Akademiet for yngre forskere: En plattform for forskningspolitikk

Den høye midlertidigheten er en trussel mot akademisk ytringsfrihet, mener Akademiet for yngre forskere. Akkurat nå er de bekymret for hvordan kutt i frie prosjektmidler kan ramme unge forskere.

Av Lisbet Jære for Forskningspolitikk

Til høyre for den ærverdige bygningen til det Norske Videnskaps-Akademi på Drammensveien 78, ligger det et mindre prangende hus. Her holder Akademiet for yngre forskere (AYF) til. 

Hvem er de? De skal være «en tverrfaglig møteplass og forskningspolitisk plattform for yngre forskere, en pådriver for nyskapende forskningsformidling og en attraktiv vitenskapelig debattarena», ifølge nettsiden. 

– En viktig drivkraft for at vi ble stiftet i 2015, var at det var lignende organisasjoner for unge forskere i Europa, men at vi ikke hadde noen her i Norge. Vi manglet en organisasjon som kunne være unge forskeres stemme og sørge for at yngre forskere blir bedre representert innen forskningspolitikk, sier generalsekretær Bjørn Kristian Danbolt. 

Han står på trappa til bygningen som kalles Stallen, og sammen med styreleder Jonas Stein åpner han døra til de yngre forskernes akademi.

En politisk organisasjon på vegne av unge forskere

For å virkelig kunne komme innenfor dørene og bli medlem, kreves det at en søker. Det er søknadsfrist om våren hvert år, og akademiet tar inn 10 nye medlemmer om høsten. 

– Vi har en åpen søknadsprosess; alle forskere som er 40 år eller yngre i kalenderåret opptaket skjer, kan søke. Vi har nettopp avsluttet søknadsprosessen for dette årets søkere, forteller Danbolt. Generalsekretæren er den eneste fulltidsansatte i AYF. 

Til sammen er de 40 medlemmer, og de sitter i fire år. Et flertall er fra universitetsog høyskolesektoren, mens rundt en tredjedel kommer fra forskningsinstitutter. 

Samfunnsengasjement er den store overskriften på deres strategiske mål i perioden 2022–2026. Et av undermålene er å jobbe for at forskning skal være mangfoldig og inkluderende. Et annet er at de vil påvirke politiske prosesser som er av stor betydning for yngre forskere. 

– Vår rolle er å være en slags politisk organisasjon som løfter fram det som er viktig for unge forskere og deres utfordringer, som for eksempel utfordringen med midlertidighet. Selv om vi jobber for å bedre kårene, driver vi for eksempel ikke lønnskamp, og det er viktig å skille vår rolle fra for eksempel Forskerforbundets, som er en fagforening, forklarer Stein, som er førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. 

Midlertidighet og ytringsfrihet 

Blant vitenskapelig ansatte er 16 prosent midlertidig ansatt, mot 8,5 prosent i arbeidslivet ellers, ifølge Forskerforbundet. Det er blant de yngste forskerne at midlertidigheten er høyest. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) kan melde om at gjennomsnittsalderen for nyansatte førsteamanuenser i Norge var 43 år i 2020. 

– For oss er det veldig viktig å ha medlemmer som er midlertidige, for å kunne fremme deres stemme. Av dem vi tar opp, er 30–40 prosent ikke fast ansatt. Min forgjenger var midlertidig i 14 år før hun fikk ansettelse, forteller Stein. 

Han refererer til Ingrid Lossius Falkum som var leder i AYF fra 2020 til 2021. Hun ble intervjuet i en artikkel i Aftenposten i august i fjor om ytringsfrihet, der hun forteller at det var først etter at hun fikk fast ansettelse, at hun turte å ytre seg om forhold i akademia. Hun mener midlertidighet er den største trusselen mot akademisk ytringsfrihet. 

I høringsutkastet til Ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet (Kierulf-utvalget) løftet AYF opp midlertidighet som det første av fire forhold som påvirker ytringsfriheten. «Midlertidige og yngre forskere har mindre makt på arbeidsplassen, er prisgitt nettverkene sine og har ikke «råd» til å havne i konflikt, ettersom konsekvensene av «upopulære » ytringer vil være langt større enn for fast ansatte,» skriver de i høringsutspillet. 

Frie midler viktig for unge forskere 

Ekstern finansiering trekker de fram som et annet tema som påvirker ytringsfriheten i akademia. Dette henger uløselig sammen med midlertidighetsproblematikken, argumenterer AYF. Men også de fast ansattes muligheter til å ytre seg påvirkes av ekstern finansiering, siden det finnes svært få midler der det ikke kreves direkte relevans for forvaltning, næringsliv eller andre interessegrupper. 

– Noe av det viktigste for å bedre forholdene for yngre forskere, er at det bevilges flere frie midler. Og at de som er unge forskere, får faste stillinger. Akkurat nå er det jo litt krisestemning, siden regjeringen har foreslått å kutte de frie midlene. Det er svært mange av de midlertidige og yngre forskerne som er avhengige av disse, påpeker Stein. 

Det er en tøff konkurranse om de få faste stillingene som finnes, og han beskriver det som en uheldig situasjon der det blir skapt forskjeller mellom dem som er «innenfor» og dem som er «utenfor». 

