Aftenposten rapporterer at regjeringen har kastet styret i Forskningsrådet. Årsaken er angivelig store budsjettoverskridelser.
Oppdatert kl. 16:45 12. mai
Kristin Halvorsen, tidligere finansminister og utdanningsminister, nå leder av forskningsinstituttet Cicero, er fra i dag av ny styreleder. Det opprettes et nytt midlertidig styre på fem medlemmer.
Ifølge departementet vil Forskningsrådet mangle 275 millioner kroner i år. I 2024 vil underskuddet være på hele 2,9 milliarder kroner. Forskningspolitikk har ikke fått bekreftet tallene.
Det store problemet med «underskudd» i institusjoner som Norges forskningsråd er at mens regjering og Storting opererer med ettårsbudsjetter, må Forskningsrådet takle finansieringen av flerårige programmer og prosjekter. Det må med andre ord regne med at offentlige bevilgninger til iverksatte tiltak videreføres i fremtiden, selv om regjeringen har tatt forbehold om «Stortingets samtykke». Det må også leve med at noen prosjekter blir forsinket og at noen midler må overføres fra ett år til et annet.
Uten denne formen for frihet vil det være vanskelig for Forskningsrådet å gjøre jobben sin på en meningsfull måte. De forskningsprosjektene det finansierer, er tross alt flerårige.
Forskningsrådet har også forsøkt å sikre en viss fleksibilitet i virksomheten ved å operere på tvers av fagområder og bevilgninger. Dette har vært et svar på ønsket om en mer helhetlig og utfordringsorientert forsknings- og innovasjonspolitikk, men også behovet for å sikre kontinuerlig finansiering av planlagte og igangsatte aktiviteter.
Merk at noen av problemene skyldes at den nye regjeringen ikke har fulgt opp bevilgninger til igangsatte tiltak. I stedet har den bedt Forskningsrådet om å skaffe de manglende pengene. Tidligere har Kunnskapsdepartementet akseptert at Forskningsrådet har vist fleksibilitet når det gjelder planlegging og bruk av midler. På mange måter har Forskningsrådet gjennom sin praksis vært med på å løse Kunnskapsdepartementets finansieringsutfordringer på det forskningspolitiske området. Det virker derfor litt urettferdig at det samme departementet nå gir Forskningsrådets styre all skyld for problemene.
Regjeringen mener åpenbart at Forskningsrådet har tatt seg for store friheter. Forskningsminister Ola Borten Moe sier til Aftenposten at det Forskningsrådet har gjort, ikke er innenfor de fullmakter Forskningsrådet har eller de fullmakter Stortinget gir.
Forskningsrådet må se til at det igangsettes en ekstern gransking av rådet.
Den nye politikken vil føre til reduserte bevilgninger til forskning fra Forskningsrådet.
– Vi varsler i revidert nasjonalbudsjett at vi innenfor noen områder der man har lovet bort for mye penger, vil stoppe tildelingene midlertidig, sier Moe til Aftenposten.
I Forskningsrådet er beskjeden at aktiviteter med «røde tall» skal settes på vent, i hvert fall inntil sommeren, men hva dette betyr i praksis er usikkert. I Forskningsrådet arbeider man hardt for å sikre videre finansiering av pågående forskningsprosjekter. Det betyr at man primært må foreta kutt i ikke igangsatte aktiviteter. Her er det nok mest å hente på områder finansiert gjennom Kunnskapsdepartementets budsjett, slik som Fripro og senterdannelser.
På lang sikt vil et slikt nytt regime føre til en reell nedgang i Forskningsrådets bevilgninger til norsk forskning. Hvis røde tall skal unngås for enhver pris, vil risikoviljen reduseres dramatisk. I fremtiden vil derfor det største problemet bli at Forskningsrådet kommer til å sitte igjen med ubrukte penger. Det vil få Finansdepartementet til å kreve ytterligere kutt.
Styret som nå går, mener at tallene ikke gjenspeiler hele den finansielle situasjonen i Forskningsrådet. De skriver:
«Styret i Forskningsrådet har forvaltet og bevilget forskningsmidler for å sikre en stabil og langsiktig finansiering av norsk forskning. Forskningsrådet har tatt utgangspunkt i forvaltning av hele forskningsporteføljen med midler og styring på tvers av departementer. Dette for å kunne gi en langsiktighet knyttet til forpliktelser over 4–5 år i kombinasjon med ettårige statsbudsjetter. Tallene det vises til reflekterer ikke denne praksisen og viser derfor heller ikke den reelle finansielle situasjonen.»
Hvis Forskningsrådet faktisk har vist uansvarlighet i sin bruk av offentlige bevilgninger, er det naturligvis en alvorlig sak. Forhåpentligvis vil den kommende evalueringen gi svar på dette. Men hvis dette primært er resultat av en manglende forståelse for Forskningsrådets virkelighet og de behovene for fleksibilitet som følger av det å finansiere langsiktig forskning, kan denne saken komme til å svekke det norske forskningspolitiske systemets evne til å løse sine oppgaver.
Norsk forskningspolitikk står overfor en rekke store utfordringer som krever svar, herunder behovet for en omstilling av norsk økonomi og klare svar på bærekraftsmålene. Da trenger vi et forskningsråd med strategisk handlekraft og en evne til å gi myndigheter og samfunn gode og kritiske råd om hvor vi bør gå. Det er den debatten vi virkelig trenger nå. I denne saken ser det imidlertid ut som om man i stedet ønsker å behandle Forskningsrådet som et direktorat.
Se også regjeringen.no: Regjeringen rydder opp i en alvorlig økonomisk situasjon i Forskningsrådet
Khrono: Kraftige reaksjoner mot statsråd Borten Moe
Per Koch for Forskningspolitikk.
Foto: P Koch