Høyere utdanning

Dekan Nils-Henrik von der Fehr om hvorfor TIK-senteret og Sosialantropologisk institutt ved UiO bør slås sammen

Fakultetsledelsen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo har foreslått at TIK-senteret skal slås sammen med Sosialantropologisk institutt. Forslaget har skapt debatt, der ansatte ved både Sosialantropologisk institutt og Senter for teknologi, innovasjon og kultur har uttrykt sterk skepsis. Forskningspolitikk spurte dekan Nils-Henrik von der Fehr om begrunnelsen for forslaget.

Per Koch, Forskningspolitikk

TIK-senterets skjebne har forsknings- og innovasjonspolitisk betydning, da dette er et av de sentrale miljøene for studier av hvordan forskning og innovasjon virker i samfunnet.

For en nærmere drøfting av forslaget og mottagelsen av det, se vår artikkel  om den foreslåtte sammenslåingen.

Hva slags inntrykk har du av TIK-senteret, gitt at vi nå skal feire jubileet deres?

Jeg er jo samfunnsøkonom, så jeg har jo drevet litt med problemstillinger de arbeider med, men jeg er ikke noen ekspert, og jeg har ikke hatt noen nær kontakt med det arbeidet. Men dekanen er veldig stolt av TIK-senteret. Det går veldig godt for tiden. Det er stor aktivitet. De ansetter flinke folk, så vi anser dette som et av våre vellykkede satsingsområder.

Det er mange i det forsknings- og innovasjonspolitiske systemet som er opptatt av å vite mer om hvordan politikk, næringsliv, samfunnsliv og offentlig sektor håndterer dreiningen mot FNs bærekraftsmål og de store samfunnsutfordringene. Hva slags plass ser du for TIK og den forskningen som finner sted der, i Universitetet i Oslos arbeid for å forberede nasjonen og verden på de utfordringene vi står overfor?

Jeg tror de har veldig mye å bidra med. Nå forstår jeg det slik at våre folk på TIK brukes i arbeidet med å utvikle en innovasjonspolitikk for universitetet. Jeg vet de har synspunkter på dette, og jeg tror det er lurt å lytte til de synspunktene. Dette er et vanskelig område, og jeg tror man har mye å lære av forskningen på feltet. Jeg er ikke alltid like overbevist om at den blir tatt i bruk på en god måte.

Nå foreligger det et forslag om å legge senteret inn under Sosialantropologisk institutt. I dag ligger TIK direkte under fakultetsledelsen. Kan du si noe om begrunnelsen for dette forslaget?

Senteret er jo lite, og det er veldig avhengig av et fåtall personer. Det er bare seks ansatte i ordinære, faste stillinger. Det er ikke noen hemmelighet at det har gått noe opp og ned gjennom senterets tyveårige historie, så vi tror at det er verdt å vurdere om senteret ville stått seg bedre på å være en del av et større miljø.

Det er jo også en liten administrasjon der. En god administrasjon, men liten. Det instituttet vi har foreslått å legge dem inn under, er også ganske lite, med en liten administrasjon, så vi tror det kan være noen gevinster å hente på den siden også.

Meningen med forslaget er egentlig ikke å endre på noen faglig innretning eller noe slikt. Men vi tror kanskje at den delen av de faglige prioriteringene som skal gjøres fremover, gjøres bedre hvis man har større miljøer å spille på.

Det har jo etter hvert vært en nokså klar politikk på mange fakulteter ved Universitetet i Oslo at det ikke er noen frittstående sentre igjen – det vil si sentre som ligger direkte under fakulteter. De legges til institutter og større fagmiljøer. Det er også en tendens til at institutter blir slått sammen. Tanken er hele tiden at større og mer robuste miljøer gjør det lettere å foreta gode faglige prioriteringer.

Så er det kanskje av noen blitt oppfattet som et forsøk på å endre på TIK eller kanskje i verste fall nedlegge det, men det har ikke vært intensjonen. Jeg har ikke noe behov for å endre innretningen på det nåværende tidspunkt. I en periode hvor det går godt, er det kanskje lettere å få til en slik endring.

Så ideen er at TIK fortsetter som senter, men da organisert inn under Sosialantropologisk institutt, og med felles styre?

Ja, dette vil i praksis bety at styret for Sosialantropologisk institutt blir styret for TIK. Dette er en vanlig modell for sentre.

Og det betyr at man vil få et nytt styre for det nye samlede instituttet, et styre som også reflekterer TIK-senterets arbeidsområde?

Ja, styret er jo et felles styre for hele instituttet, så det måtte jo reflektere alle de aktiviteter som foregår der.

Hvorfor sosialantropologi? Jeg ser synergieffektene når det gjelder studier av samfunnet, men er det ikke andre institutter som står TIK nærmere tematisk? Du har Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, og for å nevne et annet, som ligger deg nærmere: Økonomisk institutt. Her har du studier av innovasjon, næringsutvikling, økonomi, både på mikro- og makroplan. Du har jo forsket på mikroøkonomi. Her burde det vel være mye forskerne kan lære av hverandre? Likevel endte dere opp med sosialantropologi.

Vi har bedt enhetene om å vurdere dette forslaget, men vi har også sagt at dersom man mener det er andre forslag som ville være bedre, så hører vi gjerne om det òg.

