Den 9., 10. og 11. oktober avholdes det en egen konferanse om fremtidskompetanse på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Konferansen er åpen for alle som er interessert i fremtidsorientert læring, innovasjon, politikk og strategiutvikling.
Per Koch, Forskningspolitikk
Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk står overfor tre store utfordringer:
- Det er et politisk krav om en reorientering mot store utfordringer, både nasjonalt og internasjonalt, reflektert blant annet gjennom FNs bærekraftsmål.
- Regjering og storting understreker behovet for forskning og innovasjon som kan bidra til en stegvis omstilling av norsk økonomi, bort fra avhengigheten av olje og gass.
- Ønsket om bærekraft medfører et økt fokus på ansvarlighet i forskning og innovasjon, i den forstand at man må ta hensyn til mulige negative konsekvenser av de forsknings- og innovasjonsaktivitetene som finansieres.
- Det er behov for å se på samspillet mellom teknologisk og sosial endring i ulike deler av samfunnet, og da ikke minst mellom innovasjon i offentlig og privat sektor.
Alle disse er målsettinger orientert mot fremtidens behov. Både de private og offentlige investeringene i forskning og innovasjon sikter derfor mot et bevegelig mål: de utfordringene norsk nærings- og samfunnsliv vil stå overfor om ti, tredve eller femti år.
Reorienteringen mot de store utfordringene krever med andre ord at de som utvikler strategier for forskning og innovasjon – om det nå er i bedrifter, etater, kommuner eller departementer – danner seg bilder av forskjellige mulige utviklingsløp og fremtidsscenarier.
Tradisjonelt har man løst dette problemet ved å forutsette at fremtiden er en videreføring av nåtiden. Våre bilder av nåtiden har igjen vært basert på våre erfaringer fra fortiden. Finansdepartementet har bidratt med nyttige og verdifulle prognoser, men de er nesten alle basert på fremskrivninger av eksisterende trender. Målene er primært formulert ut ifra fortidens behov.
Innenfor forsknings- og innovasjonspolitikken har mange politikere tatt utgangspunkt i en reservoar-modell av forskning: Gi forskningsmiljøene og næringslivet penger, så vil løsningene komme av seg selv – til slutt. Der departementer og råd har utviklet strategier for forskning og innovasjon rettet mot store samfunns- og miljøutfordringer, har de etablerte interessentene ofte hatt styringen.
Kort sagt: Politikken er formet mer av fortiden enn av fremtiden.
Alt dette har ført til en økt oppmerksomhet omkring det vi kan kalle fremtidskompetanse eller fremtidsferdigheter (anticipation i EU-språket). Man kan ikke forutsi fremtiden med stor sikkerhet, men man kan utvikle ferdigheter som gjør det lettere å forberede seg på ulike fremtider, og som setter deltakerene i stand til å utvikle scenarier som kan være med på å identifisere muligheter og utfordringer. Fremfor alt kan slike øvelser sette aktørene bedre i stand til å håndtere uventede hendelser, slik som for eksempel Trump, Brexit og klimakrise.
Den 9. oktober kl 17:00 starter Anticipation 2019, en internasjonal konferanse om fremtidsferdigheter, ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Konferansen favner mange ulike tilnærminger til fremtiden, i forskning, læring, innovasjon og politikkutvikling.
Åpningen følges av to fulle dager med presentasjoner, seminarer og demonstrasjoner. Konferansen er tverrfaglig og gir en lang rekke konkrete eksempler på hvordan folk kan bruke fremtiden i forskning, innovasjon, design og politikkutvikling.
- Riel Miller, leder av UNESCOs nettverk for fremtidsforskning
- Geci Karuri-Sebina, leder av det sør-afrikanske Millennium Project og SA Cities Network
- Sohail Inyatullah, professor i fremtidsstudier ved Tamkang-universitetet i Taipei
- Einar Sneve Martinussen, interaksjonsdesigner og forsker som arbeider med kultur, teknologi og byliv ved Arkitekthøgskolen
- Cynthia Selin, professor ved The School for the Future of Innovation in Society og The School of Sustainability ved Arizonas statsuniversitet
Konferansen er åpen for alle. Påmelding her.