Norske universiteters forskning blir for sjelden gjort om til produkter, bedrifter og arbeidsplasser. Etter å ha sammenliknet med universiteter i Europa som er gode både på grunnforskning og kommersialisering, fremstår den norske modellen som grunnleggende feilslått: Norske universiteter har satt ut hele kommersialiseringen til Technology Transfer Offices (TTO-er). Resultatet er svak kommersialisering og ubevisst innovasjonsaktivitet ved universitetene og få nye arbeidsplasser. TTO-ene bør legges ned i sin nåværende form.
Kyrre Lekve, nestleder, Simula Research Laboratory
Norske universiteter har siden begynnelsen av 2000-tallet hatt eierskap til alle resultater som oppstår av deres forskning. For å drive kommersialisering av forskning, ble det i Norge opprettet såkalte Technology Transfer Offices (TTO) for å omsette forskningsresultater til lønnsom aktivitet. TTO-ene skal ivareta universitetenes intellektuelle rettigheter (IP – Intellectual Properties).
De seks lengst etablerte TTO-ene i Norge er Inven2 i Oslo, Vestlandets innovasjonsselskap i Bergen, Kjeller Innovasjon i Akershus, Norinnova i Tromsø, NTNU technology transfer og SINTEF TTO i Trondheim. Norges forskningsråd bruker til sammen 130 millioner kroner (i 2015) på disse seks TTO-ene og fire andre.
I gjennomsnitt har disse seks TTO-ene hatt en samlet omsetning på 332 millioner per år i perioden 2011–2017. Resultatet i samme periode er eierskap i bedrifter tilsvarende en omsetning på 57 millioner kroner. Vi kan trygt fastslå at strategien for å omsette forskning til bedrifter og arbeidsplasser har vært kostbar og lite vellykket.
Særnorsk modell
Hvorfor omsettes såpass lite norsk forskning til produkter, bedrifter og arbeidsplasser?
For å finne ut mer om dette besøkte Simula syv universiteter (inkludert Universitetet i Oslo) og CERN for å finne ut hvordan disse har organisert sitt arbeid med kunnskapsoverføring til samfunnet. Disse åtte organisasjonene ble plukket ut fordi de har hevdet seg spesielt godt innenfor grunnforskning, samtidig som de har vist sterk evne til å overføre sine forskningsresultater til nytte for samfunnet.
Vi har oppsummert våre observasjoner i rapporten Adding value: From world-leading research to profitable commercialization. Findings from the site visits of seven universities and one research organization in Western Europe1. Der er det spesielt organiseringen av kommersialiseringsarbeidet i Norge som fremstår som annerledes enn i de andre landene vi besøkte. Det som var felles for alle forskningsorganisasjonene vi besøkte, var at de har en egen enhet innad i universitetet som sørger for at verdiene som ligger i forskningen, blir behandlet på en strategisk måte.
Nøyaktig hvordan denne enheten er utformet, varierer mye, men felles er at enheten rapporterer til ledelsen for universitetet/ CERN. Felles er også at denne enheten har ansvar for å forvalte organisasjonens immaterielle rettigheter (IP).
Når det så gjelder den videre, praktiske kommersialiseringen, er variasjonen stor: Et av universitetene (Universitetet i København) har en intern TTO som gjennomfører praktisk kommersialisering. Noen av universitetene har en form for TTO de er hel- eller deleier i som utfører kommersialiseringen, mens andre igjen samarbeider med formelt uavhengige kommersialiseringspartnere utenfor universitetet (for eksempel Imperial College i London).
Det som er spesielt ved de norske universitetene, er at hele forvaltningen av immaterielle rettigheter har blitt overlatt til en ekstern organisasjon – TTO-en. Når en forsker ved et universitet har en mulig kommersiell idé, er vedkommende forpliktet til å deklarere denne ideen (gjennom en såkalt DOFI) til TTO-en universitetet samarbeider med. Universitetet trenger ikke engang å vite om ideene som meldes inn.
