Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening – er den største fagforeningen i Akademikerne med over 83000 medlemmer. Hvilken rolle kan en fagforening ha i å utvikle forsknings- og innovasjonspolitikken?
Lisbet Jære for Forskningspolitikk
Tekna har to bein å stå på, der det ene beinet er fagforeningen, mens det andre er det faglige engasjementet. Slik beskriver Monica Tjelmeland, direktør for samfunnspolitikk, Tekna.
– Kompetanse, forskning, innovasjon og næringspolitikk er viktig for oss, og vi skal være aktive politisk for å målbære de standpunktene. Slik sett er vi i like stor grad en faglig forening som en fagforening, sier Tjelmeland.
Trenger å vite hvordan politikk slår ut i praksis
Tjelmeland har jobbet på Stortinget som rådgiver for Venstre. Erfaringen med hva som rører seg der, er god å ha når en skal jobbe med å nå fram med Teknas forsknings- og innovasjonspolitikk.
Hun forteller at myndighetene trenger eksempler og konkrete caser på hvordan politikken slår ut i praksis.
– Det er en styrke for oss at vi har så engasjerte medlemmer som vi kan forhøre oss hos når vi sender inn høringsuttalelser. I Tekna jobber vi aktivt for å få gjennomslag for en politikk som gagner medlemmene våre. Vi er en partipolitisk uavhengig fagforening, og jobber direkte overfor regjeringen, Stortinget og andre organisasjoner.
Tekna-forskerne involveres i høringssvar
Tekna Forskerne er et eksempel på at den faglige aktiviteten er stor. Det er Teknas tverrfaglige nettverk for dem som jobber med eller har interesse for forskning, og de jobber med å skape best mulige vilkår for forskning og innovasjon. Nettverket har 3000 medlemmer, hvorav majoriteten er forskere eller stipendiater.
– På nettsiden står det at Tekna Forskerne er en faglig og politisk aktør. Hva gjør dere konkret?
– Vi har jobbet mye med saker som skal forbedre forskernes hverdag. Eksempler kan være åpen publisering og Plan S, eller nå senest den nye universitets- og høyskoleloven. Det beste eksempelet på det er at vi forhører oss hos medlemmer i nettverket når vi svarer på høringer som omfatter deres fagkunnskap. Det er mye kunnskap blant nettverkets medlemmer, sier Tjelmeland, som er opptatt av å inkludere fagnettverkene i høringsinnspillene de sender videre til Akademikerne eller direkte til myndighetene.
Bør bli mer attraktivt å være forsker
Tekna har som foreningspolitisk mål å sikre god rekruttering til utdanning og forskning i teknisk-naturvitenskapelige fag og at disse fagene skal holde et høyt internasjonalt nivå. Men her mener Tekna at Norge ikke holder mål.
Karriereveien innen forskning og innovasjon bør gjøres mer attraktiv. Bare to av tre som tar doktorgrad i teknologiske fag, er norske, halvparten i de naturvitenskaplige fagene.
Dette er et eksempel på et tema Tekna både som fagforening og fagorganisasjon jobber aktivt med. Fagforeningen jobber for å få ned midlertidigheten i sektoren for at det skal bli mer attraktivt å jobbe der, mens Tekna som faglig organisasjon jobber for kvalitet i forskningsutdanningen.
Et annet synspunkt fagforeningen står for, er at næringslivet bør styrke sin innsats i forskning.
«Tekna mener bedrifter aktivt må investere i forskning, og vise at næringslivet har et ansvar for å øke sin andel av den nasjonale forskningsinnsatsen. Langtidsplanen for høyere utdanning og forskning må følges opp med tiltak og ordninger som stimulerer forskere til å kommersialisere egne forskningsresultater og danne bedrifter», står det blant annet i Teknas politikkdokument om forskning og høyere utdanning
Basisfinansieringen må opp
Eli Haugerud leder den strategiske innovasjonssatsingen i Tekna, og vektlegger at basisfinansieringen til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene må opp.
– Det er langt igjen til de er konkurransedyktige i forhold til konkurrerende institutter i resten av Europa. Det er et unisont rop om at institusjonene bør få mer midler. Det blir vanskelig å tenke langsiktig med begrensede midler, sier hun.
Det har ikke minst gjort seg gjeldende nå under korona-pandemien, noe Tekna har levert høringsinnspill på, og der de fikk gjennomslag for en ekstraordinær grunnbevilgning til teknisk-industrielle forskningsinstitutter.
– Visjonen deres er «Tekna skaper framtiden». Evner dere å se ut over medlemmenes interesser?
– Vi tror teknologens kompetanse er svært viktig for samfunnsutviklingen og det grønne skiftet, sier Haugerud.
Bør bli mer synlige på bærekraft
– Tekna er ikke kjent for å fronte bærekraftig utvikling. Hva er grunnen til det?
– Det stemmer ikke at vi ikke er det. Vi er svært tydelige på at vi må få til en grønn omstilling og at det må satses på forskning og innovasjon for å få det til. For ett år siden vedtok vi en resolusjon om at vi skal jobbe aktivt for å nå FNs bærekraftmål. Men vi bør nok bli enda bedre til å vise det vi gjør på dette området utad, sier Tjelmeland.
I resolusjonen står det at Tekna skal være en tydelig stemme for at teknologi, kunnskap og innovasjon er en viktig løsning for miljø- og klimautfordringene og at de skal engasjere medlemmene i bærekraftmålene.
Faglig engasjement er framtida for fagforeningene
Tjelmeland er tydelig på hvordan den norske fagforeningsmodellen har bidratt til å gjøre Norge til et av de landene i verden som best kombinerer høy produktivitet, sterk offentlig velferd og lav arbeidsløshet. Norsk arbeidsliv preges av flatere strukturer, sterkere samarbeidsklima, høyere omstillingsevne og lavere konfliktnivå mellom ansatte og ledelse sammenlignet med andre land. Dette er verdier som Tekna arbeider for å videreføre og forsterke.
– Vi tror denne modellen vil bidra til at Norge vil klare seg gjennom koronakrisen, og kunne gjennomføre den nødvendige omstillingen i det grønne skiftet.
Tok initiativ til Pådriv-prosjektet
Et eksempel på et stort innovasjonsprosjekt som Tekna har vært initiativtaker til, er Pådriv-prosjektet. Pådriv er et nettverk som jobber for bærekraftig utvikling i Hovinbyen, Oslos største byutviklingsprosjekt. Det var Hans Kåre Flø som tok initiativ; han er spesialrådgiver i samfunnspolitikk og har jobbet med innovasjonsprosjekter i Tekna siden 1980-tallet.
– På Lerkendalkonferansen i 2015 var det snakk om behovet for praktiske perspektiver på bærekraft og næringsutvikling. Jeg tok vedkommende som sa det på ordet, og inviterte ham og noen flere til å diskutere hva vi faktisk kunne gjøre i praksis. Ideen ble realisert ved at de fikk bevilgninger til et pilotprosjekt fra Forskningsrådet.
– Det er moro se at Pådriv nå er blitt til et prosjekt som skal bidra med bærekraft i Oslos største byutviklingsprosjekt med hele 42 partnere, sier Flø.
Pådriv er i ferd med å settes i gang også i Trondheim, Stavanger og Arendal.
Hovedbilde: Samfunnspolitisk avdeling i Tekna. Fra venstre : Pål Andre Lund, Birgitte Jordahl, Herman Søndenaa, Hans Kåre Flø, Monica Tjelmeland, Anne Eklund og Rasmus Eiternes Guldvik. Foto: Mikkel Moe.