsøkonomisk nytte.
Det er ikke slik det norske innovasjonspolitiske virkemiddelapparatet fungerer. De ulike ordningene utfyller og supplerer hverandre. Et virkemiddels suksess kan være avhengig av at et annet fungerer bra. Det bedriftene lærer i et program, hjelper dem til å gjøre bruk av midler bevilget gjennom en annen tjeneste. Midlene skal dessuten ofte bidra til læring og nettverksbygging, og det er svært vanskelig å måle den reelle effekten av læring gjennom enkle samfunnsøkonomiske modeller.
Det heter også at regjeringen vil «igangsette et arbeid for å vurdere hvordan helheten i det næringsrettede virkemiddelapparatet bør innrettes til beste for brukerne». Dette er litt merkelig, ettersom regjeringen allerede har igangsatt en gjennomgang av virkemiddelapparatet. Vi får se om dette innspillet fører med seg noe nytt.
Gründere
Regjeringen vil, ikke overraskende, fortsette arbeidet med å forenkle tilgangen til risikokapital og kompetente investorer. Et mulig grep her er å «vurdere å innføre en ordning med investor- og gründervisum for å trekke kapital og innovasjonskraft til Norge.» Det er nytt.
Ellers understreker partiene behovet for å inkludere gründerskap i undervisningen. Ungt Entreprenørskap blir omtalt i en setning som bruker det sentrale ordet «styrke». Det er de sikkert glade for.
I distriktspolitikk-kapitlet understrekes det at regjeringen vil prioritere virkemidler som kan «styrke innovasjon og nyetablering i alle deler av landet, med vekt på gründere.»
Det er fortsatt vanskelig å få til den riktige kalibreringen av regelverk og tiltak som gjør det enklere for gründere å etablere og videreutvikle bedrifter.
Nok en gang skal det foretas en gjennomgang av «alle rammevilkår og ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende, blant annet sosiale rettigheter og sykepenger.» Man skal også vurdere virkemidler for å fremme privatpersoners investeringer i oppstartsvirksomhet, herunder økt skattefradrag.
Det er ikke noe galt i noe av dette, men dette er noe ulike regjeringer har arbeidet med i mer enn et halvt århundre. Vi burde vel strengt tatt begynne å få taket på dette nå.
Små- og mellomstore bedrifter
Det samme kan man for så vidt si om SMB-politikken. Det skal legges frem en ny strategi for små- og mellomstore bedrifter.
Partiene varsler nok en gang tiltak for avbyråkratisering og forenklinger i regelverk.
Til de mer interessante forslagene hører:
- Utrede muligheten for å la selvstendig næringsdrivende og småbedrifter få betale skatter og sosiale avgifter etterskuddsvis.
- Gjennomgå og forbedre opsjonsbeskatning for gründerbedrifter og skatteinsentivordningen ved investering i gründer- og oppstartsbedrifter.
- Heve grensen for revisjonsplikt for virksomheter som bruker autorisert regnskapsfører.
Digitalt løft
Statsministerens fokus på digitalisering videreføres, og det har definitivt følger for innovasjonspolitikken. Norge skal bli ledende når det gjelder bruk av digitale muligheter i alle sektorer.
Det blir derfor en satsing på såkalte mulighetsgjørende teknologier. Partiene vil legge til rette for testfasiliteter for utvikling og bruk av ny teknologi i alle næringer.
De vil følge opp arbeidet med en helhetlig og samlet strategi for økt digitalisering på tvers av næringer og bransjer gjennom en Digital21-prosess og vurdere hvordan blokkjede-teknologi kan legge grunnlag for ny verdiskaping.
Arbeidet med digitalisering av offentlige tjenester og kommunikasjon mellom det offentlige og næringslivet fortsetter. I kapitlet om en moderne offentlig forvaltning understrekes det at regjeringen vil utvikle en strategi for digitalisering i offentlig sektor og en strategi for IKT-kompetanse i forvaltningen.
I kunnskapsdelen varsler partiene et løft for teknologiforståelse, digital dømmekraft og skaperkraft i skolen.
Reiseliv
Innovasjon Norge er sannsynligvis meget fornøyd med at regjeringen vil styrke merkevarebyggingen av Norge som reisemål. Det tok litt tid før Innovasjon Norge fikk gjennomslag for den politikken, men nå har den bred politisk støtte.
Det er også interessant at regjeringen skal utvikle «modeller innen kulturturisme som kan gi nye forretningsmodeller og samarbeid mellom kulturinstitusjoner og turistnæringen».
