Tallenes tale – om forskning, statistikk og forskningspolitikk

NIFU har gjennom over 50 år hatt ansvaret for FoU-statistikken i Norge. I denne artikkelen ser Michael Spjelkavik Mark og Kaja Kathrine Wendt fra NIFU på hvordan FoU-statistikken har utviklet seg, de følgene den har for forsknings- og innovasjons­politikken og hva som vil prege FoU-statistikken i årene som kommer.

Michael Spjelkavik Mark, forskningsleder, NIFU
Kaja Kathrine Wendt, seniorrådgiver, NIFU

FoU-statistikken bygger på OECDs ret­ningslinjer i den såkalte Frascati-manua­len, som følges av alle OECD-landene når de produserer FoU-statistikk. Dette er med på å sikre sammenlignbarhet på tvers av landegrenser. Parallelt med denne statistik­ken samles det også inn tall for innovasjon i næringslivet, basert på den såkalte Oslo­-manualen.

Et viktig verktøy i utvikling og styring av politikk

FoU-statistikk brukes aktivt i utformingen av forskningspolitiske målsettinger – på godt og vondt.

De forskjellige internasjonale rankin­gene for FoU og innovasjon og sammen­settinger som Innovation Union Score­board, spiller en helt avgjørende rolle i arbeidet med å vurdere og følge opp lan­denes forsknings- og innovasjonspolitiske målsettinger, og for å kunne sammenligne FoU-innsatsen og FoU-rangeringer på tvers av land.

Det er ikke dermed sagt at alle forsk­nings- og innovasjonspolitiske målsettin­ger og evalueringer nødvendigvis er «kunnskapsbaserte». Den omdiskuterte Barcelona-målsettingen fra 2002 om at landene i EU skulle investere minimum 3 prosent av BNP i FoU med det mål at EU skulle bli «verdens mest dynamiske og kunnskapsbaserte økonomi», var ikke basert på forskning.

Målsettingen har blitt kritisert for å være unyansert og åpne opp for feil prio­riteringer i forskningspolitikken, eksem­pelvis fordi målsettingen ikke fokuserer på kvalitet, relevans og kobling til inno­vasjonssystemet (Kallerud og Spilling 2008, NIFU). Målet er basert på politiske ambisjoner og har aldri vært anbefalt av statistikk- eller forskningsmiljøer. Men målet har hatt politisk effekt i og med at det har bidratt til å sette fokus på å øke FoU-innsatsen og holde fast på priorite­ring av forskningspolitikk.

More timely indicators

En hovedutfordring for FoU-statistikken er forsinkelsen mellom det året tallene vi­ses for og når tallene offentliggjøres. På Blue Sky-konferansen i Gent i september 2016 uttrykte EUs forskningskommissær, Carlos Moedas, bekymring over mange­len på «more timely indicators». Oppfat­ningen er at tallene er så gamle at de ikke vil ha betydning når politikken fastlegges.

Et mulig svar på utfordringen er å an­vende nowcasting, hvor man anslår FoU i dag basert på offisielle tall fra tidligere målinger kombinert med kjente størrelser for dagens situasjon. Her ligger det mulig­heter til å utnytte eksisterende datakilder på en ny måte også i Norge.

Spørreundersøkelser og stordata

FoU-statistikk utarbeides i dag basert ho­vedsakelig på surveys kombinert med ad­ministrative data. Alternative datakilder basert på såkalte stordata, data som pro­duseres kontinuerlig og i et ustrukturert format, blir løpende vurdert som et mulig supplement til FoU-statistikken. Stordata er interessante, da de både kan gi «more timely indicators» og fordi de er billigere å produsere.

Den største utfordringen ved å anven­de stordata er likevel kvaliteten og inn­holdet i dataene. Surveys til innsamling av FoU-statistikk er utviklet over flere tiår og utvikles fortsatt. Stordata produseres uten felles veiledning om definisjoner og fremgangsmåter.

