Samfunnets behov for å forstå det uforutsette har sjelden vært større

Listen over uforutsette verdenskriser er blitt skremmende lang. Det vi ikke ønsket eller på alvor trodde kunne skje, skjer likevel. Er det mulig å forberede seg på, planlegge og lære om noe som ennå ikke er kjent?

LISA SCORDATO, doktorgradsstipendiat ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur UiO og NIFU

Klimakrise, finanskrise, terror, pandemi, krig i Ukraina har gjort at interessen for beredskap, krisehåndtering og samfunnssikkerhet har økt enormt. Usannsynlige og til dels uforutsette hendelser skaper betydelige utfordringer for våre samfunn; noen av dem truer menneskehetens eksistens.

Koronapandemien har vist oss at det kan være ekstremt vanskelig for bedrifter, organisasjoner og samfunnet generelt å håndtere utfordringer de ikke var forberedt på (selv om det ikke var første gangen mennesker har måttet håndtere pandemier).

For bare noen måneder siden var risikoen for at kjernevåpen igjen ville bli brukt i krig betraktet av de fleste politikere og eksperter som utenkelig eller høyst usannsynlig. Nå er dette blitt et realistisk scenario.

Manglende midler til forskning

Til tross for hyppigere og dypere kriser og for at hele samfunnet berøres av endrede trusselbilder, har det vært lite penger til forskning på samfunnssikkerhet og beredskap i Norge.¹ Situasjonen er blitt beskrevet av flere som et paradoks.²

I regjeringens nye Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 er samfunnssikkerhet og beredskap én av de fem langsiktige prioriteringene. Men vi har ikke fått noen signaler om vekst i bevilgningene til dette. Det blir realnedgang i de samlede forskningsbevilgningene og spesielt i Forskningsrådets bevilgninger i 2023.³ Dette er urovekkende med tanke på at samfunnets behov for å forstå hvordan uforutsette hendelser kan håndteres, sannsynligvis aldri har vært større enn nå.

Vi trenger mer kunnskap om det uforutsette

Problemer knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap går på tvers av sektorer og fag. Forskere må samarbeide på tvers av fagfelt for å koble ulike aspekter ved beredskapsbehov, samfunnssikkerhet og håndtering av store samfunnskriser.

Uforutsette hendelser og kriser er ofte resultat av samspillseffekter mellom ulike sosiale, teknologiske, politiske og miljømessige faktorer. Disse effektene er ofte ikke-intenderte. Målet med utviklingen av Facebook og Twitter var for eksempel ikke å skape økt politisk polarisering, men nå truer samspillet mellom økt økonomisk ulikhet, angst, politisk ekstremisme og sosiale medier demokratiet i mange land.

Vi trenger tverrfaglig forskning som bedre kan forstå denne formen for kompleksitet.

Vi trenger økt kunnskap om det uforutsette som fenomen og utvikling av relevante teorier, begreper og metoder. Vi må lære av hvordan folk har håndtert uventede hendelser som innebar risiko og fare for individ og samfunn tidligere. Vi bør identifisere adferd, forestillinger, kulturer og institusjonelle strukturer som hindrer omstilling under kriser, og dem som setter folk bedre i stand til å takle det uforutsette.

Dette vil gjøre det lettere å utvikle den kompetanse og de strukturer som hjelper folk og institusjoner til å mestre slike hendelser.

I Norge forskes det både på anvendte tema og grunnforskningsproblemer knyttet til det uforutsette i sikkerhets- og beredskapskontekster. Ut over beredskap og samfunnssikkerhet er det mange flere forskningsområder som er relevante for å utforske det uforutsette. Noen sentrale områder er demokrati, styring og forvaltning og planlegging.

Det uforutsette er også et sentralt tema innenfor forskning på undervisning og trening, innovasjon og livslang læring. Den faglige forankringen for forskning på det uforutsette er med andre ord tverrdisiplinær, men har i Norge hatt hovedvekt på pedagogikk, psykologi og organisasjons- og ledelsesfag.

Forskningsprosjekt for det uforutsette

I fjor høst startet et nytt flerårig forskningsprosjekt som inkluderer innovasjonsforskere fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og forskere spesialisert innenfor organisasjonspsykologi, ledelse og pedagogikk fra Universitetet i Sørøst-Norge.

Forskerne i prosjektet skal finne ut hvorvidt evnen til å tenke nytt (kreativ og innovativ tenkning) brukes eller kan brukes i situasjoner der individer og organisasjoner møter det uforutsette. Forskerne skal også prøve ut metoder for hvordan disse evnenekonkret kan trenes og bli en del av organisasjoners beredskapsplaner.

Prosjektet vil fokusere på individer som ikke nødvendigvis er knyttet til utdanningsinstitusjoner, men som er ansatt i bedrifter eller offentlige organisasjoner og som trenger å lære på arbeidsplassen.

Tidligere studier peker på at det finnes flere viktige kompetanseområder for å møte det uforutsette. For eksempel er improvisasjon, spontan tillit, sosial støtte, nytenkning, kulturforståelse og samhandling viktige evner for organisasjoner som skal håndtere risikofylte hendelser.

Samtidig vet vi at det er vanskelig å ta slike evner i bruk når uforutsette kriser inntreffer. Etablert kultur og praksis, tradisjoner, verdier og regler gjør at individer og organisasjoner fastner i rutiner og tenkemåter skapt for å løse gårsdagens kjente problemer.

Dette er ikke bare et spørsmål om å utvikle praksis som setter folk bedre i stand til å håndtere det uforutsette når det kommer. Det er også et spørsmål om å forstå de komplekse sosiale, politiske, teknologiske og miljømessige prosessene som skaper disse uforutsette hendelsene.

En økt forståelse av kompleksiteten og samspillet i slike prosesser kan også sette folk bedre i stand til å utvikle ulike fremtidsscenarier som synliggjør hvordan ikke-intenderte hendelser skaper så store problemer (og muligheter).

Risikabelt å feie det ekstreme under teppet

Manglende endringsvilje/evne er stort sett uproblematisk i det daglige og så lenge vi konfronteres med kjente hendelser og situasjoner. Men ukjente og ekstreme situasjoner oppstår hele tiden. De får store konsekvenser
og virker ofte åpenbare i ettertid.

Den libanesisk-amerikanske finansanalytikeren og forfatteren Nassim Nicholas Taleb (1960-) illustrerer dette i boken The Black Swan. The impact of the highly improbable (2010):

«…our world is dominated by the extreme, the unknown, and the very improbable. […] This implies the need to use the extreme event as a starting point and not treat it as an exception to be pushed under the rug».

Det uforutsette berører alle på en eller annen måte, i fortiden, her og nå og i fremtiden.

Uforutsette hendelser har andre egenskaper enn hendelser som kan forutses basert på historien og tidligere erfaringer. Økt fokus på og kunnskap om det uforutsette er derfor noe alle har nytte av, men som er særdeles nyttig for etater og organisasjoner som har ansvar for å holde samfunnshjulene i gang like før, under og like etter uventede hendelser. Kunnskapen kan også vise seg avgjørende når samfunnssystemer må omstilles til endrede forutsetninger, som for eksempel klimaendringer. Organisasjoner bør utvikle konkrete planer og tiltak som fokuserer på det uforutsette.Hvordan dette kan gjøres, forblir et til dels åpent, men sentralt spørsmål. Når alt kommer til alt, er det vår alles tilgang til helse, energi, utdanning og trygghet som står på spill. Kanskje også vår eksistens.

1
2 se Khrono og Forskerforum og
3 https://www.fpol.no/realnedgang-iforskningsbevilgningene-i-2023/