16 mai i år ba Kunnskapsdepartementet Norges Forskningsråd om å hente inn ekstern bistand til å gjennomføre en gjennomgang av den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet. Forskningsrådets styre engasjerte KPMG til å gjennomføre gjennomgangen. I sin rapport frikjenner KPMG Forskningsrådet for de fleste av anklagene.
Av Per Koch, Forskningspolitikk
KPMG skriver at de har gjennomgått systemer, metode og prosesser knyttet til Forskningsrådets prognosemodell og verifisert datagrunnlaget i tråd med KPMGs revisjonsmetodikk:
«Gjennomgangen identifiserte noen mindre manuelle feil, men vi har ikke avdekket vesentlige feil i grunnlaget som påvirker eller endrer forståelsen av den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet.»
KPMG skriver at budsjett-, tildelings- og rapporteringsprosessene i hovedsak er hensiktsmessige og understøtter Forskningsrådets samfunnsoppdrag.
Manglende økonomiske styringsmål
KPMG mener at man har manglet omforente økonomiske styringsmål som er tilpasset Forskningsrådets virksomhet. I tillegg kan uklare begreper ført til misforståelser i dialogen rundt Forskningsrådets tilskuddsforvaltning og disponering av overføringen.
KPMG viser også til ekstraordinære forhold som har ført til utfordringer for Forskningsrådet, herunder ekstra overføringer under pandemien og det faktum at mange forskningsprosjekter ble forsinket på grunn av pandemien.
KPMG understreker at Forskningsrådet aldri kan oppnå likevekt ved at årlige innbetalinger tilsvarer årlige tildelinger som igjen tilsvarer årlige utbetalinger: «Til det er kompleksiteten for høy og endringene som påvirker porteføljen for store.»
Forskningsrådet hadde laget og presentert prognoser som fanget opp problemene med negative overføringer, påpeker KPMG. Det ble allikevel gjennomført ytterligere tiltak for å redusere overføringene på kort sikt, og for raskt i følge rapporten:
Den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet har med andre ord vært varslet i flere år samtidig som man har iverksatt tiltak som ytterligere forverret situasjonen.
For raske kutt
KPMG påpeker at det meste av overføringene er det de kaller «midlertidige overføringer». Dette er overføringer det er satt av penger til, men som på grunn av ulik periodisering av innbetalinger og utbetalinger kan fremstå som over- eller underforbruk på kort sikt.
Dette er noe Forskningsrådet ofte er nødt til å gjøre på grunn av forskningens langsiktige natur og det faktum at prosjekter kan bli forsinket. Dette er ikke et tegn på at Forskningsrådet bruker penger de ikke har fått eller at de er brukt til et annet formål enn det departementene har bestemt.
Midlertidige overføringer står i motsetning til «permanente overføringer», det vil si over- og undertildelinger som oppstår i det Forskningsrådet tildeler mer eller mindre enn de innbetalingene de har fått fra departementene til et bestemt formål. Disse overføringene er det langt færre av.
KMPG skriver:
På grunn av utydelig kommunikasjon og uklar forståelse av hva overføringene representerer er det vår vurdering at det også har vært uklart hvilke konsekvenser de gjennomførte tiltakene medfører på lang sikt. Vår vurdering er at det har blitt gjennomført tiltak for å redusere overføringene som i praksis medfører at midlene er forutsatt brukt flere ganger.
Med andre ord: Departementet har kuttet i midler som allerede har vært allokert til bestemte virkemidler eller prosjekter.
KPMG er ikke enige med DFØ og Riksrevisjonen når de påstår at Forskningsrådet må ha en «strammere» styring på kapittel/post-nivå. Det er sannsynlig at «strammere» styring på kapittel/post vil føre til en mindre effektiv ressursbruk og økte overføringer, skriver KPMG.
KPMG etterlyser en mer systematisk kontroll og aggregering av de faktiske tildelingsnivåene for hele porteføljen sentralt i Forskningsrådet. Likevel: Det er klart at KPMG i store trekk friskmelder Forskningsrådets økonomistyring .