Det er slutt på den tiden da Kulturdepartementet motsatte seg enhver kobling mellom kultur og næring.
Handel
Den blå-grønne regjeringen er ikke på linje med Trump og andre høyre-nasjonalister når det gjelder handel. Norge skal fortsatt være en aktiv pådriver for frihandel og «arbeide for et rettferdig, globalt handelsregelverk under WTO som bygger ned tollbarrierer og sikrer like muligheter for utvikling, også mellom utviklingsland og industriland».
Regjeringen skal også «sikre EØS-avtalen som bærebjelke for norske arbeidsplasser og verdiskaping». Dette har naturligvis også følger for bedriftenes innovasjonspraksis.
Dokumentet har også et eget kapittel om grønn næringsutvikling, uten at det står så mye konkret om innovasjon der. Investeringsselskapet Nysnø, eid av Nærings- og fiskeridepartementet, får imidlertid spesiell omtale. De får mer penger som skal brukes til å redusere klimautslipp.
Negative effekter av forskning og innovasjon
På området gen- og bioteknologi kommer det et interessant avsnitt om innovasjonens mulige negative effekter:
Regjeringen vil at medisinsk bruk av bioteknologi skal utnyttes til det beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje med respekt for menneskeverd, menneskerettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg, basert på etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.
Jeg tror dette er det eneste stedet der problemer som følger av forskning og innovasjon kommer frem.
Like under understrekes det likevel at regjeringen vil legge til rette for økt forskning og videreutvikle spesialiserte kompetansemiljøer innen gen- og bioteknologi, uten at behovet for ansvarlig forskning og innovasjon nevnes med ett ord.
Det kan virke som om politikerne klarer å se de negative sidene ved ny teknologi, men de klarer ikke å koble dette til de forsknings- og innovasjonsmiljøene som faktisk utvikler denne teknologien. Bedrifter og forskningsmiljøer er en del av samfunnet og har dermed også medansvar for de negative følgene av det de gjør.
Klima og miljø
I Norge er det bred konsensus om at man må ta klimaendringene på alvor, noe som også reflekteres i dette dokumentet. Teknologiutvikling står helt sentralt:
Regjeringens klimapolitikk har som mål å kutte utslipp raskest mulig og utvikle teknologiske løsninger som gjør det mulig for verden å nå felles utslippsmål. Regjeringen vil omstille norsk økonomi og bidra til at Norge blir et lavutslippssamfunn før midten av århundret. Denne omstillingen må også bidra til en utvikling som sikrer det biologiske mangfoldet og et bærekraftig velferdssamfunn.
Her må det være lov til å påpeke at om ikke et rikt og kunnskapsintensivt land som Norge klarer å bli et lavutslippssamfunn før «midten av århundret», kan det ikke være mye håp for planeten.
Regjeringen ønsker også at Norge fortsatt skal være et foregangsland innen fornybar energi og nullutslipp.
Det merkelige med denne delen av dokumentet, sammenlignet med omtalen av andre politikkområder, er at klimapolitikken er helt entydig preget av teknologi-optimisme (supplert med rene økonomiske betraktninger). Det står påfallende lite om kulturelle og politiske holdninger og systemisk lock-in.
Dessuten: Partiene kvier seg åpenbart for å snakke om den svarte elefanten i rommet: Norsk petroleumsindustris bidrag til de globale CO2-utslippene. Vi er nå bare noen skritt fra en global klimakatastrofe.
Jo da, det står mye om behovet for omstilling, og som nevnt ovenfor grunner nok denne argumentasjonen også i tanken om at oljealderen er på hell. Men denne innsikten kobles ikke til Norges fossile bidrag til klimakrisen.
Olje og energi
Rett skal være rett: Olje- og energikapitlet går grundig inn på behovet for fornybar energi og de mulighetene Norge og norsk næringsliv kan bidra med på dette området.
Omleggingen av energiforsyningen i Europa gir store muligheter for verdiskaping i Norge. Med et stadig mer uregulerbart europeisk kraftsystem er vannkraften et fortrinn for Norge. Vi må utnytte de mulighetene dette gir til lønnsom produksjon og foredling av norsk kraft. Derfor vil regjeringen videreutvikle produksjonskapasiteten til norsk vannkraft. Gjennom utveksling av elektrisk kraft med våre naboland kan vi også bidra til klimavennlig omstilling i Europa.
