Hvordan sikre at viktige beslutninger for samfunnet tas på bakgrunn av pålitelig forskningsbasert kunnskap? Nettverket NORNESK mener kunnskapsoppsummeringer er veien å gå.
Lisbet Jære for Forskningspolitikk
Trengs det alltid mer forskning, eller er det mulig at kunnskapen allerede foreligger om en kikker grundig nok etter? Et av målene for Norsk nettverk for systematiske kunnskapsoppsummeringer (NORNESK) er å redusere unødvendig forskning samt udokumenterte og potensielt skadelige eller unødvendige tiltak.
– Hovedgrunnen til at vi opprettet nettverket er at vi mener systematiske kunnskapsoppsummeringer
nettopp kan sikre at tjenester, utdanning, forskning og politikk bygger på pålitelig og forskningsbasert
kunnskap, sier Elaine Munthe, styreleder for NORNESK, professor ved Universitetet i Stavanger og senterleder ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU).
NORNESK ser det som sin hovedoppgave å øke etterspørselen etter og bruken av kunnskapsoppsummeringer.
Forskning på forskningen
Det produseres mye forskning, så mye at selv for forskerne er det vanskelig å følge med på eget fagfelt. Kunnskapsoppsummeringer kan bøte på denne utfordringen ved å gi et helhetlig og systematisk overblikk over forskningen som finnes innenfor et tema. Andre begreper som brukes, er kunnskapsoversikt, forskningsoversikt og kunnskapssyntese.
Munthe beskriver det som «forskning på forskningen».
– Nøkkelordet er «systematisk», fordi målet er å sikre at en får med seg mest mulig av forskningen på et felt. Det er viktig for å kunne danne seg et bredt bilde og er en måte å unngå skjevhet og selektivt utvalg på. Det er ikke uvanlig å lete etter forskning som støtter ens eget syn, men det unngår en med kunnskapsoppsummeringene.
Kunnskapsoppsummeringer er utarbeidet på en vitenskapelig og transparent måte. Det skal være mulig for andre å etterprøve resultater og konklusjoner.
Kunnskapsoppsummeringene har lenge eksistert i medisinsk forskning, men har bredt om seg til stadig flere felt. Under pandemien ble mange av beslutningene tatt på grunnlag av kunnskapsoppsummeringer, og i det bredt sammensatte styret til NORNESK er også Folkehelseinstituttet representert. Munthe leder KSU, som utarbeider kunnskapsoppsummeringer for utdanningssektoren.
Ingen forskning er helt perfekt; det er alltid noen begrensninger ved forskning som gjøres. Slik er det også når det gjelder systematiske kunnskapsoppsummeringer, vektlegger Munthe. Men kunnskapsoppsummeringer er basert på resultater fra mange studier – ikke bare én studie – og de baserer seg ofte på både publisert og upublisert forskning. Dessuten gjøres det egne kvalitetsvurderinger av forskningen som inkluderes i en kunnskapsoppsummering.
– Vi lager sammendrag, analyserer på nytt, viser hva vi vet, hva vi kan gjøre og stiller samtidig nye spørsmål til forskningen som er publisert. Kunnskapsoppsummeringer er ikke bare oppsummeringer, men inneholder også ny kunnskap.
Bedre bruk av forskningsmidler
Nettverket er åpent for alle som er interessert i kunnskapsoppsummeringer. Både for dem som lager dem, som forskere, og dem som bruker dem, som de som jobber i forvaltningen. Munthe oppfordrer interesserte til å ta kontakt og lokker med at det er gratis å være medlem.
– En av begrunnelsene for opprettelsen av NORNESK er å bli bedre til å bruke forskningsmidlene våre, slik at vi ikke driver og graver i det samme hullet uten grunn. Men at vi enten graver dypere i hullet – eller identifiserer områder hvor det er lite forskning og hvor det er viktig å få ny innsikt.
NORNESK ønsker å kunne bistå i utvikling av forskningsstrategier.
Også direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, er opptatt av at kunnskapsoppsummeringer kan bidra til at forskningsmidlene brukes på en bedre måte. Et annet argument for økt bruk av denne typen sammenstillinger er at enkeltstudier gir så lite grunnlag at resultatene gjerne ikke kan brukes i praksis.
