Hvorfor svikter rekrutteringen av norske forskere innenfor realfag og teknologi?
Debattinnlegg av Knut Bjørlykke, professor emeritus, Universitetet i Oslo, Institutt for geofag
I en verden som i stadig større grad styres av teknologi og miljø, svikter rekrutteringen av norske forskere til viktige fagområder. Behovet for lærere og forskere på disse områdene dekkes nå ved en stor import fra utlandet. Undervisningen på mange fagområder er nesten bare på engelsk, og norsk fagterminologi forsvinner.
Realfag i skyggen
Det er åpenbart at forskning ikke er en tilstrekkelig attraktiv karrierevei for mye av norsk ungdom. Dette kan skyldes at de har vært preget av foreldre, lærere, politikere og journalister som mangler bakgrunn innenfor realfag og teknologi.
Studentene får høre at de bør studere det de interesserer seg for, men det kan være ganske tilfeldig. Det blir da fristende å satse på for eksempel antropologi, ledelse, økonomi eller samfunnsfag. De burde ha blitt forklart at det er nødvendig å lære fag som ikke synes så interessant med en gang, men som er viktige for å forstå større sammenhenger.
Er ikke universitetsstillingene lenger så attraktive?
Stillinger ved universiteter og høyskoler har forholdsvis lav lønn og er lite konkurransedyktige innen fag som trengs til å bygge opp ny virksomhet og til å arbeide med forurensning og andre miljøproblemer.
De få som er godt faglig kvalifisert, velger ofte konsulentfirmaer som kan friste med meget bedre lønnsforhold enn stat og kommune.
Det kan se ut som om politikere og den administrative ledelsen i offentlige institusjoner gjerne vil kjøpe konsulentbistand som skal dekke kortsiktige behov.
Konsulentene har heller ikke samme jobbsikkerhet som de som er fast ansatt, og kan bli skiftet ut på kort varsel. De kan derfor nøle med å utrykke faglig uenighet med den politiske og administrative ledelsen i både privat og statlig og kommunal virksomhet.
Konsulentfirmaene gir bare råd og anbefalinger og har ikke myndighet til å gi tillatelser eller påbud. Dette kom klart frem i forbindelse med kvikkleireskredet på Romerike (Gjerdrum), der det ble bygget på områder som NGI og andre hadde kartlagt som meget skredfarlige. Hvis oppdragsgiverne, i dette tilfellet kommunen, ikke følger konsulentenes råd, har de selv ansvaret, og konsulentene får mer å gjøre.
Utenlandske forskeres økte betydning
Vi skal være glade for at vi kan rekruttere fagfolk og forskere fra utlandet, men på flere kritiske fagområder er det et stort flertall (>70–80 prosent) som er rekruttert fra andre land. Dette behøver ikke å skyldes at de er så godt kvalifisert, men at det ofte er få eller ingen norske søkere.
Våre ph.d.-stipend er nok attraktive i forhold til andre land, men når det gjelder forskning og undervisning, er vilkårene i Norge ikke så konkurransedyktige. Dette gjelder særlig ved statlige forskningsinstitutter og ved norske universiteter, inkludert UNIS på Svalbard, hvor mange viktige fagområder har en stor overvekt av utenlandske forskere.
Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) og en rekke andre norske forskningsinstitusjoner har en meget høy andel forskere som er utdannet i utlandet. Det er bra at vi har tilgang på søkere fra andre land, men det tar tid for disse å lære norsk og sette seg inn i norske forhold, både faglig og på andre måter. Det gjelder også en rekke andre norske forskningsinstitusjoner.
En satsing på realfag
Grunnforskning er viktig, men anvendt forskning som fokuserer på norske forhold og problemstillinger,blir ikke sitert så mye internasjonalt. Selv om den har veldig høy kvalitet, kan den bli nedvurdert på grunn av konkurransen om publikasjoner og prestisje. Anvendt naturvitenskapelig og teknologisk forskning er viktig for utdannelsen og rekruttering av fagfolk i Norge.
Hvis Norge skal kunne hevde seg innenfor teknologiske fag og miljøfag, trenger vi en kraftig satsing på disse fagene. Det grønne skiftet vil kreve store mengder metaller, men miljøaktivister vil ikke ha gruver i Norge. Metaller til bilbatterier og andre formål må produseres andre steder, for eksempel i Afrika, hvor folk ikke tør protestere mot forurensning og dårlige arbeidsforhold. Miljøbevegelsen legger for liten vekt på de globale konsekvensene av satsingen på elbiler og andre liknende norske miljøtiltak.
Vi mangler en naturvitenskapelig kultur og respekt for kunnskap og forskning. Nå har mange forskningsinstitusjoner en ledelse med en administrativ bakgrunn og med liten faglig kompetanse. Miljøorganisasjonene har få ledere med relevant naturvitenskapellig kompetanse, og deltar i liten utstrekning i de faglige debattene om klima og forurensning.
Foto Getty/nd30003