Nye tall viser realvekst i FoU-utgiftene for alle de nordiske landene i koronaåret 2021. Aller sterkest var veksten på Island og i Finland, etterfulgt av Danmark, Norge og Sverige. [1]
Av rådgiver Anne Espeland Berg og seniorrådgiver/gruppeleder Kaja Wendt, SSB
Norge investerer minst i forskning og utvikling
Av de nordiske landene er det Norge som har investert minst i forskning og utvikling de siste årene, målt som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP)[2]. I 2021 økte gapet til de andre nordiske landene ytterligere. Dette skyldes både en nedgang i den norske FoU-andelen og en sterk islandsk vekst (se figur 1).
I 2021 utgjorde norske FoU-utgifter 1,94 prosent av BNP. Dette tilsvarer en nedgang på 0,30 prosentpoeng fra 2020. Dermed er vi lenger unna målet om at 3 prosent av BNP innen 2030 skal gå til FoU. Nedgangen i den norske FoU-andelen skyldes at den nominelle veksten i BNP (20 prosent) var langt høyere enn veksten i FoU-utgiftene (5 prosent).
Mens Norge har den sterkeste nedgangen, har Island den sterkeste veksten. Her økte FoU-andelen av BNP fra 2,47 i 2020 til 2,77 i 2021. Forskjellen mellom Norges og Islands FoU-andel økte fra 0,23 prosentpoeng i 2020 til 0,84 prosentpoeng i 2021. Dermed skiller Norge seg klart ut blant de nordiske landene i 2021 med den laveste FoU-andelen av BNP.
Mens Norge har hatt en sterk nedgang og Island en sterk vekst, ligger FoU-andelen i de resterende nordiske landene relativt stabilt. Sverige har fortsatt den høyeste andelen med 3,36 prosent, etterfulgt av Finland (2,98 prosent) og Danmark (2,93 prosent). For EU-landene samlet ligger FoU-andelen av BNP lavere, med 2,19 prosent (2020).
Når vi ser på FoU-utgiftene per innbygger, er det fortsatt Sverige som ligger på topp, etterfulgt av Danmark, Finland og Island, se figur 2. Også her kommer Norge dårligst ut blant de nordiske landene.
Stabil fordeling av FoU-utgifter mellom de nordiske landene
De totale FoU-utgiftene i Norden fordeler seg som i tidligere år omtrent likt mellom landene; Sverige er fortsatt klart størst og står for om lag 43 prosent utgiftene. Deretter følger Danmark (23 prosent), Finland (18 prosent), Norge (17 prosent) og Island (1 prosent). Figur 3 viser utviklingen i de totale FoU-utgiftene de siste ti årene.
Norden hadde i 2021 en samlet realvekst i FoU-utgifter på 2,7 prosent sammenlignet med 2020. Justert for prisvekst hadde Island den klart største økningen i FoU-utgiftene med 17 prosent. Deretter følger Finland (5,4 prosent), Danmark (3,4 prosent), Norge (2,6 prosent) og Sverige (1,1 prosent). I 2021 var Norden fortsatt preget av pandemi og smittevernstiltak, men det ser ikke ut til at dette har hemmet FoU-virksomheten på et overordnet nivå.
Foretakssektoren er den største FoU-utførende sektoren i Norden
Foretakssektoren er den klart største FoU-utførende sektoren i Norden, og står for 66 prosent av de samlede FoU-utgiftene i 2021. Sverige har den høyeste andelen av FoU i foretakssektoren (72 prosent), mens Norge har den laveste (54 prosent). Den lave andelen FoU i norsk foretakssektor henger sammen med blant annet lite næringsvirksomhet innenfor FoU-intensive bransjer.
Universitets- og høyskolesektoren står også for en relativt stor andel av de samlede FoU-utgiftene i Norden, med 28 prosent. Denne sektoren er størst i Danmark, hvor den står for 37 prosent av FoU-utgiftene, tett etterfulgt av Norge (33 prosent). Offentlig sektor utgjør en mindre del av de totale FoU-utgiftene i alle de nordiske landene, men spesielt i Danmark, Island og Sverige. Andelen er noe høyere i Finland (7 prosent) og Norge (13 prosent). PNP-sektoren er liten i alle de nordiske landene og regnes i Norge kun som en forskningsfinansierende aktør.