– Enkeltstudier gir oss sjelden direkte anvendbar kunnskap hver for seg. Skal samfunnet kunne bruke forskning til å endre retningslinjer for yrkesutøvelse eller tjenester, eller som kunnskapsgrunnlag for politikk eller forvaltning, må forskningen sammenstilles. Og for at vi skal kunne stole på den, må sammenstillingene være gjort på en systematisk måte i henhold til vitenskapelig metode. Kunnskapsoppsummeringer er viktige for samfunnet, slik at kunnskap forskningen bygger opp over tid tas i bruk, sier Sundli Tveit.
Forskningsrådet vil ha flere kunnskapsoppsummeringer
– Dere har en policy på at kunnskapsoppsummeringer bør brukes i større grad. Hvem tenker dere først og fremst bør bruke dem?
– En av Forskningsrådets primære oppgaver er å sørge for at departementenes midler anvendes til å finansiere forskning av høy kvalitet, og at forskningen svarer på samfunnsutfordringene og departementenes kunnskapsbehov. Vi opplever sterkt økende interesse fra departementene for oppsummeringer. Vi må også kunne hjelpe departementene med å bestille systematiske oppsummeringer av beste tilgjengelige forskning på deres område, sier Sundli Tveit. Hun er glad for at systematiske oppsummeringer nå er i bruk på mange forskningsfelt.
– Det er en grunn til at medisinsk behandling ikke bygger på én enkelt studie. Det kan i verste fall være direkte skadelig og føre til dyre feilinvesteringer om enkeltstudier legges til grunn for viktige beslutninger i samfunnet. Kunnskapsoppsummeringer vil bli et stadig viktigere supplement til forskningsformidling fra enkeltprosjekter, legger Sundli Tveit til.
Forskningsrådet har valgt å konkurranseutsette systematiske kunnskapsoppsummeringer, og mener vi må anerkjenne at metodekravene til slike oppsummeringer gjør dette til en forskningsart. Forskningsrådet er opptatt av å styrke kompetanse og kapasitet på dette feltet i forskningsmiljøene og bidra til å sikre departementene et godt kunnskapsgrunnlag for forsknings- og innovasjonspolitikken.
– I denne sammenhengen er NORNESK – som et nettverk av både brukere og leverandører – velegnet for å diskutere kompetansebygging, bruksområder og metodeutvikling, sier Sundli Tveit.
Se relevansen av kunnskap
Det er Kunnskapsdepartementet som har tatt initiativ til opprettelsen av Kunnskapssenter for utdanning, som Munthe leder. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Løkensgard Hoel, begrunner opprettelsen slik:
– Det finnes veldig mye utdanningsforskning, både i Norge og internasjonalt, og etterspørselen etter kunnskapsoppsummeringer i utdanningssektoren har vært økende. Derfor er det viktig å ha et senter som sammenstiller forskning på utdanningsområdet og sprer forskningsresultater på en slik måte at ulike brukere skal se relevansen av kunnskapen og ha nytte av den. Samtidig så departementet behovet for å videreutvikle sjangeren kunnskapsoppsummeringer, og ser fram til senterets videre faglige utviklingsarbeid.
Trengs kultur for å ta i bruk forskning
– Er forskning tilgjengelig nok, slik at et departement som Kunnskapsdepartementet til enhver tid har tilgang på den nyeste forskningen?
– Det er vanskelig å svare et enkelt ja eller nei på dette. Kunnskapsbasert politikkutvikling er et kontinuerlig arbeid som krever mer enn at forskning blir gjort tilgjengelig for brukere i departementene. Det trengs i tillegg en kultur for å ta i bruk forskning i organisasjonen.
Sektoransvaret for forskning innebærer at hvert departement må jobbe med både kunnskapsgrunnlaget og kunnskapsbehovet på sitt felt, og kunnskapsoppsummeringer er nyttige for begge disse formålene.
– Det er behov for dialog mellom forskningsmiljøer og embetsverk om «hva vi vet fra før», hvilke forskningsspørsmål det er viktig å stille framover, og hvordan man kan frembringe svar på disse. Det trengs også forskerkompetanse internt i et departement, og strukturer og arbeidsrutiner som gjør bruk av forskning til en integrert del av arbeidet i et departement, sier Hoel.
Se også: Systematiske kunnskapsoppsummeringer gjør den beste kunnskapen tilgjengelig
Hovedbilde av Elaine Munthe: Lisbet Jære.