Curt Rice mener det er betydelig usikkerhet knyttet til gjennomføringen av regjeringens politikk når det gjelder sammenslåinger mellom forskningsinstitutter og universiteter eller høgskoler.
Av rektor Curt Rice, OsloMet
Usikkerhet i forskningspolitikken
Ettermælet til Solbergregjeringen på vårt politikkområde vil i stor grad handle om strukturreformene – i både universitets- og høgskolesektoren og i instituttsektoren. Det handler ikke bare om politikkens innhold, men også om departementenes og regjeringens gjennomføringskraft.
Nå skaper regjeringen usikkerhet om egen politikk og bidrar til at det lyser en rød varsellampe for alle som jobber med strukturendringer i instituttsektoren.
Det er et stort alvor i de strukturendringene som er gjennomført i universitets- og høgskolesektoren, og som nå pågår i instituttsektoren. Det handler om arbeidsplassene til mange mennesker, deres arbeidshverdag, og om forvaltning av verdifulle kunnskapsvirksomheter. En vesentlig suksessfaktor i gjennomføringen av denne typen endringer er tillit og forutsigbarhet.
Strukturendringer i UH-sekotren
I 2015 vedtok Stortinget rammene for strukturendringer i universitets- og høyskolesektoren.
Regjeringen pekte her på at den så «positivt på sammenslåinger og tettere samarbeid som kan føre til større og mer konkurransedyktige og robuste enheter, både innenfor instituttsektoren og mellom universiteter og høyskoler og forskningsinstitutter».
Historien er velkjent: Flere av høgskolene har fusjonert, enten til større høgskoler eller inn i eksisterende universiteter, og det er akkreditert to nye universiteter. Ledere og ansatte har respondert på det som er vedtatt politisk. Selv om fusjonene skulle være frivillige, må det kunne sies at endringer er gjennomført raskt og lojalt til vedtatte politiske mål. En vesentlig grunn er regjeringens tydelige støtte til gjennomføring av sammenslåingene.
Koblingen mellom forskningsinstitutter og UH-institusjoner
For OsloMet har endringene handlet om overtakelse av forskningsinstuttene som nå er en del av Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA).
Formålet var formulert i kongelig resolusjon til å være: «etablere et solid oppdragsforskningsmiljø som tar mål av seg til å bli et av Europas sterkeste på de områdene hvor de europeiske velferdsmodellene møter de største utfordringene. Et slikt miljø skal bygge opp under og styrke høyskolens profesjonsutdanninger».
Overtakelsen av disse instituttene ble også bejublet fra daværende statsråd Torbjørn Røe Isaksen, som i sin pressemelding skrev: «Jeg har store forventninger til at denne sammenslåingen vil gi bedre utdanning og forskning».
Utfordringer for Senter for velferds- og arbeidslivsforskning
Evalueringen av SVA-instituttene som ble gjennomført i 2018 viser at vi er på vei til å realisere målene, selv om vi har et stykke igjen når det gjelder samspill mellom fagmiljøene ved SVA og OsloMet forøvrig.
Hovedutfordringen som det pekes på er at det er ulike kulturer som her skal samarbeide: Oppdragsforskningsmiljøer med en orientering mot markedet, og fagmiljøer ved OsloMet som primært ønsker å realisere langsiktige forskningsprosjekter. Evalueringsutvalgets konklusjon er at det vil være mulige gevinster å hente ved å koble disse to kulturene tettere, og på den måten skape sterke, praksisorienterte forskningsmiljøer.
Styret ved OsloMet har i all hovedsak en sammenfallende vurdering som evalueringsutvalget. Vi har derfor en tydelig marsjordre som innebærer at vi fortsatt skal arbeide for å realisere målene som ligger til grunn for sammenslåingen.
NIBR mister KMD-støtten
Det som forkludrer den videre marsjen, er manglende konsistens mellom det regjeringen har sagt og det departementene gjør. Et tydelig eksempel er situasjonen for By- og regionforskningsinstituttet NIBR, som er ett av fire institutter ved SVA. NIBR mottok basisfinansiering fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD).
Ved at de ble en del av OsloMet skulle denne basisfinansieringen bli overført til Kunnskapsdepartementet (KD), som så skulle overføre basisfinansieringen til NIBR via OsloMet. Dette ble uttrykt på følgende måte i tildelingsbrevet vi fikk fra KD i 2016, da NIBR ble en del av OsloMet: «Det tas sikte på at midler NIBR har fått fra departementene, legges inn i rammen til HiOA fra 2017». Slik ble det imidlertid ikke, da ett av departemententene (KMD) ikke ønsker å overføre sin bevilgning.
I statsbudsjettet for 2019 ble vi overrasket over at den delen av basisfinansieringen som er knyttet til strategisk instituttsatsing (som var KMDs del av basisfinansieringen), hadde falt bort. Dette er en betydelig sum (6,5 millioner kroner), som svekker NIBRs muligheter til langsiktig orientert forskning og kompetansebygging.
Bakgrunnen for dette er det ulike oppfattelser om i departementene. Begrunnelsen fra KMD er at siden NIBR nå er en del av OsloMet, så oppfyller ikke NIBR lenger kravene i Forskningsrådets retningslinjer for å motta basisfinansiering.
Svaret vi får fra KD er at basisfinansieringen som er knyttet til strategiske satsinger, er sektordepartementets ansvar. NFR er imidlertid på sin side tydelig på at NIBRs basisbevilgning besto av to komponenter: grunnbevilgning og Strategiske instituttsatsinger (SIS), slik situasjonen er for alle de såkalte miljøinstituttene.
Betydelig usikkerhet
Vi har ingen oppfatning av hvilket department som gir rett svar, eller svarer minst feil. Vi trodde vi bare hadde én regjering, og at det er departementenes ansvar å gjennomføre regjeringens politikk. Den finansielle risiko vi nå ser, er imidlertid slik at det bør lyse rødt for de instituttene og universitetene som er i gang med eller vurderer sammenslåing.
Det er skapt betydelig usikkerhet knyttet til gjennomføringen av regjeringens politikk når det gjelder sammenslåinger mellom forskningsinstitutter og universiteter eller høgskoler. En slik usikkerhet er vanskelig å leve med, hvis regjeringens politikk skal gjennomføres.
Implikasjonen er at KD, som det departementet som skal koordinere regjeringens forskningspolitikk, er nødt til å rydde opp. Med mindre dette gjøres vil det være vanskelig å tenke seg at fremtidige sammenslåinger fortsatt skal skje frivillig. Det vil være synd, for vi er enig med daværende statsråd Isaksen, om at sammenslåingen vil gi bedre utdanning og forskning, og vi er sikre på at slike innovasjoner vil være en berikelse i det norske forskningslandskapet.
Bilde: Curt Rice fotografert av Benjamin A. Ward / OsloMet