Måle mer enn FoU-innsatsen

Det er økt fokus på å måle mer enn input. Ulike forsøk på å lage internasjonale sam­menligninger av input (data) og output (resultater) – for eksempel ved hjelp av bibliometri og patenter – har vært mindre vellykkede. Tross felles retningslinjer: Al­ler best fungerer FoU-statistikken antake­lig til å si noe om nasjonal utvikling i res­surser til FoU.

Men også måling av nasjonal utvik­ling blir utfordret av økt globalisering av FoU. Ta Sveits som et eksempel: Landet ligger i topp på internasjonale rankings. Mye av næringslivets FoU skjer i store multinasjonale konserner.  Publikasjone­ne utarbeides av forskere med utenlandsk bakgrunn og i samarbeid med forskere fra andre land. Det er store internasjonale samfinansierte laboratorier. Sveits er ut­ropt som best i klassen av Union Innova­tion Scoreboard, men er dette mer et ut­trykk for at Sveits har blitt samlingspunkt for internasjonal forskning?

Vanskeligheten med å måle forskjelli­ge sider av FoU-systemet betyr ikke at vi skal slutte å forsøke. Den norske indika­torrapporten presenterer mål for forsk­ningens innhold, samarbeid, resultater og effekter ved en snedig bruk av en lang rekke data (både FoU-statistikk, biblio­metri, patenter, mobilitetsstudier).

Noe den norske FoU-statistikken kan si mer om enn de fleste andre lands stati­stikk, er hva det forskes på. I mange år har FoU-undersøkelsene bedt forsknings­miljøene fordele sin FoU-aktivitet på vekslende forskningspolitiske prioriterin­ger. Dataene gir et bilde av hvorvidt de forskningspolitiske prioriteringene følges opp av miljøene. Samtidig kommer det stadig nye felt man gjerne skulle ha dek­ket; i disse dager snakker alle om bære­kraftmålene.

Høy relevans også om 50 år

Fra policymakere og samfunnet stilles det stadig større krav om oppdatert og detal­jert informasjon. Statistikk må være av høyeste kvalitet, faglig uavhengig, upar­tisk og objektiv, særlig i tider hvor begre­per som fake news vinner innpass. Det stiller FoU-statistikken i litt av en skvis, for samtidig ønsker myndighetene avbyrå­kratisering, mindre byrde på responden­ter og lavere kostnader til produksjon av statistikken.

NIFU gjør en kontinuerlig innsats for å forbedre statistikken. For å minke re­spondentbelastningen og sikre mer effek­tive svar, er spørreskjemaene nå fylt ut på forhånd med regnskapsdata. Dette sikrer samtidig at vi kan ferdigstille statistikken med bare 12 måneders forsinkelse, slik at 2017-statistikken offentliggjøres ved ut­gangen av 2018. Det er 12 måneder hurtigere enn i Danmark og på nivå med Sverige og Finland.

Vi arbeider også med å kunne måle flere aspekter av FoU. I tillegg til standard­mål for innsatsen kartlegger NIFU også internasjonalisering og næringsrelevans samt tematiske områder.

Samtidig må statistikken gjøres tilgjen­gelig og presenteres på en klar måte. NIFU har for dette formålet opprettet en egen FoU-statistikkbank og har det redaksjonelle ansvaret for Indikatorrapporten, som hvert år gir en omfattende, nøytral og dyptgående beskrivelse av det norske FoU- og innovasjonssystemet. Rapporten er un­der konstant utvikling og vil fremover kun være tilgjengelig på nett.

Kilder: Kallerud, E. og Spilling, O. R. 2008. Vekst­målet i norsk forskning. NIFU-rapport 17/2008.
Sundnes, S. L. 2012. FoU-begrepet i nasjo­nal og internasjonal FoU-statistikk. FoU-­begrepet under press (red).
Indikatorrapporten 2019  tinyurl.com/fouindikatorer

Hovedbilde: Jacob Ammentorp Lund.