Europa

Forskningsrådet advarer mot britiske partnere i EU-prosjekter

Norges forskningsråd har lagt ut en advarsel mot å ta med britiske søkere i prosjektsøknader til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horizon 2020.

Det er kaoset rundt brexiten som har fått Forskningsrådet til å komme med en slik advarsel.

Storbritannia som tredjeland

Med en «hard Brexit», det vil si om Storbritannia går ut av EU 30. mars uten en avtale, vil Storbritannia bli å regne som et tredjeland i EUs programmer.

Tom-Espen Møller skriver at

Faren for en hard Brexit gjør at norske søkere til Horisont 2020 bør gjøre en grundig vurdering av risikoen ved samarbeid med britiske partnere. Forskningsrådet anbefaler norske søkere å tenke seg godt om før de de deltar i søknader som koordineres av britiske institusjoner og bedrifter.

I det øyeblikket Storbritannia er å regne som et tredjeland vil britiske partnere ikke lenger kunne få støtte fra EU.  De kan nok fortsatt delta i prosjekter, men de må da hente pengene fra det britiske systemet.

Britisk støtte til britiske deltakere

Den britiske regjeringen har signalisert at den vil gi slik støtte til britiske deltakere. Dette gjelder alle prosjektforslag som er sendt inn før brexiten, men ikke nødvendigvis etter.

Det britiske næringsdepartementet sier det på denne måten:

However, the Chancellor announced in August and October 2016 that the government will guarantee funding for competitively bid for EU projects submitted before we leave the EU, including Horizon 2020 projects. This guarantee will cover all successful bids submitted by UK participants before the UK exits the EU, for the full duration of the projects.

Men dette løser ikke hele problemet, skriver Møller:

Tredjelandstatus får en rekke konsekvenser fordi regelverket setter begrensninger på deltagelse fra tredjeland:

· Det er et gjennomgående krav om minimum tre partnere fra medlemsland og assosierte land i samarbeidprosjekter. Samarbeidsprosjekter med tre EU-land/assosierte land, der den ene EU-partneren kommer fra Storbritannia, vil derfor havne i problemer etter en «hard» Brexit.

· Tredjeland har ikke tilgang til virkemidler som støtter enkeltaktører slik som Det europeiske forskningsrådet (ERC), SMB-instrumentet og mobilitetsvirkemidler under Marie Skłodowska-Curie Actions.

· Den økonomiske garantien fra britiske myndigheter omfatter kun dekning av prosjektkostnader for britiske partnere. Prosjekter med såkalte cascading grants – der en prosjektkoordinator typisk distribuerer midler til øvrige partnere – vil ikke være dekket av den britiske garantien. For britisk-koordinerte prosjekter av denne typen kan det derfor oppstå problemer med videreføring av prosjektet.

Det kan også bli aktuelt å bytte ut britiske koordinatorer i pågående prosjekter ved en «hard» Brexit.

Problem for britisk forskning

For britisk forskning representerer utmeldelsen av EU en skikkelig hodepine. Mellom 2007 og 2013 investerte britene nærmere 5,4 milliarder euro i EU-forskningen og fikk 8,8 milliarder tilbake.

Selv om britiske forskere fortsatt får lov til å delta som tredjelands partner i EU-prosjekter etter en hard Brexit, kan britisk forskning miste så mye som en halv milliard pund per år som følge av utmeldelsen.

Utmeldelsen gjør også landet mindre attraktivt for utenlandske forskere og investorer.

Se også: UK Participation in EU in Horizon 2020.

Foto: Tanaonte/Getty