Thore Aalberg kritiserer medias og myndighetenes behandling av homøopati og alternativ medisin.
Av Thore K. Aalberg
Media mot alternativ medisin
NRK har i en årrekke drevet propaganda mot alt som smaker av alternativ medisin. Det spiller ingen rolle om programmet er «Folkeopplysningen», «Forbrukerinspektørene», «Debatten», «Dagsnytt atten», «Desse dagar» eller «Ekko» samt enkelte underholdningsprogram. Også TV2 med sitt «Helsekontrollen», «TV2 hjelper deg» og mange aviser, spesielt hovedstadsaviser, har gått i NRKs fotspor.
Det hører også med til sjeldenhetene at naturvitenskapelige tidsskrifter stiller spørsmål ved den farmasøytiske industriens dominerende stilling i norsk helsepolitikk og lar seriøs alternativ medisin komme til orde. Sykepleien var i flere år et unntak.
Ytringsfrihet og sensur
I Kongeriket Norges Grunnlov står det blant annet i § 100: «Ytringsfrihet bør finne sted». «Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver». «Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes …».
I Vær varsom-plakaten står det blant annet: «1. Pressens samfunnsrolle: 1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn. 1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk ». (Min understreking)
Det som står ovenfor, er noen av de viktigste rammene rundt ytringsfriheten og sensur i Norge. På papiret ser dette flott ut, men i praksis erfarer vi som ikke representerer sterke pressgrupper eller har verbalt sterke talspersoner som taler mindretallets og minoriteters sak, noe helt annet.
Sist sommer var det en usedvanlig kort høringsfrist (midt i sommerferien) på regjeringens forslag om moms på blant annet alternativ behandling. Så vidt jeg kan se, har saken vært lite omtalt i mediene og i akademia. Innføring av moms på alternative helsetjenester berører mellom en tredjedel og en halvpart av Norges befolkning. Antallet nordmenn som benytter seg av alternativ behandling, er avhengig av hva slags statistikk som legges til grunn.
Hva er så seriøs alternativ medisin?
I disse Covid-19-tider er forskere og myndigheter lite åpne for at det kan finnes alternativer til vaksine for å forebygge sykdommene. Det kan dreie seg om mikronæringsstoffer og homøopatisk profylakse (homøopatisk forebyggende medisin, red.anm.). Det avvises med den begrunnelsen at det ikke er vitenskapelig dokumentert. Det betyr ofte naturvitenskapelig og basert på randomiserte, kontrollerte undersøkelser (RCT).
PubMed er en gratis søkemotor som består av mer enn 30 millioner sitater fra biomedisinsk litteratur fra den bibliografiske databasen Medline, livsvitenskapstidsskrifter og online-bøker. PubMed har en høy anerkjennelse blant forskere, og det er publisert mange artikler om homøopati på PubMed, noen av dem på basis av randomiserte, kontrollerte forsøk.
Seriøs alternativ medisin er de retningene som representerer store og dominerende medisinske systemer som ayurvedisk medisin, kinesisk medisin (urter og akupunktur), antroposofisk medisin og homøopati.
Felles for disse systemene, i motsetning til skolemedisin, er at de har som utgangspunkt at mennesker opplever energifelter. Disse typene behandlingsformer kalles for energimedisin. Sentralt i denne tenkningen er at sykdommer skyldes ubalanser, og da er det ikke tilstrekkelig å se på mennesket som en maskin hvor det er nok å reparere en del. Jeg kan si det slik at energimedisin hører mer hjemme i åndsvitenskapen, fenomenologien og hermeneutikken, enn i naturvitenskapen.
Nina Olsvold, sykepleier og sosiolog, er en av bidragsyterne i boken Forstår du, doktor? Mot en humanistisk legeutdannelse. Hun sier at den moderne vestlige medisinen bygger på noen viktige antagelser, som blir tatt for gitt og sjelden diskuteres. Én av dem er at delen er uavhengig og forut for helheten. De nevnte behandlingsformene er dominerende eller likeverdige med skolemedisin i blant annet de mest folkerike landene i Asia.
