I februar overleverte Forskningsrådet en egen rapport til samferdselsministeren om forskning på transport. Prosessen kan tjene som et godt eksempel på hvordan forsknings- og innovasjonspolitikken kan være med på å få til en bærekraftig omstilling i norsk økonomi, og da på tvers av næringer og politikkområder. Vi har snakket med Beate Kvamstad-Lervold i SINTEF om hva Norge kan få til på dette området.
Per Koch, Forskningspolitikk
Forskningsrådets rapport, med navnet Kunnskapsgrunnlag for transportforskning, følger opp (NTP) fra regjeringen.
NTP-en er relativt innadvendt i sin omtale av transportforskningen, i den forstand at den fokuserer på sektorens i stedet for samfunnets behov. Den er også i stor grad teknologidrevet, i stedet for behovsdrevet. Men den har brakt Samferdselsdepartementet mer ut på banen når det gjelder strategisk bruk av forskning og utvikling, og både Forskningsrådet og andre har benyttet anledningen til å sette forskningen på transport inn i en større sammenheng.
I sin rapport legger Forskningsrådet vekt på at fremtidens transportbehov vil bli påvirket av samfunnsutviklingen og trender som «sentralisering, urbanisering, en eldre befolkning, globalisering med endret varekonsum og -flyt samt mer fleksible arbeidsplasser». Rådet viser, som departementet, til behovet for mindre utslipp.
Forskningsrådet setter også behovet for transportforskning inn i en større sammenheng og viser blant annet til digitalisering, autonome transportmidler, sikkerhetsutfordringer, nye forretningsmodeller og sosiale, politiske og legale rammebetingelser.
En sentral del av denne prosessen er etableringen av Transport21, der representanter fra næringsliv og kunnskapsmiljøer er samlet i en strategigruppe. Gruppen, som er ledet av Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen, skal levere sin innstilling til Samferdselsdepartementet til høsten.
Ettersom SINTEF er en av de største aktørene på området og dessuten har bidratt til kunnskapsgrunnlaget for rapporten, spurte vi en av SINTEFs eksperter på området, Beate Kvamstad-Lervold, om hva fremtiden kan bringe. Hun er med i Transport21-gruppen.
SINTEF på mobilitet
Forskningsrådet satser på transport, og dere hjelper dem. Hva er det dere gjør?
«Vi etablerte en mobilitetssatsing for ca. ett år siden som går på tvers av SINTEFs institutter. Grunnen til dette er at vi ser at både utfordringene og investeringene som skal gjøres i transportsektoren, er så store at det må tverrfaglig fokus til for å utvikle de gode løsningene.
Generelt er det behov for mer tverrfaglig forskning, mer helhetstenkning i transportsektoren, for å få transport til å bli mer effektivt, samtidig som sikkerhet og nivå på mobilitetstjenesten ivaretas.
Den nasjonale transportplanen er blitt mer sammenhengende, og samspillet mellom de relevante etatene er blitt bedre, men det er fortsatt et stykke å gå. Vi må se på transportsystemet under ett, og ikke som maritim transport, vei, bane eller luftfart hver for seg.»
Kvamstad-Lervold mener dette er nødvendig for å nå klimamålene og for å redusere kostnadene, men også for å øke verdiskapingen. Hun mener også at vi bør se nærmere på hvordan vi kan bruke norsk teknologi for å løse utfordringene. Vi er avhengig av flere arbeidsplasser og mer verdiskaping i Norge. Mobilitet er et av områdene hvor vi kan skape nye muligheter, mener hun.
«Vi må satse på maritim sektor. Det tror jeg må være trinn en. I maritim sektor har vi en stor fordel fordi vi har hele verdikjeden. Og vi har et hjemmemarked. Vi må sørge for at denne sektoren blir sterkere, slik at den fortsatt kan hevde seg på det globale markedet. Så må vi finne de nisjene som vi kan markere oss i.»
Hun mener det finnes potensiale på landsiden også. Dette kan gjelde infrastruktur, herunder energiforsyning og utvikling av grid og lading:
«Selv om kineserne er blitt gode på batteri, vet vi at Europa skriker etter batteriproduksjon. Vi kan gjøre noe der. Det er etablert to fabrikker her i Trondheim for marine batteri. Her ligger også Rolls-Royces satsing på batteri for hybride fly.»
Smarte samfunn
Må vi ikke også se transport i sammenheng med andre sider av en bærekraftig fornyelse – smarte byer for eksempel?
«I byer med en stadig økende befolkning hjelper det jo lite om vi har hver vår autonome bil. Her er det mange ting som må sees under ett, for eksempel hvor folk bor, hvor de jobber, hvor de skal få tak i de varene og tjenestene de trenger, hvordan vi skal distribuere varer, hvordan vi skal utnytte ledig kapasitet, hvordan vi skal gjøre det lett å velge det mest bærekraftige transportalternativet og så videre. Dette er altså komplekse problemstillinger, og vi kan for eksempel ikke bare fokusere på kjøretøyet.