AYF mener det burde lovfestes at alle utdanningsinstitusjoner har stipendiat og postdoktororganisasjon for å sikre bedre representasjon av unge forskere i rekrutteringsstillinger. 

Forskere som er gode på formidling 

Å være en pådriver for nyskapende forskningsformidling, er en av kjerneoppgavene til Akademiet for yngre forskere. 

– Vi er utrolig stolte av at mange av våre medlemmer er på lista over topp 100 norske forskere på sosiale media, sier Stein. 

De har podcasten Forskerrådet og en spalte i Morgenbladet. De er ikke minst opptatt av å formidle forskning til unge mennesker. På Arendalsuka deltok de i debatten «Hva vil vi med norsk forskningspolitikk?» 

Danbolt og Stein trekker fram akademiet som en viktig tverrfaglig og inkluderende møteplass. 

– Det er mye konkurranse i forskning, og en blir fort sittende i sin egen silo. Det fine med akademiet er at det består av mennesker som vil hverandre vel, som vil la seg inspirere og lære av hverandre. 

De er pent kledd i dress i dag. Slik er det ikke hver dag, påpeker de, men nå skal de på utdelingen av Kavli-prisen i astrofysikk. Det er på tide å gå ut av Stallen, og også høre litt på hva andre måtte mene om betydningen av å ha et akademi for yngre forskere. 

Plattform for forskningspolitikk 

Nina Sandberg, generalsekretær i Universitets- og høgskolerådet (UHR), ser på AYF som en viktig aktør i norsk forskning. I og med at det er en tverrfaglig møteplass, er de også en plattform for forskningspolitikk. 

– I en verden med komplekse samfunnsutfordringer og behov for mer kunnskapsutvikling på tvers, er dette en organisasjon som bygger bro mellom fag, fremmer nyskapende formidling og bidrar til interesse for forskningens betydning for samfunnsutviklingen. 

Sandberg forteller at UHR har samarbeidet med akademiet ved flere anledninger, som for eksempel i Stillingsstrukturutvalget. Det ble satt ned etter initiativ fra blant annet daværende nestleder i AYF, og tar opp problemer med blant annet midlertidighet. 

En viktig oppgave for utvalget var å komme med forslag til en stillingsstruktur som skal skape mindre grad av midlertidighet og mer forutsigbarhet, for å gjøre en akademisk karriere attraktiv. 

Bekymret for kutt og økonomi 

Akkurat nå mener hun det er grunn til å være oppmerksom på rekruttering til forskning, gitt de dårlige rammevilkårene forskningen har fått. 

– Vi er bekymret for at den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet vil få svært negative konsekvenser for norsk forskning. Særlig er vi bekymret for grunnforskningsmiljøene og rekruttering av yngre forskertalenter, sier Sandberg. 

Styret i UHR ser at det er behov for en helhetlig karrierepolitikk i akademia som gir gode vilkår for yngre forskere og dermed også sikrer god rekruttering, og har vedtatt det som et satsingsområde. 

Var med og bygget opp akademiet 

Lederen i Forskerforbundet, Guro Lind, var akademiets første leder og var med og bygget opp organisasjonen. Interessen var stor da Akademiet for yngre forskere i 2015 søkte etter sine aller første medlemmer. 160 søkte om å få bli med, og 20 kom igjennom nåløyet. 

Hun har hatt ulike roller i akademiet, men ga seg da hun ble leder for Forskerforbundet i 2019. 

Lind forteller om hvordan det var å være med fra starten av. 

– Det var utrolig spennende å være med og bygge opp akademiet. Det store spørsmålet var: Hvem skulle vi være? Det fantes ulike modeller fra andre europeiske akademier, noen var mest opptatt av formidling, andre av politikk. Det ble bestemt at både formidling og det å være en tydelig stemme i norsk forskningspolitikk ble vår prioritering. 

Trenger en ung og sterk forskningspolitisk stemme 

Sett fra Linds ståsted er den viktigste oppgaven for akademiet å være en sterk forskningspolitisk stemme. Det trengs flere unge forskere som er med og belyser den betydningen forskning har for samfunnet, og viktigheten av at den gis gode vilkår. 

– I mange land rundt oss brukes forskning som et middel til å komme seg ut av de ulike krisene vi står i, mens hos oss skal det kuttes. Det er påfallende hvor mange politiske festtaler det er om hvor viktig forskning er for omstilling og det grønne skiftet. Men når alt kommer til alt, så ser en at det ikke nødvendigvis prioriteres i budsjettene. Det er dypt bekymringsverdig.

Hun mener vi er inne i en periode hvor mye står på spill. Vi står midt i en diskusjon om en ny universitets- og høyskolelov, og så er det langtidsplanen for forskning som skal stake ut kursen for de neste årene. I alt dette trengs det unge, sterke stemmer. 

– Det er allerede eksempler på at unge forskere har flyttet ut av landet, siden det er et internasjonalt arbeidsmarked. Norge står i fare for å miste store forskertalenter. Det er det siste vi trenger nå, sier Lind.

Oppdatering: Ny ledelse

Den 20. oktober ble Nils H. Korsvoll og Marte C.W. Solheim valgt til leder og nestleder i akademiet, under generalforsamlingen i Tromsø.