Når vi ser på hvilken sektor som har den sterkeste veksten fra 2020 til 2021, varierer dette mellom landene. I Danmark er det universitets- og høyskolesektoren som står for den sterkeste veksten (14 prosent), mens i Finland og på Island gjelder dette foretakssektoren, som har henholdsvis 11 og 30 prosent vekst. I både Norge og Sverige er det offentlig sektor som har sterkest vekst, med henholdsvis 10 og 7 prosent fra 2020 til 2021.
10 000 flere FoU-årsverk i Norden
I 2021 var antallet FoU-årsverk i Norden over 275 000 (265 000 i 2020), fordelt på mer enn 420 000 personer. Sverige, som både har den største befolkningen og de høyeste FoU-utgiftene, har naturlig nok også det høyeste antallet FoU-årsverk (98 285), etterfulgt av Danmark (64 722), Finland (56 488), Norge (51 659) og Island (4 349). Målt mot folketallet har alle de nordiske landene en høy andel FoU-årsverk med mellom 9 og 11 FoU-årsverk per 1000 innbyggere. Til sammenligning ligger EU-landene samlet på 6,6 FoU-årsverk per 1000 innbyggere (2020).
Siden 2011 har antallet FoU-årsverk økt jevnt i både Danmark, Norge og Sverige. I Finland har det vært noen svingninger, mens Island i perioden har holdt seg stabilt rundt 3 000 årsverk. I 2021 økte andelen til 4 349 FoU-årsverk på Island. Hvis vi ser på den prosentvise endringen fra 2011 til 2021, er det Norge som har hatt den største økningen på nær 40 prosent. Det har også vært en sterk prosentvis vekst på Island (34 prosent) og i Sverige (25 prosent). Veksten har vært noe mindre i Danmark (12 prosent) og Finland (4 prosent). Totalt har antallet FoU-årsverk i Norden økt med 19 prosent siden 2011.
Det totale FoU-personalet består av både forskere/faglig personale og teknisk/administrativt personale. Forskere/faglig personale står for majoriteten av FoU-årsverkene i alle de nordiske landene og utgjorde nær 4 av 5 FoU-årsverk totalt i Norden i 2021. Det er imidlertid noen forskjeller mellom landene: Sverige har den høyeste andelen med 86 prosent, mens Island har den laveste med 58 prosent. Finland, Norge og Danmark ligger relativt likt, og andelen FoU-årsverk utført av forskere/faglig personale var her henholdsvis 77 prosent, 75 prosent og 72 prosent.
Informasjon om FoU-statistikk i Norden
I denne artikkelen har SSB samlet de mest oppdaterte tallene fra produsentene av FoU-statistikk i de nordiske landene. Dette er endelige tall for Danmark, Finland, Norge og Sverige og foreløpige tall for Island.
Alle de nordiske landene utarbeider FoU-statistikken med utgangspunkt i OECDs retningslinjer for FoU-statistikk (Frascati-manualen), men med nasjonale tilpasninger. De nordiske produsentene av FoU-statistikk samarbeider om metodespørsmål for å gjøre statistikken mest mulig sammenlignbar. Lenker til de ulike landenes presentasjon av FoU-statistikk finner du her:
Danmark: Danmarks statistik
Sverige: Statistiska centralbyrån
Finland: Statistikcentralen
Island: Hagstofa Íslands
Norge: Statistisk sentralbyrå
Topp foto: crispypictures
[1] Oversikten er basert på nylig publiserte 2021-tall (foreløpige tall for Island).
[2] FoU-utgifter målt som andel av BNP er en mye brukt indikator for å sammenligne ulike lands FoU-innsats. Samtidig er indikatoren sterkt påvirket av endringer i BNP. I nedgangstider kan det virke som om landene satser mer fordi FoU-andelen øker, mens det i oppgangstider vil være vanskelig å øke FoU-andelen når BNP øker mer enn FoU-utgiftene. Det siste er tilfellet for Norge i 2021, hvor den nominelle veksten i BNP var på 20 prosent, og dermed langt høyere enn veksten i FoU-utgiftene på 5 prosent.