Europa

Norge får stort utbytte av å delta i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

Samfunnsøkonomisk Analyse har evaluert (SØA) effektene av deltakelsen i EUs 7. rammeprogram og Horisont 2020 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Konklusjonen i rapporten er at:
  • Deltakelsen bidrar til at Norge når alle de fire sentrale målsetningene i regjeringens strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid med EU. Deltakelsen bidrar til økt kvalitet i norsk forskning, øker innovasjons- og konkurranseevnen, bidrar til bærekraftig verdiskapning og utvikler Norges forsknings- og innovasjonssektor.
  • Norske aktører får tilgang på mer kunnskap, flere internasjonale forskernettverk og internasjonale markeder gjennom rammeprogrammet enn om pengene i stedet hadde blitt kanalisert til Forskningsrådet.
I tillegg har SØA gjort kost-nytte-analyser for å svare på om Norge har økonomisk og samfunnsmessig nytte av å delta i rammeprogrammene og av fremtidig deltakelse i Horisont Europa. Konklusjonen er at:
  • Effektene ved å delta i Horisont Europa oppveier kostnadene, dersom man også tar hensyn til effekter som ikke lar seg prissette. SØA sammenligner effekten av å delta i rammeprogrammene med effekten av å delta i nasjonale forsknings- og innovasjonsprogrammer
  • Norge vil ikke få like stort utbytte ved å kanalisere midler som brukes på deltakelse i EU-programmene nasjonalt.
  • SØA anbefaler derfor deltakelse i Horisont Europa.

Forfatterne påpeker blant annet at:

«We have found that FP [EU framework program for research and innovation]  participation has increased the quality of Norwegian R&I and Norwegian participants’ competitiveness and enhanced Norwegian participants possibility to succeed internationally (first objective of the government’s strategy). Arguably the most important impact of FP participation is gaining access to international networks offering ‘benign friction’ with foreign R&I partners and competitors, R&I import, access to foreign infrastructure and markets. Collaboration and competition allow for bench- marking that provides an impetus for a continued drive to increase one’s own international R&I competitiveness.»

– Det pågående koronautbruddet viser at vi mer enn noen gang trenger internasjonalt forskningssamarbeid. Vi klarer ikke å løse de store og internasjonale samfunnsutfordringene alene. Derfor er det positivt at vi får stadig mer ut av å delta i EUs forsknings- og innovasjonsprogram, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

 

Figur fra rapporten.
Figur fra rapporten.

Norges deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon har sterk støtte i de fleste politiske miljøer i Norge. Forslagene om at pengene heller burde gis til forskningsinstitusjonene direkte (eller til Norges forskningsråd) har relativt liten støtte.

Det er flere grunner til dette. De viktigste er allerede nevnt av SØA: Medlemskapet gir norske forskningsinstitusjoner og bedrifter tilgang til internasjonale nettverk og med det læringsarenaer som styrker deres kompetanseoppbygging og evnen til å levere forskning og innovasjon av verdensklasse.

Det er imidlertid også en annen, realpolitisk, grunn: Det er lite sannsynlig at en overføring av disse midlene til Norges forskningsråd eller forskningsinstitusjonene ville ha overlevd mange budsjettforhandlinger. Det er mye lettere å forsvare en kontingent bestemt av vår medlemskap i det prestisjefylte  rammeprogrammet.

Kunnskapsdepartementet har mer om saken.

Rapporten er tilgjengelig her.

Foto: fatido

Per Koch, Forskningspolitikk