Norge brukte 78 milliarder kroner på FoU i 2020. Det er det høyeste beløpet noensinne, men justert for pris- og lønnsvekst gir det for første gang siden finanskrisen en liten nedgang i FoU-aktiviteten.
Kaja Wendt, SSB
Til tross for realnedgangen i endelige 2020-tall for norsk FoU-innsats (-1 prosent) er samtidig FoU-andelen av BNP den høyeste noensinne (2,28 prosent). Økningen skyldes i hovedsak en realnedgang i BNP-nivået i 2020. I årene fremover er det varslet vekst i BNP, så dersom FoU-innsatsen ikke øker mer, vil vi se en lavere FoU-andel av BNP.
Det er i universitets- og høgskolesektoren vi finner den sterkeste nedgangen med minus 4 prosent. Fjorårets tidsbruksundersøkelse viste at personalet har brukt mindre av tiden sin til FoU under koronapandemien. Det har ført til en nedjustering av FoU-andeler og dermed FoU-beløp og FoU-årsverk, mens det var en liten vekst i antall FoU-personale i sektoren. Totalt brukte sektoren 28,6 milliarder til FoU, tilsvarende en tredjedel av norsk FoU.
I instituttsektoren var det en realnedgang på litt under 3 prosent. Sektoren hadde en ressursinnsats på 15 milliarder kroner til FoU-arbeid, om lag 100 millioner kroner under nivået i 2019. Nedgangen gjaldt driftsutgiftene og henger sammen med reduserte utgifter til daglig drift, mindre reiseaktivitet og færre arrangementer som følge av koronapandemien.
I motsetning til universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren har næringslivet hatt en annen positiv utvikling med 2 prosent realvekst i FoU-aktiviteten. Det meste av veksten fant sted i tjenestenæringene, der 38 prosent av FoU-kostnadene var innenfor IT-tjenester. FoU-innsatsen innenfor helserelatert FoU økte, mens det var nedgang innenfor temaområdet petroleum.
Foto: Welcomia