Under tidligere preses, Ole Sejersted, fremmet Akademiet et forslag om at det burde etableres et permanent nasjonalt, vitenskapelig råd for politikkutforming. Målet var at politikerne raskt kunne få en oversikt over den nyeste forskningen på et saksfelt.
Av Lisbet Jære for Forskningspolitikk
(Se også hovedartikkel: «Vitenskapsakademiet: Vil være en forsvarer av akademisk frihet«)
I fjor svarte dagens preses Hans Petter Graver, Ole Sejersted og Terje Lohndal på et innlegg i Khrono av daværende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen. Han mente at forskningen må styres som et stort konsern og være mer målrettet for å utvikle teknologi, legemidler og vaksiner raskt.
Graver, Sejersted og Lohndal argumenterte for at kontroll og styring sjelden skaper godt klima for nytenkning, i stedet bør det skapes rammer nok til at forskerne får utfolde seg, og nevner suksessen til Bell Laboratories som et eksempel. Her ble det kunstige skillet mellom grunnforskning og anvendt forskning visket ut, og nysgjerrigheten fikk regjere. Resultatet var åtte nobelpriser.
Vil sikre nøytral formidling
I innlegget kommer de også inn på ideen om et Science advice-utvalg, et vitenskapelig råd for politikkutforming for bedre utnyttelse av forskningsbasert kunnskap. Det vil sikre en nøytral formidling av forskning som ikke er interessebasert eller knyttet til spesielle institusjoners interesser.
Sejersted håper Norge på et tidspunkt kan få et slikt råd, men er usikker på hva slags rolle Akademiet kan eller bør ha. En viktig grunn til at vi trenger et slikt råd, er at sektorinteressene i Norge er sterke. Han vil gjerne kalle det et «vitenråd», fordi det er viten og kunnskap som skal formidles, ikke vitenskap.
– Med de store utfordringene vi står overfor, som helse, klima, ernæring, havbruk – you name it – trenger vi et råd som kan komme med tverrfaglige kunnskapsoppsummeringer basert på ulike faglige ståsteder. Sektorene hver for seg har mye kompetanse og bidrar på en god og effektiv måte, men det blir overlatt til politikerne å syntetisere dette og veie innspillene opp mot hverandre.
Hver sektor har sitt forskningsinstitutt som både skal forske og rådgi. Det kan føre til uheldige bindinger. Et vitenråd kan koordinere og samle kunnskap på tvers av sektorer og gi råd uavhengig av behov for finansiering av egen forskning, mener Sejersted.
Skille politikk og vitenskap
Balansen mellom den uavhengige forsker og forskeren som bevisst politisk aktør, har vært mye diskutert. Sejersted er svært opptatt av skillet mellom forskningspolitikk, altså politisk styring av forskningssektoren, og science advice som grunnlag for politikkutforming.
– Det er riktig at politikere tar den endelige beslutningen, at det ikke er som i Sverige, der fagpersoner sitter med makta, slik vi har sett under pandemien. Sånn sett er det norske systemet godt.
Ideelt sett burde et vitenskapelig råd for politikkutforming ligge så nær makten som mulig og være tilknyttet statsministerens kontor. Flere land har en slik modell. Han tror et slikt råd kunne hatt noe for seg under koronaen for å få et bedre og bredere kunnskapsgrunnlag for beslutninger.
– Det ble å gape for høyt for Akademiet å forsøke å opprette et slikt råd. Hver gang jeg nevnte det, fikk jeg kjeft fra alle kanter fordi mange følte sin posisjon truet og at de selv visste best.
Har opprettet Science advice-utvalg
I stedet for et formelt råd har Akademiet etablert et Science advice-utvalg – eller vitenskapsråd for politikkutforming. Dette er én av Akademiets tre hovedaktiviteter.
Foto L Jære
Akademiet har i en årrekke vært medlem av internasjonale akademiorganisasjoner. De viktigste er EASAC (European Academies Science Advisory Council) og ALLEA (All European Academies). Organisasjonene utarbeider kunnskapsoppsummeringer om tema som har policy-relevans for samfunnet, som for eksempel de konsekvensene klimaendringer har for helse. Norske forskere er aktive – særlig i EASAC, og Akademiets utvalg for vitenskapsbasert politikkutforming arbeider med å gjøre informasjonen tilgjengelig for norske forhold.
– EASAC jobber spesielt med tema innen klima, energi, helse og medisin.
Gjennom en rapport klarte de for eksempel å stanse salg av et skadelig sprøytemiddel som hadde sterke lobbyister inn mot EU-kommisjonen. Det at EASAC er helt uavhengig, gjør at de står i en særstilling, sier Graver.
Hovedfoto: Vitenskapsakademiets hage. Foto Hans A. Rosbach CC