I dette kapitlet går man også konkret inn på hva forskning og innovasjon kan bidra med på dette området, slik som for eksempel i punktene om å:
- Utvikle norsk næringsliv gjennom satsing på klimateknologi som kan være lønnsom over tid. Staten må legge til rette for dette gjennom forutsigbare rammevilkår, forskning, utvikling og støtte til piloter, demonstrasjon, risikoavlastning og markedsintroduksjon for ny teknologi.
- Legge til rette for utviklingen av nye teknologier og markedsløsninger som bidrar til å styrke forsyningssikkerheten.
- Bidra til realisering av demonstrasjonsprosjekt for flytende havvind, bølgekraft og tidevannskraft.
Men det følgende avsnittet viser også at det er liten vilje til å se kritisk på olje- og gassnæringens betydning for klimaskiftet:
Regjeringen vil videreføre en stabil og langsiktig petroleumspolitikk. Letepolitikken skal bidra til dette. Nye, lønnsomme funn som sikrer inntekter, verdiskaping og sysselsetting er viktig for å opprettholde vårt velferdssamfunn.
Det er åpenbart markedet og endringene som følger av ulike lands klimatiltak, som skal løse krisen. Produsentene av fossilt brennstoff har ingen skyld.
Samferdsel
Samferdselsdelen viser til at ny teknologi, økt bruk av biodrivstoff og utbygging av infrastruktur for nullutslippskjøretøy vil være viktige virkemidler for å nå målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050.
Her vises det blant annet til ønsket om å redusere klimagassutslipp fra sektoren ved å fase inn lavutslippsteknologi og øke omsetningen av bærekraftig biodrivstoff. Regjeringen vil også ta i bruk ulike teknologiske nullutslippsløsninger for tyngre kjøretøy og legge forholdene til rette for elektriske fly. Slike tiltak vil åpenbart kreve mer forskning og innovasjon.
Partiene vil også legge til rette for bruk av «intelligente trafikksystemer, autonome løsninger og annen ny teknologi i transportsektoren der det gir bedre kapasitetsutnyttelse, økt trafikksikkerhet og et bedre tilbud til de reisende». Dette, sammen med økt fokus på selvkjørende kjøretøy, vil nok bidra til økt debatt om utviklingen av smarte byer og smarte samfunn.
De vil også legge til rette for autonom kystseilas, men skriver overraskende nok ikke om elektrifisering av skipsfarten.
Andre politikkområder
Det står ikke like mye om forskning og innovasjon på de andre politikkområdene – i hvert fall ikke eksplisitt.
Vi kan merke oss at de marine og maritime næringene skal få mulighet til å teste ut løsninger i fullskala gjennom Demo HAV. Det blir videre mer næringsrettet forskning på tvers av havnæringene.
Regjeringen vil øke den nasjonale satsingen på forskning innenfor hvitfisknæringen, blant annet på fangstmetoder, bearbeiding, levendelagring, logistikk og markedsføring. Regjeringen vil videre øke satsingen på forskning, innovasjon og teknologiutvikling i havbruket.
Det står forbausende lite om innovasjon i landbrukskapitlet. Det mest spennende her er en referanse til urbant landbruk.
Regjeringen vil også forberede landet på klimaendringene gjennom å styrke FoU «med tanke på utvikling av plantesorter og dyreegenskaper som er godt tilpasset fremtidige klimakrav og endrede produksjonsforhold.»
Det står ikke noe eksplisitt om forskning og innovasjon på områder som helse og omsorg, selv om mange av tiltakene som fremheves, helt klart vil kreve innovasjonskompetanse og forskning.
I noen få tilfeller er forsknings- og innovasjonsaktivitetene nesten synlige. Regjeringen skal for eksempel finansiere levekårsundersøkelser og helsestatistikk for mennesker med psykiske og fysiske funksjonsnedsettelser og deres familier. Partiene vil også «legge til rette for at flere kommuner tar i bruk velferdsteknologi, og vurdere belønningsordninger for kommuner som satser forebyggende for eldre».
På rusområdet vil regjeringen forsterke samarbeidet med frivillige aktører og sosiale entreprenører.
Forskning blir nevnt under kapitlet om legemidler, der man skal styrke forskningen på vaksiner. Det er også en referanse til innovasjon i leverandørindustrien for e-helseløsninger.
Høyere utdanning
Det skal gjennomføres et kvalitetsløft i fagskolene, og deres studenter skal likestilles med andre studenter.
