En ekspertgruppe nedsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) har sett på arbeidslivsrelevansen i elleve ulike studieprogrammer innenfor matematisk-naturvitenskaplige fag, samfunnsvitenskap og humaniora.
Ekspertgruppen, som har vært ledet av Jan-Fredrik Olsen, har blant annet gjort bruk av NOKUTs kartlegging av ulike sider ved kvalitet i praksis.
«Selv om det blir gjort mye godt arbeid, viser rapporten at utdanningene strever med å koble arbeidslivet og det faglige innholdet på en god måte,» sier NOKUT-direktør Kristin Vinje (foto). «Et hovedpoeng for oss er at koblingen til arbeidslivet skal medvirke til å øke studiekvaliteten og læringsutbyttet for studentene. Da må en i større grad se fag og arbeidsrelevans i sammenheng.»
Ekspertgruppens overordnede konklusjon er at studieprogrammene jobber i ulik grad for å styrke arbeidslivsrelevans. Den understreker at flere av studieprogrammene som har inngått i evalueringen, har et stort utviklingspotensial når det gjelder å revurdere hvordan undervisning av fag også kan styrke arbeidslivsrelevans.
Medlemmene skriver:
«Studieprogrammene bør i større grad planlegge for arbeidslivsrelevans i sammenheng med den faglige utdanningen og ikke som en sidegeskjeft som kun sikres ved særskilte tiltak. Samspill mellom studieprogrammer og arbeids- og samfunnslivet kan bidra til at studentene får møte en oppdatert og relevant utdanning, der man i den forskningsbaserte undervisningen bruker perspektiver og problemstillinger med utgangspunkt i det arbeids- og samfunnslivet studentene skal bli en del av etter studiet. Gjennom å utvikle kunnskap om arbeidslivsrelevansen til studieprogrammet og reflektere over arbeidslivsrelevans med studenter og fremtidige arbeidsgivere, kan samspill med arbeidslivet også ha betydning for studieløpet til studenter og bidra til å sikre en god overgang fra studier til arbeidslivet.»
På denne bakgrunn foreslår gruppen blant annet at:
- Kunnskapsdepartementet bør styrke utforskende prosjekter gjennom Diku, som er spesielt rettet mot å utvikle fagtilpassede arbeidslivsrelevante tiltak i studieprogrammer der sammenhengen mellom arbeidslivet og utdanningen er svakere.
- Lærestedene, i samarbeid med studieprogrammene, bør utvikle kunnskap om hvordan faglighet og arbeidslivsrelevans, sett i sammenheng, kan legge til rette for bedre faglig læring
- Studieprogrammene bør vurdere å innføre undervisningsopplegg i samarbeid med aktører fra arbeidslivet, som er godt faglig integrert og har et tydelig læringsutbytte for studentene.
- Studieprogrammene bør i større grad legge arbeidslivsrettede tiltak tidlig i studieløpet , slik at de kan
legge opp til en progresjon i tiltakene, og at studentene kan bruke denne kunnskapen til å gjøre
informerte valg av studieløp. - Læresteder bør, i samarbeid med studieprogrammer, formulere mål og strategier som bidrar til en
kvalitetsheving av studieprogrammene gjennom arbeidslivsrelevans. - Lånekassen bør vurdere finansiering for å kompensere for studenters bortfall av inntekt på grunn av obligatorisk praksis, feltarbeid, internasjonal utveksling o.l.
- Kunnskapsdepartementet bør vurdere å innføre incentivordninger for bedrifter som inngår i nære undervisningssamarbeid med studieprogrammer.
«Alt for mange studenter har lite eller ingen kontakt med arbeidslivet i studietiden», sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. «Jeg mener det er all grunn til å se nærmere på hvordan vi kan knytte sterke bånd mellom arbeidslivet og utdanningene i utformingen av studieprogrammene, i undervisningen og i studentoppgavene.»
Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om samarbeid mellom universiteter, høgskoler og arbeidslivet.
Evaluering av arbeidslivsrelevans i disiplinutdanninger (PDF)
Kunnskapsdepartementet har mer.
Foto fra twitter.