Åpent og lukket debattklima
I Sveits er disse retningene sidestilt med skolemedisin når det gjelder refusjon for pasientene. I flere land er homøopati en spesialitet for leger på samme måte som psykiatri er det i Norge. I England finnes det fortsatt homøopatiske sykehus finansiert av det offentlige helsevesen.
På tysk, østerriksk, sveitsisk, italiensk og australsk TV er det debatter mellom leger som representerer skolemedisin og alternativ medisin. Det samme har jeg sett i en italiensk utgave av Lancet, men hvor representativt det er, kan jeg ikke si noe om. Disse debattene bidrar til en dialog som kan stimulere til refleksjon.
På 1960-tallet innførte Helsedirektoratet, med den mektige motdagisten Karl Evang, reseptplikt på all homøopatisk medisin som var tillatt i Norge. Daværende Norsk Homøopatisk Forening gikk til rettssak mot staten og tapte i byrett og lagmannsrett, før den vant frem med sitt søksmål i Høyesterett.
Til tross for en rettskraftig dom gjør myndighetene alt for å kneble og stoppe homøopatien. Nå er det Legemiddelverket, som journalisten, forfatteren og kåsøren Niels Chr. Geelmuyden på sitt finurlige vis mer enn antyder er kjøpt og betalt av legemiddelindustrien, som går til angrep. Nå må hvert enkelt homøopatisk preparat gjennom en kostbar og langdryg registreringsprosess.
Dessuten er nosoder (homøopatiskt legemiddel laget av sykdomsfremkallende vev, hormoner, sopp, virus eller bakterie), som kan ha en kraftig og positiv effekt på svært mange pandemiske og epidemiske sykdommer, blitt forbudt. Det gjelder blant annet Oscillococcinum og Influenzinum, som muligens kan forebygge også Covid-19.
11 år etter svineinfluensaen begynner det å komme frem kritiske spørsmål. Da Finlay Institute på Cuba gikk fra vanlig vaksine til homøopatisk profylakse, gikk sykdomsfrekvensen for en rekke epidemiske sykdommer ned. Homøopatisk profylakse kan være forklaringen på at ingen fikk svineinfluensa.
Men homøopatisk profylakse blir knapt nevnt i naturvitenskapelige tidsskrifter og i media, heller ikke at homøopatisk behandling av Covid-19 og vanlig influensa muligens kan ha en viss effekt.
Det er enighet om at et godt immunforsvar både kan forebygge og eventuelt gjøre sykdomsforløpet ved epidemiske og pandemiske sykdommer mindre alvorlig. Det forskere og klinikere derimot er uenige om, er hvorvidt mikronæringsstoffer kan ha en positiv betydning. Ifølge Orthomolecular Medicine News Service, 13. oktober 2020, er det mye som tyder på at C-vitaminer kan ha en effekt.¹ Når det gjelder D-vitaminer, hevder to professorer og to med doktorgrad i en kronikk i Dagens Næringsliv 9.10.20 at D-vitaminer kan være virksomt.² Det er sjelden at mikronæringsstoffer blir omtalt i positive ordelag andre steder enn i sosiale medier.
Da det i vår kom frem at C-vitaminer kunne være virkningsfullt, var det derimot full slakt fra Faktisk.no, som hentet sin info den gangen fra en engelsk kreftforening og den norske stats NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin).
Thore K. Aalberg er utdannet cand.polit. med hovedfag i sosialpedagogikk, mellomfag i sosiologi og tysk. Han er også utdannet homøopat.
I neste utgave av Forskningspolitikk følger vi opp med et debattinnlegg fra en som stiller seg mer kritisk til homøopati og alternativ medisin.
¹ http://orthomolecular.org/resources/omns/v16n50.shtml#Ref1
² https://www.dn.no/forskningviser-at-/koronaviruset/koronadebatt/medisin/innlegg-vitamin-d-eren-nokkel-i-kampen-mot-koronasykdom/2-1-889699
Hovedbilde: Alvarez.