KPMG anbefaler at Forskningsrådet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet «etablerer omforente økonomiske styringsmål som er tilpasset Forskningsrådets virksomhet og departementene sine behov, og at disse legges til grunn for styring og oppfølging av Forskningsrådet.»
En overføring er i rapporten definert som differansen mellom akkumulerte innbetalinger og akkumulerte utbetalinger i tilskuddsforvaltningen til Forskningsrådet.
Kritikk av Kunnskapsdepartementet
Det er vanskelig å lese rapporten som noe annet enn en skarp kritikk av Kunnskapsdepartementet.
Det var ikke primært Forskningsrådets styre som sviktet her, men Kunnskapsdepartementet som ikke forsto konsekvensene av de kuttene de påførte rådet. Alternativt: Departementets embetsverk forsto konsekvensene men ble presset til kutt av andre, om det nå var Finansdepartementet eller daværende politisk ledelse.
Det betyr ikke at Forskningsrådet ikke kunne eller burde ha gjort ting annerledes, men det blir mer og mer klart at de har gjort sitt beste innenfor et regime som ikke har vært tilpasset forskningsfinansieringens spesielle behov.
Tar vi utgangspunkt i KPMGs virkelighetsforståelse er det videre vanskelig å komme til en annen konklusjon enn at forskningsminister Ola Borten Moes avsetting av Forskningsrådets styre var et feilgrep. Politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet ser tydeligvis ikke dette. I et innlegg i Khrono (et svar på et innlegg fra Carina Hundhammer) ser statssekretær Oddmund Hoel helt bort fra rapportens overordnede budskap, og legger all skyld på Forskningsrådet. Det har åpenbart gått så mye prestisje i saken at en bredere forståelse av det som er skjedd ikke er mulig.
Forskningavdelingens død
Man kan jo spekulere på hvorfor Kunnskapsdepartementet har håndtert saken på denne måten.
En mulig forklaring kan ligge i nedleggelsen av departements forskningspolitiske avdeling, Forskningsavdelingen, i 2018. Departementsråd Petter Skarheim fordelte forskningspolitikken på to avdelinger, en for eierskap og en for høyere utdanning, forskning og internasjonalt arbeid. I praksis ble forskningspolitikken underlagt den gamle avdelingen for høyere utdanning, mens administrasjonen av Forskningsrådet ble redusert til et spørsmål om statlig eierskap.
Dette ser ut til å ha gitt negative konsekvenser for forholdet til Forskningsrådet:
Ulike folk måtte håndtere den økonomisk/administrative styringen og den politiske/strategiske styringen. Det betyr at den samlede kompetansen man hadde hatt i Forskningsavdelingen sannsynligvis har blitt svekket. Dialogen med Forskningsrådet har blitt mer fragmentert.
Dette kan også ha ført til at samspillet med de andre departementene ble vanskeligere. Forskningspolitikk er en politisk kunst, der det trenges dyp innsikt i de politiske spill, lokale kulturforskjeller, de ulike departementenes spesielle interesser, samt i de underordnede etatenes formål, praksis og historie. Forskningspolitikk er et spill om ideer, stammekriger og makt. Hvis man reduserer forskningspolitikk til ren administrasjon og økonomistyring er man garantert at mye vil gå galt.
Nå når Petter Skarheim går over til Kommunal- og distriktsdepartementet, vil det nok være en god ide om den nye ledelsen foretar en full evaluering av departementets egen håndtering av Forskningsråds-krisen og av den måten forskningspolitikken blir håndtert innomhus. Det ser ut som om det er behov for en ny enhet som kan se hele forskningspolitikken under ett, og som har ansvar for all dialog med Forskningsrådet.
KPMG-rapporten «Gjennomgang av Norges forskningsråd» kan lastes ned her.
Mer om Forskningsrådskrisen her:
- Forskningsrådskrisen: hva gikk galt?
- Økonomisaken i Forskningsrådet: Ryddejobb eller ny orden?
- Forskningsrådskrisen – en ryddejobb fra tidligere til ny regjering
Foto: alphaspirit