Når det gjelder universitetene og høgskolene, heter det faktisk i dokumentet at «regjeringen vil øke investeringene i universiteter og høyskoler, og satse på kunnskap og forskning.» Dette er i strid med tanken om at reduserte skatteinntekter krever innstramminger i alle budsjetter. UH-sektoren har helt klart gode venner i regjeringspartiene.
Partiene kommer med en rekke løfter og tiltak. De vil:
- Øke antall studieplasser i tråd med arbeidslivets behov og studentenes ønsker.
- Videreføre gratisprinsippet i høyere utdanning.
- Gjennomføre Kvalitetsmeldingen for høyere utdanning og Humaniorameldingen.
- Styrke kvaliteten på utdanningene gjennom styrking av Dikus kvalitetsprogrammer.
- Videreutvikle ordningen med Sentre for fremragende undervisning (SFU).
- Legge til rette for at utdanningsinstitusjonene kan ta i bruk supplerende inntaksformer.
- Stimulere til utvikling av digitale læringsressurser og mer fleksible undervisningsopplegg, samt innføring av digital vurdering og eksamen i fag der det er naturlig.
- Legge til rette for mer innovasjon og entreprenørskap innenfor høyere utdanning.
- Legge frem en stortingsmelding om samarbeid mellom arbeidsliv og høyere
utdanningsinstitusjoner, med vekt på praksis.
Forskningspolitikk
Det er mange godord om forskningssektoren også:
Regjeringen vil satse på hele spekteret av forskningsinstitusjoner, og legge til rette for økt samspill og samarbeid mellom offentlige og private forskningsaktører.
Det heter at mest mulig av forskningen i Norge skal skal finansieres gjennom «frie bevilgninger og gjennom åpne nasjonale forskningsprogrammer». Det er ikke helt klart hva man mener med «frie bevilgninger» her. Er det grunnbevilgningene de viser til eller Fripro i Forskningsrådet?
Det er mulig setningen signaliserer et ønske om mer midler via grunnbevilgninger og forskningsråd og mindre gjennom departementenes, fylkenes og kommunenes oppdrag og direkte bevilgninger. Det vil i så fall øke avstanden mellom de offentlige institusjonene og forskningsmiljøene og svekke de offentlige enhetenes innovasjonsevne. Det vil være i strid med regjeringens ønske om en mer effektiv og innovativ offentlig sektor.
Det kan synes som om den lineære modellen fortsatt lever videre i noen politiske miljøer. Det er problematisk.
Her er noen av punktene under «vil-listen»:
- Over tid øke den offentlige forskningsinnsatsen ut over én prosent av BNP i en omstillingsfase, og særlig prioritere muliggjørende teknologier og forskning som bidrar til økt verdiskaping.
- Følge opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og opptrappingsplanene som er en del av denne.
- Ha som mål at økte forskningsbevilgninger skal utløse økte private investeringer.
- Styrke Forskningsrådets åpne programmer som legger avgjørende vekt på kvalitet, som Fri Prosjektstøtte, Sentre for fremragende forskning, Sentre for forskningsdrevet innovasjon og Forskningssentre for miljøvennlig energi.
- Arbeide for og stimulere til økt internasjonalisering av forskning, herunder prioritere styrket deltakelse i EUs rammeprogrammer.
- Tilrettelegge bedre for kommersialisering av forskning blant studenter og forskere.
- Sikre god utnyttelse av instituttsektoren ved å ta i bruk hele bredden av forsknings- og kunnskapsmiljøene.
- Stimulere til mer forskning i næringslivet og sterkere samhandling med akademia.
- Gjøre forskningen mer tilgjengelig ved å stimulere til mer åpen forskningsformidling og mer åpne data.
- Forenkle byråkratiet rundt søknader om forskningsmidler.
- Styrke eksisterende forskningsmiljøer og stimulere til flere verdensledende forskningsmiljøer.
Til sist
Dokumenter av denne typen kan aldri bli litterære mesterverk og heller ikke alltid logisk konsistente. Det er klart at mange av delene tar utgangspunkt i tekstutkast fra departementenes embetsverk. De ulike delene reflekterer da også til en viss del departementene ulike interesser, mentale kart og stammespråk – i noen tilfeller mer enn partienes særinteresser.
Slike dokumenter er allikevel svært viktige. Når noe er nevnt i regjeringsplattformen, er det mye lettere å forsvare akkurat den saken i budsjettforhandlingene. Ut fra dette dokumentet kan vi se at forskning og innovasjon er viktig for regjeringen. Det er imidlertid ikke alltid like lett å se hva slags rolle forskning og innovasjon skal spille innenfor de ulike politikkområdene.