Mye i vår egen hverdag har resultater fra forskning som utgangspunkt. Det kan være vaksiner, teknologiutvikling eller kunnskapsgrunnlag for å drive politikkutvikling. Mye av dette er så naturlige deler av samfunnet at vi ikke reflekterer over hvor det en gang kom fra.
Carina Hundhammer, leder for høyere utdanning og forskning, Abelia
Befolkningens tillit til offentlig finansiert forskning er høy etter pandemien. Det viser Forskningsrådets ferske befolkningsundersøkelse. Så hvorfor uteblir investeringene til mer forskning når forskning funker?
Forskning er kunnskap satt i system
Forskning betyr veldig forenklet at det er snakk om et systematisk arbeid for å frembringe ny kunnskap; kunnskap som bidrar til nye løsninger eller nytt kunnskapsgrunnlag for å ta evidensbaserte beslutninger som bringer samfunnet videre. Resultatene fra forskningen må tas i bruk og skape merverdi for dem som skal benytte seg av resultatene direkte, eller som får glede av resultatene indirekte. Dette må formidles mer og oftere.
Bare reflekter litt over alle de digitale videomøtene dere har deltatt på de siste to årene. Hvor mange vet at dette er norsk teknologi utviklet av Tandberg AS på Kjelsås i Oslo? Fra en gryende start i 1988 utviklet Tandberg seg til et selskap med global, industriell dominans innen produkter og systemer for videomøter, som alle benytter i 2022 som det mest naturlige i verden. På 1980- og 1990-tallet utviklet Televerkets Forskningsinstitutt verdens første komplette videomøtesystem i én enhet gjennom datamaskinen med navnet Tandberg Vision 10.
Dette samarbeidet er et eksempel på forskning i samarbeid med en industriell teknologipartner med søkelys på videreutvikling og global kommersialisering. Dette førte til markante og varige teknologiske endringer i vårt samfunn (Kilde: NTVA). Teknologien ble solgt til USA for svimlende summer og har blitt videreutviklet siden den gang, men den kom fra norsk forskning og utvikling som mange av oss benytter nå i dagliglivet.
Forskningsrådets holdningsundersøkelse for 2021 viser at befolkningen i Norge har høy tillit til forskning etter pandemien. Forskning finansiert av staten og fra EU har høyere tillit enn forskningen som næringslivet finansierer selv.1 For å skape denne tilliten må forskningen formidles til befolkningen og omgivelsene, slik at det oppstår en bevissthet rundt at forskningen er mer enn en rapport som legges bort i en skuff. Tilliten er lovende høy, men å få langsiktig og forutsigbar finansiering til forskning, ser ut til å være krevende i disse dager. Hva mer skal til for å vise at forskning funker?
Forskning funker, og vi må formidle det
Norge står overfor store omstillingsbehov som klima- og miljøendringer og ungt utenforskap for å nevne noe, samtidig som landet opplever et stort kompetansegap i næringslivet.
Omstillingene fremover krever at alle må være med og bidra og ha en god dose endringsvilje. Store endringer krever at vi vet hva vi gjør og at vi har tillit til avgjørelsene som påvirker oss. Forskningen er et verktøy for å ta kunnskapsbaserte avgjørelser, være med på å skape effektive nye løsninger og beholde norsk konkurransekraft etter oljen.
Forskning og risiko henger ofte sammen, men dette kan også gi nye muligheter som har stor innvirkning på befolkningen. Ambisjonen om null drepte i trafikken har man hatt lenge, men å oppnå dette krever nye løsninger ut over bare sikrere biler.
Et godt eksempel på hvordan gjøre det lille ekstra er å bruke forskning gjennom innovative offentlige anskaffelser. Nye Veier gjorde dette i forbindelse med anbudet på E39 for strekningen Kristiansand–Mandal. Hvis utbygger la forskning og innovasjon som ville øke sikkerheten på strekningen inn i anbudet, ville prosjektet få FoU-midler. Resultatet er et samarbeidsprosjekt mellom AF gruppen og SINTEF der ny sensorteknologi avdekker om det er isdannelse på veien. Systemet kan varsle bilistene som igjen kan senke farten. En annen positiv virkning er at det bidrar til å redusere bruken av salt. Det er både driftseffektivt og klimavennlig.2 Dette må det gjøres mer av fordi det fungerer, og det fungerer ikke bare for teknologiutvikling.
Forskning benyttes også til å finne bedre løsninger for barns og unges utenforskap, der velferdsstaten Norge kjenner på sammensatte utfordringer for de unge. Tverrsektorielt samarbeid og kunnskap må ses i sammenheng for å gi barn og unge bedre kommunale tilbud. Forskere jobber tett på de kommunale tjenestene for å se hvordan dine og mine barn kan bli bedre ivaretatt på tvers av institusjoner og tjenester når de opplever en verden som er mer krevende og med mer forventningspress. Løsningene benyttes til å legge grunnlaget for hvordan kommunale tjenester skal forstå de unge bedre, og hindre at de faller utenfor arbeidslivet. Endringsvilje og motivasjon i offentlig sektor for å ta kunnskapen i bruk vil være en nøkkel til suksess. Kunnskapen og erfaringene som bygges, må være en del av utviklingen av ny velferdspolitikk.
Eksemplene på ansett forskning som kommer praktisk til nytte i hverdagen, er mange. Det kan dreie seg om energieffektive og optimaliserte barnehager, bedre ivaretagelse av kulturminner på grunn av klimaendringer eller hvordan du og jeg enklere kan velge fornybar energi i hverdagen. Denne systematiske kunnskapsutviklingen må og bør også resultere i en kunnskapsbasert politikkutvikling.
Forskning spiller en avgjørende rolle i å løse de store samfunnsutfordringene og gi økt bærekraft, konkurransekraft og innovasjonsevne. Arbeidet med å vise fram flere gode eksempler på at forskning funker, blir sentralt fremover. Det paradoksale i dag er at tilliten til forskning er høy i befolkningen, forskningen funker, men mer investeringer til forskning uteblir.
1 https://www.forskningsradet.no/om-forskningsradet/forskningsradets-holdningsundersokelser/
2 https://www.sintef.no/siste-nytt/2018/ny-tenologi-vil-bedre-sikkerheten-pa-veien/
Hovedbilde: Andrey Popov.