Det snakkes om grønn og digital omstilling, men hva vil vi med digitalisering i Norge egentlig? Er det noen i regjeringen som føler eierskap til hva som må gjøres for å få til det digitale løftet, slik at vi kan få en grønnere hverdag? Og hva mener egentlig politikerne om forskning på digitalisering nå som vi ikke lenger har en digitaliseringsminister? Er vi på rett vei i Norge for å henge med i kappløpet?
CARINA HUNDHAMMER, daglig leder for Forskningsalliansen NORIN
EU står for 25 prosent av verdens FoU-utgifter per i dag. Istedenfor å kutte i forskningsog innovasjonsbudsjettene for 2023 økte de dem med ytterligere 1,1 prosent.
EU investerer for fremtiden og har lagt retning gjennom store overnasjonale strategier som Green deal og verdens største forskningsprogram Horisont Europa. Klimapakken Fit for 55 representerer en politisk føring som skal bidra til et klimanøytralt EU fra 2050. Netto utslipp av klimagasser skal reduseres med 55 prosent fra 1990 til 2030.
På denne måten rigger EU seg for å løse samfunnsutfordringer og nå politiske mål. De tar et helhetsgrep og har en verdikjedetenkning gjennom felles politiske prioriteringer.
Målet er grønne løsninger der digitalisering er et sentralt verktøy. EU snakker derfor om The Twin Transition – den grønne og digitale fremtiden hvor bærekraftige grønne teknologiske løsninger skal bidra til å nå EUs klimamål før 2050.
Grønn og digital omstilling – eller bare grønn?
I Norge er det satt søkelys på den grønne omstillingen. Samtidig oppleves det som om regjeringen ikke ser at digitalisering er et verktøy for å nå disse målene. Selv om vi nå har fått en revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, er det vanskelig å se hvordan regjeringen har tenkt at vi skal få et løft på grønn og digital transformasjon.
Tiltaket regjeringen legger til grunn for å nå ambisjonene i langtidsplanen, ligger i de eksisterende grunn- og basisbevilgninger til forskningsmiljøene selv. De tekniskindustrielle forskningsinstituttene sitter med ca. 10 prosent grunnfinansiering. De vil måtte spille en sentral rolle i møtet med disse utfordringene. Uten en forpliktende opptrappingsplan i inneværende langtidsplan er handlingsrommet for et løft begrenset.
I statsbudsjettet for 2023 er det kutt for tredje år på rad i det sentrale programmet i Forskningsrådet, der forskning på ny IKT-kompetanse bygges. IKTpluss er nesten kuttet med 50 prosent siden 2019. Det var da Kommunal- og distriktsdepartementet overtok den næringsrettede forskningen på digitalisering. Det ser derfor ikke ut til at Norge vil investere nok av de offentlige forskningsmidlene for det digitale skiftet, en naturlig del av det grønne skiftet.
Da tar vel næringslivet ansvaret for digitaliseringsforskningen, da?
Definisjonen av forskning og utvikling et blindspor?
Indikatorrapporten viser den samlede forsknings- og utviklingsinnsatsen (FoU) for Norge og for landene vi liker å sammenligne oss med. Rapporten er en troverdig kilde når det gjelder å følge FoU-trendene nasjonalt og internasjonalt. Næringslivet er nå den største FoU-aktøren, ifølge norsk statistikk.
Men hvis politikerne skal lage politikk og prioriteringer på FoU-tallene vi ser på makronivå, vil de bomme, rett og slett fordi statistikken skjuler et viktig problem, nemlig at statens investeringer i forskning ikke i tilstrekkelig grad utløser den nødvendige handlingen for å få til grønn og digital omstilling.
Ifølge Indikatorrapporten rapporterer næringslivet at de investerer mest i utvikling, nesten 80 prosent av FoU-investeringene er utvikling og ca. 20 prosent er forskning. Innen IKT er tallene 90 prosent utvikling og 10 prosent forskning. Det er ikke noe galt med utviklingsarbeid, men denne formen for innovasjon gir sjelden de radikale omstillingene som de utfordringene vi står overfor, krever.
Hvis regjeringen ønsker at næringslivet skal investere mer i forskning, må den legge forholdene til rette for virkemidler som krever samarbeid mellom næringsliv, forskningssektor og akademia. Det er også behov for å forsterke samarbeidet med andre land.
For lave investeringer i forskning og det faktum at dagens virkemidler i liten grad utløser forskning i næringslivet, bør bekymre politikerne. Det bør også trenden at næringslivets samarbeid med og kjøp av kunnskap fra forskningsinstitusjoner, avtar. Men hvem kjenner på ansvaret?
Ansvar og langsiktige investeringer
I den reviderte langtidsplanen henger det grønne og digitale skiftet sammen. Men da vil det kreves at vi i Norge investerer langt, langt mer i forskning innen IKT og digitalisering enn i dag, og særlig innen de nye grønne industrinisjene der vi skal hevde oss internasjonalt.
Med en ny langtidsplan forventet vi at regjeringen skulle vise handlekraft og få fart på de næringsrettede digitaliseringsambisjonene. Men igjen ser det ut til at sektorprinsippet i norsk politikk bremser utviklingen for å lykkes med det grønne og digitale skiftet. Uten en plan for styrking og uten et tydelig budskap om hvem i regjeringen som har ansvar for denne politikken, vil vi ikke klare den store digitale omstillingen sammen med det grønne skiftet.
Norge vil stå igjen i startblokka
Norge bør delta i kappløpet om det grønne og digitale skiftet. Det kan sammenlignes med et mellomdistanseløp på bane. Det globale kappløpet øker tempoet i utviklingen av nye teknologier og løsninger knyttet til bærekraft og digital transformasjon, men Norge kommer seg ikke helt ut av startblokka.
Verden er i endring, og mange investerer i grønn og digital forskning for å stå løpet ut. Vi hadde håpet at langtidsplanen skulle vise vei og sette ambisjonene for fremtiden i dette kappløpet med tiden. Det viser seg derimot at det i langtidsplanen ble med ord og ikke handling. Den er uten økonomiske forpliktende opptrappingsplaner som ville beveget oss i rett retning. Norge trenger tilsvarende rammer og satsing på en forsknings- og innovasjonsbasert grønn og digital transformasjon som EU om vi skal lykkes.
Kilder:
- Indikatorrapporten:
- Revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning:
- NIFU-rapport 2021:12 Ressursinnsatsen til FoU innenfor tema- og teknologiområder 2019 https://www.nifu.no/ publications/1929662/
- What is the ‘twin transition’ – and why is it key to sustainable growth?
- The twin green & digital transition: How sustainable digital technologies could enable a carbon-neutral EU by 2050
Foto: ArtistGNDphotography/Getty