I praksis betyr dette at beslutningene om hvordan forskningsresultater skal kommersialiseres og hvilke strategier for utnyttelse av IP som skal tas, er flyttet ut av universitetene.
I rapporten oppsummerer vi dette på følgende måte:
«[Det er] mangel på integrering av kommersialisering i universitetets kjernevirksomhet. Det er uklarhet når det gjelder målene for kommersialiseringsarbeidet ved alle de norske TTO-ene. I tillegg er det en svak intern strategi, kultur og organisering i de norske universitetene for å støtte og fremme kommersialisering. Universitetene vil da uunngåelig mangle kompetanse i organisasjonen til å ta riktige beslutninger om hvordan de skal drive kommersiell virksomhet. Uten slik kompetanse er det å forvente at universitetene vil underprestere innen kommersialisering.»
Ut fra dette påstår vi at organiseringen av kommersialiseringsarbeidet – at hele kommersialiseringsarbeidet er satt ut («outsourcet») – er en årsak til at vi ikke lykkes godt nok med kommersialisering av forskning i Norge.
I 2018 kom det en rapport fra Menon (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ ny-side6/id2612805/) bestilt av Nærings- og fiskeridepartementet, som også tar til orde for å knytte TTO-ene nærmere fagmiljøene ved universitetene.
Simulas råd til myndighetene
Ut fra våre observasjoner og debatten som fulgte publiseringen av vår rapport, har Simula følgende anbefalinger for endringer i systemet for kommersialisering av forskning i Norge:
• Universitetene bør utvikle spesifikke og realistiske strategier som dekker hele kunnskapsoverføringsfeltet.
• Universitetene, Norges forskningsråd og andre offentlige organer bør redusere sin støtte til TTO-ene over tid og til slutt avslutte finansieringen.
• Universitetene bør etablere kunnskapsoverføringsenheter innenfor universitetene som kan eie og forvalte IP. Dette må ikke føre til oppbygging av nye, store og kostnadskrevende organisasjoner.
• Et mer heterogent system for kommersialisering av forskning bør utvikles, der ulike organisasjoner og ulike virkemidler bør tas i bruk.
Forskning og utdanning fortsatt høyest prioritert
Selv om Simulas rapport argumenterer sterkt for viktigheten av kommersialisering og anbefaler noen drastiske tiltak, må fortsatt de to andre kjerneaktivitetene – forskning og utdanning – være høyest prioritert. Kommersialisering er ett aspekt av det «tredje oppdraget», sammen med innovasjon, entreprenørskap og formidling. Å balansere universitetets forskjellige oppdrag vil tjene både universitetene og samfunnet som helhet.
1https://www.simula.no/news/rapport-om-tto-ordningen.
Simula-rapporten skaper debatt
Simulas rapport om norske TTO-er har skapt en heftig debatt. I Khrono har Magnus Gulbrandsen, Taran Thune og Siri Brorstad Borlaug argumentert for at TTO-er har en viktig, men veldig spesifikk rolle i kommersialisering av forskning:
«De inngår i et økosystem hvor flere aktører og organisasjoner støtter kunnskapsutvikling, utdanning, kulturbygging og finansiering, slik at universitetene totalt sett kan ivareta sin innovasjonsrolle.»
i en kommentar at Simula måler TTO-enes aktivitet på delvis feil grunnlag (med et sterkt fokus på patenter). Innovasjon må bli karrierefremmende for at flere skal velge å gå denne veien, skriver de.
er også opptatt av at dette ikke bare handler om TTO-ene, men om systemet som helhet: «Simulas fokus er snevert, men de har rett i at ambisjonene vi, universitetene og institut- tene har hatt for økt kommersialisering, ikke er nådd».
De påpeker at regjeringen nå jobber med tiltak for hvordan vi kan bidra til at flere gode ideer fra forskere og studenter finner sin vei inn i næringsliv og offentlig sektor.
Foto: Simula