TIK har jo anknytningspunkter til mange fagområder på fakultetet og til dels også utenfor fakultetet, og det er gode grunner til tettere kontakt med Økonomisk institutt og med Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Det er også anknytningspunkter til statsvitenskap.

Når vi har pekt på Sosialantropologisk institutt spesielt, så er det fordi det faktisk er en ganske betydelig overlapp. Det jobber sosialantropologer på TIK.

Så er det samtidig det at Sosialantropologisk institutt også er en liten enhet, så det å gjøre det større, og forhåpentlig også få ut noen synergieffekter, tror vi kan være spesielt nyttig.

Jeg tror nok mange, også på TIK, ville mene at en kobling mot Økonomisk institutt ville være mindre aktuelt. Men koblingen opp mot sosialantropologi er ikke den eneste muligheten.  

Nå må jeg understreke at vi ikke tenker på dette som en fusjon. TIK fortsetter som TIK. Det er ikke målsettingen å slå sammen TIK og sosialantropologi. Sosialantropologisk institutt er fortsatt Sosialantropologisk institutt, men det får altså ansvaret for et tverrfaglig senter.

Det er vanskelig på fakultetsnivå å foreta faglige prioriteringer.

Forslaget har skapt debatt. I Morgenbladet har representanter for Sosialantropologisk institutt og TIK uttrykt sterk bekymring. Argumentene der går veldig mye på kultur og styring. Noen av dem oppfatter dette klart som en trussel mot kjerneoppgaver de er opptatt av å bevare.

Det må vi lytte til. Det er relevante argumenter, men jeg har litt vanskelig for å se at det faktisk skulle være slik. Vi har andre sentre med innslag av tverrfaglighet. Så lenge det er klart og tydelig hva man vil, så tror jeg ikke sosialantropologene vil ble «infisert» av å få noen folk inn som driver med litt andre ting. Jeg tror heller ikke at TIK måtte føle det som en trussel at de er en del av et institutt som i stor grad driver med andre ting enn det de gjør.

Det gjelder jo alle våre institutter at de favner bredt faglig. Alle er for så vidt en minoritet i sitt eget fagmiljø. Jeg tror at mye av denne frykten er ubegrunnet. Men vi må selvfølgelig diskutere og vurdere dette.

Jeg ser fra høringsuttalelsen fra Sosialantropologisk institutt at de lurer på hva de skal bruke TIK-forskerne til, for eksempel når det gjelder instituttets bachelor- og masterprogram. Har de misforstått?

Nei, jeg forstår godt den reaksjonen. Jeg ville jo synes det var klokt at TIK, sånn som det går akkurat nå, får lov å fortsette i den retningen de går nå. Så vil man over tid vurdere om det er hensiktsmessig å endre innretning.

Det er gode samarbeidsmuligheter mellom sosialantropologer og folk på TIK. TIK har god forskningsadministrasjon; de er veldig dyktige til å hente inn prosjektmidler. Der tror jeg at Sosialantropologisk institutt kanskje har noe å lære. Samtidig går det an å tenke at man kan samarbeide mer på undervisningssiden, samtidig som jeg tror det må være mulig å beholde de særegenhetene som også ligger i TIK-senteret.

Hvis man oppfatter det som en fagkamp, ser det kanskje fryktelig ut. Hvis man ser på det som en mulighet til å utnytte noen synergier og det faglige fellesskapet, så mener jeg det burde ligge noen muligheter der.

I det du sa nå peker du på en viktig forskjell mellom de to enhetene. Det er forholdet til markedet. TIK henter inn betydelige inntekter utenfra, fra både oppdrag og forskningsprogrammidler. TIK leder to sentre finansiert av Forskningsrådet. Sosialantropologi er vel litt mer likt et tradisjonelt universitetsinstitutt. Her kan det bli diskusjoner om hvordan man bruker både basisbevilgninger og eksterne inntekter. Dette kan vel skape gnisninger?

Ja, gnisninger kanskje, men samtidig mener jeg at nettopp den typen faglig diskusjon er man nødt til å ha. Noen må foreta de prioriteringene. I hvilken retning skal vi gå? Hva skal vi satse på? Hvordan skal vi bruke de midlene vi har? Når man er delt opp i veldig små enheter, er det veldig vanskelig å få til prioriteringer på tvers.  Hvis man har større enheter, er det lettere å få til.

Dette er noe det er helt nødvendig at man diskuterer løpende. I hvilken retning går vi? Hvem skal vi satse på?

Vi bør finne en organisatorisk struktur der det er mulig å foreta gode diskusjoner om dette. Selvfølgelig kan det oppfattes som motsetninger. Man har ulike interesser. Men det er jo nettopp de motsetningene man skal forsøke å finne svar på.

Hva er prosessen videre nå?

Vi har fått inn høringsuttalelsene. Nå lager administrasjonen et grunnlagsdokument for diskusjonen i fakultetsstyret som vi skal ha i mars. Så får vi se hvordan det vil at vi skal gå videre.

Seo også: Forslaget om å legge TIK-senteret inn under Sosialantropologisk institutt vekker stor motstand

Foto: P Koch