Norges tekniske vitenskapsakademi gir ut et oversiktsverk om digitaliseringens betydning for Norge.
Per Koch, Forskningspolitikk
Forsknings- og innovasjonspolitikk er også et spørsmål om å forstå og følge opp den teknologiske utviklingen. Det betyr ikke at policy-utviklere og politikere blindt skal akseptere alt som skjer. Ikke all teknologisk innovasjon er god innovasjon. Men det betyr at policy-utviklere må bygge opp kunnskap om samspillet mellom teknologiske, sosiale, kulturelle og miljømessige utviklingstrekk.
Eller sagt på en annen måte: Teknologiutvikling er en sosial og kulturell aktivitet på lik linje med mange andre. Teknologiutvikling er en driver for sosial, økonomisk og politisk endring.
Radikal innovasjon er faktisk med på å endre spillereglene for hvordan mennesker oppfører seg, uttrykker seg og samhandler med andre. Og vår adferd er også med på å endre teknologien. Fremveksten av sosiale medier kan tjene som et eksempel på dette samspillet.
Torbjørn Digernes uttrykker det på denne måten i forordet til den nye boken fra Norges tekniske vitenskapsakademi (NTVA): «Teknologi skaper muligheter, men også potensielle problemer. Det er en viktig oppgave å søke å forstå dette bildet, slik at man kan påvirke utviklingen i retninger som er til nytte for menneskeheten, og forhindre at ikke-ønskede virkninger blir resultatet.»
NTVAs mål er å utgi en rekke bind om muliggjørende teknologier. Den første, Teknologien endrer samfunnet, kom i 2017. Den nye boken, Det nye digitale Norge, ser på én sentral teknologisk drivkraft for sosial endring, nemlig digitalisering.
Mange ser på digitaliseringen som kjernen i den sosio-teknologiske revolusjonen vi i dag står midt oppe i. Den definerer denne overgangen, slik dampmaskiner, elektrisitet og bruk av olje definerte noen av dem vi har vært igjennom tidligere. Skal vi ha noe håp om å takle dagens samfunnsutfordringer, må vi ha god kunnskap om hvordan digitaliseringen er med på å endre våre liv.
Redaktørene uttrykker det på denne måten:
«Den digitale transformasjonen vil de neste årene finne sted på en rekke arenaer, og artiklene i denne boken kan hjelpe ledere med å utforme nye mål, visjoner om hvor de skal, og hva de skal oppnå. Uten de gode historiene og en forestilling om hvordan fremtiden vil bli, er det vanskelig å gjennomføre endringene.»
Nå kan det være at noen av bokens artikler er preget vel mye av teknologideterminisme. Historien viser at det er vanskelig å forutsi med stor sikkerhet hva ny teknologi kan medføre. Men de mange artiklene er definitivt med på å styrke kunnskapsgrunnlaget for alle relevante samfunnsaktører, om det nå er bedrifter, offentlige institusjoner, frivillige organisasjoner eller policy-utviklere.
Artiklene er korte og rett på sak og hjelper leserne til å få en inngang – og en oversikt over – til dels meget komplekse forhold, slik som for eksempel smarte hus og smarte byer, digitale verktøy for rådgiving og læring og digitalisering av helse og velferd, transport, medier, matproduksjon og styring.
For de fleste vil dette ikke være en bok de leser fra perm til perm. Det vil heller være en oppslagsbok de tyr til når de trenger en rask innføring i digitaliseringens betydning for et bestemt samfunnsområde. Når det er sagt, er det lett å la seg fange. Bare et kapittel til!
Enkeltkapitler kan lastes ned gratis fra NTVAs nettsted.
Asbjørn Rolstadås, Arne krokan, Per Morthen Schiefloe, Gunnar Sand og Lars Thomas Dyrhaug (red): Det nye digitale Norge, John Griegs forlag, Trondheim 2019.
Hovedbilde, selvkjørende buss i Oslo (Per M. Koch)