Vi må ha modeller som hjelper oss til å forstå de komplekse sammenhengene og effektene av den nye teknologien. Modellene som eksisterer i dag, er gode til hvert sitt bruk, men vi mener de må videreutvikles for å fange helheten på en bedre måte, og kunne ta inn over seg effekter av ny teknologi.»
Politikerne må på banen
Kvamstad-Lervold mener politikerne må bidra til å tenke mer helhetlig. Her ser hun positive tegn:
«Samferdselsdepartementet tar mer ansvar for oppfølgingen av den nasjonale transportplanen. De har etablert et ekspertutvalg som skal si noe om hvordan vi skal arbeide med politikkutformingen innenfor transport. De skal nå også etablere Transport 21, en forsknings-, utviklings- og innovasjonsstrategi for transport. Det er veldig bra!»
Hun er imidlertid bekymret for at vi kanskje ikke har et næringsliv som er i stand til å tenke helhetlig.
Behovet for å prioritere
Hva slags prinsipp synes du vi bør følge på land når vi skal prioritere?
«Jeg har ikke svaret enda, jeg har håp om at Transport21 vil gi oss en god pekepinn. Men jeg tror infrastrukturen vil stå sentralt. Vi har jo billig og ren energi. Det er mulig noen vil være uenig i dette akkurat nå, men generelt så er den billig.»
Hun viser til at vi har teknologiforståelse i Norge. Vi er kjappe til å ta teknologien i bruk, og vi har mulighet til å koble næring, politikk og forskning tett.
Bærekraftsmålene
SINTEF har lenge vært opptatt av å orientere innsatsen mot FNs bærekraftsmål og de globale utfordringene. I hvilken grad har dere tatt hensyn til dette i det arbeidet dere har gjort nå?
«Det ligger til grunn for alt vi gjør. Det er tre ting vi plukker frem som bakgrunn for det vi jobber med:
Det ene er at mobilitet kan bidra til å nå flere av bærekraftsmålene. Nummer to er at mobilitet er et av områdene med størst potensiale for å kunne bidra til å redusere utslipp og nå de globale klimamålene. Det tredje er at tilgangen til muliggjørende teknologi vil bidra til helt nye og til dels disruptive løsninger i transporten. Autonome skip er et eksempel på det.
Men vi sier også at vi har en del særnorske utfordringer som vi må ta med i tillegg. Vi trenger flere arbeidsplasser. Vi må ha verdiskaping ut fra det vi gjør. Vi må tenke på hvordan vi kan utvikle norskteknologi for å løse utfordringene.»
Forberede seg på fremtiden
Det du sier nå forutsetter vel at du har en kompetanse som setter deg i stand til å diskutere fremtiden. Du skyter på et bevegelig mål. Det du ser rundt deg i dag, er ikke det som gjelder når denne teknologien tas i bruk. Hvordan utvikler dere scenarioer om fremtiden?
«Vi har ikke laget scenarier, men vi har prøvd å danne oss et bilde av hvor det er vi må legge inn innsatsen. Vi jobber med å utvikle ulike modeller som kan hjelpe oss til å forberede oss på fremtiden, men lett er det ikke.
Vi har også tro på testområder. Vi har testområder for autonome skip. Vi kan for eksempel installere den nye teknologien på 20 fots droner som vi kjører i normal trafikk. Dette gjør vi sammen med Kystverket og Sjøfartsdirektoratet og industri og forskning. Dette er noe folk i Trondheim kan se i havna, og det kan være med på å bygge tillit til de nye løsningene.»
Men hvis man skal få etablert bruk av autonome skip lokalt, hjelper det vel ikke at Norge gjør dette alene? Du må ha kommunikasjonsnettverk og lovverk på plass.
Vi så tidlig at det kan bli et forretningsområde for Norge. Det første vi gjorde var å etablere Norsk forum for autonome skip i 2016, hvor vi nå er ca. 50 partnere. Der har vi med oss regulatorene, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet, og norsk industri. Vi har også med oss det juridiske og forsikringsselskapene.
Vi har også etablert et internasjonalt nettverk for autonome skip, der vi sitter i sekretariatet. Der har vi med oss blant annet Korea, Japan, Storbritannia, Belgia, Nederland, USA.»
På dette området synes hun vi mangler noe av den politiske kraften vi trenger og at vi skulle hatt en enda tydeligere satsing på det maritime. Hun mener Forskningsrådet gjør en god jobb her. De har folk der som er flinke til å tenke innovasjon i tillegg til forskning.
Hoivedfoto: Samferdelsminister Jon Georg Dale mottar transport-rapporten fra avdelingsdirektør i Forskningsrådet John Vigrestad. Foto: Samferdselsdepartementet.