I årene 2018 og 2019 fikk Norge om lag 700 nye professorer. Flertallet av disse var menn, nær 60 prosent. To av tre nye professorer kom fra stilling som førsteamanuensis ved samme institusjon, noe som tilsier at de har fått stillingen ved professoropprykk.
Hebe Gunnes, seniorrådgiver, NIFU
32 prosent kvinner
I 2017 var 30 prosent av alle professorene i Norge kvinner, og foreløpige tall for 2019 viser at kvinneandelen har steget til 32 prosent. Dette er en betydelig vekst fra 2007, da kun 18 prosent av professorene var kvinner.
Andelen kvinner blant nye professorer (42 prosent) var høyere enn kvinneandelen blant alle professorer, slik at vi ser en vekst i kvinneandelen selv om mennene fremdeles er i flertall blant de nye professorene.
Det er forskjeller i hvor mannlige og kvinnelige professorer rekrutteres fra. I overkant av 60 prosent av de nye mannlige professorene kom fra stilling som førsteamanuensis ved egen institusjon, tilsvarende gjaldt 75 prosent av de nye kvinnelige professorene.
Fra utlandet
En betydelig høyere andel nye mannlige professorer er rekruttert fra utlandet, enn tilsvarende for kvinnelige professorer. Dette samsvarer med funnene i kartleggingen av rekruttering og mobilitet i akademia, som ble gjennomført i 2018[1].
Flere menn enn kvinner søker seg fra utlandet til norske professorstillinger, og mange av disse mennene når opp i konkurransen om utlyste stillinger.
Rekrutteringsmønster
Det er underliggende fagforskjeller i rekrutteringsmønsteret for professorene.
Den høyeste andelen nye professorer som har fått stillingen gjennom opprykk, finner vi innenfor samfunnsvitenskap (75 prosent) og den laveste andelen innenfor teknologi (44 prosent). Samtidig har teknologi rekruttert den høyeste andelen professorer fra utlandet (28 prosent), fulgt av humaniora og matematikk og naturvitenskap.
Lavest andel nye professorer rekruttert fra utlandet hadde medisin og helsefag. Teknologi og medisin og helsefag rekrutterte flest nye professorer fra instituttsektoren, helseforetakene eller andre norske universiteter og høgskoler.
Les mer om dette i Indikatorrapporten 2020, som er tilgjengelig på nett fra slutten av juni.
[1] Frølich, Nicoline; Reiling, Rune Borgan; Gunnes, Hebe; Mangset, Marte; Orupabo, Julia; Ulvestad, Marte E.S.; Østbakken, Kjersti Misje; Lyby, Lars; Larsen, Even Peder Hellan; (2019) Attraktive akademiske karrierer? Søkning, rekruttering og mobilitet i UH-sektoren. Rapport 2019:10, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU.
Foto: Doktorpromosjon Universitetet i Bergen 30. august 2019. Foto: Thor Brødreskift, UiB