Kunnskapsdepartementet vil ta fra Forskningsrådet dets vedtekter og oppnevne styret selv. Det begrenser rådets selvstendighet og styrker Kunnskapsdepartementets kontroll. To høringsinstanser er positive til et mindre styre, ellers blir forslagene avvist i alle eksterne innspill.
Av Per Koch, Forskningspolitikk
5. januar i år sendte Kunnskapsdepartementet ut en e-post til departementene, Forskningsrådet, Universitets- og høgskolerådet og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) med overskriften «Høring – Forslag til endring av forskrift om vedtekter for Norges forskningsråd». Svarfristen var satt til den 17. februar.
Tre forslag under radaren
I det vedlagte høringsnotatet lanserte departementet tre forslag:
1. Forskningsrådets vedtekter og departementets virksomhets- og økonomiinstruks slås sammen i en ny virksomhets- og økonomiinstruks. Forskningsrådet vil ikke lenger ha egne vedtekter.
2. Adgangen til å oppnevne Forskningsrådets styre legges til Kunnskapsdepartementet. I dag er det Kongen i statsråd som oppnevner styret.
3. Departementet vil vurdere å videreføre den midlertidige ordningen med et mindre styre på permanent basis.
Forskningspolitikk fant det merkelig at disse forslagene ikke hadde fått mer oppmerksomhet. Departementet hadde allerede varslet at det arbeidet med en ny stortingsmelding om forskning. Denne skal se på hele forskningssystemet, herunder også Forskningsrådets plass og rolle.
Vi argumenterte for at det ville være mer naturlig å vente med endringer i styringen av Forskningsrådet inntil disse kunne bli satt inn i denne bredere sammenhengen, med et godt kunnskapsgrunnlag og etter en bred demokratisk debatt.
Forskningspolitikk problematiserte derfor forslagene og høringen i et eget oppslag under overskriften «Forskningsrådet er i ferd med å bli redusert til et direktorat». Dette ble fulgt opp av både Khrono og Forskerforum, og snart ble saken løftet opp i Stortinget.
Borten Moe svarer
Høyres stortingsrepresentant Kari-Anne Jønnes (bilde over) spurte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe om hvordan utredningsinstruksen ble fulgt opp i arbeidet med endringer i forskrift om vedtektene til Norges forskningsråd:
«Utredningsinstruksen har noen absolutte krav til innhold i grunnlaget for beslutninger av stor viktighet. Det er viktig å avklare hvilke prinsipielle spørsmål som er avklart, samt få en redegjørelse av de positive og negative virkningene av endringene som vurderes gjort», skrev Jønnes.
«Etter departementets vurdering er ikke forslaget om endringer i forskrift om vedtekter til Norges forskningsråd av en slik karakter at det reiser viktige prinsipielle spørsmål eller har vesentlige virkninger», svarte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
«Departementet ønsker å tydeliggjøre, forenkle og samle relevante bestemmelser som regulerer Forskningsrådet ett sted. Hverken virksomhetens formål eller hovedoppgaver vil endres. Kunnskapsdepartementet vil heller ikke gjøre endringer som har betydning for andre departementers oppfølging av sine bevilgninger til Forskningsrådet.»
Jønnes spurte også finansminister Trygve Slagsvold Vedum, men han berørte ikke de forskningspolitiske problemstillingene i det hele tatt i sitt svar.
Jønnes kommenterte svarene i en artikkel i Khrono:
«Kort oppsummert kan man si at regjeringen haster frem endringer i hvordan Forskningsrådet skal være rigget til å håndtere oppgavene sine før de faktisk har definert hvilke oppgaver som skal håndteres.
Samtidig viser svarene til statsrådene Borten Moe og Vedum at det er svært tynt utredet hvilke konsekvenser og hvilket omfang disse foreslåtte endringene vil få.»
Forskningsrådets spesielle stilling
Vi formulerte innvendingen mot Kunnskapsdepartementets forsvar for forslagene på følgende måte i det opprinnelige innlegget i Forskningspolitikk:
«Forskningsrådet fikk ikke egne vedtekter fordi Gudmund Hernes var en snill statsråd. Forskningsrådet fikk egne vedtekter og status som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter fordi rådet skulle være mer enn et direktorat. Forskningsrådet videreførte rollen til de tidligere forskningsrådene som også ble sett på som frittstående, selvstendige og aktive institusjoner.
Forskningsrådet skulle også ha en sentral rolle som forskningspolitisk rådgiver, noe som forutsetter en viss avstand til eierne. Å frata rådet dets vedtekter er derfor ikke en administrativ og juridisk bagatell. Dette vil lett bli tolket som et signal om sterkere styring fra departementets side og dermed en svekket uavhengighet.
Denne mistanken forsterkes av forslaget om at den midlertidige praksisen med et mindre styre skal videreføres. Argumentasjonen for dette er formalistisk og tyder på at departementet ønsker et styre med sterk økonomisk og administrativ kontroll over rådets virksomhet.»
Om oppnevnelsen av styret
Departementet foreslo «at adgangen til å oppnevne styret legges til Kunnskapsdepartementet ». Det er faktisk ikke første gangen departementet har gjort dette. Et lignende forslag fra departementet ble avvist i 2015.
I vår opprinnelige artikkel påpekte vi at dette forslaget, kombinert med forslaget om et mindre styre, kan få to problematiske konsekvenser:
1. Styrets representative natur, der forskningsmiljøene og deres brukere bringer inn kompetanse som kan brukes i utviklingen av rådets virkemidler og dets forsknings- og innovasjonspolitiske rådgiving, kan svekkes.
2. «Kongen» og de andre departementenes innflytelse på rådets virksomhet svekkes. De har fortsatt den makten som følger med pengene, men de har ikke lenger den symbolske og reelle makten som følger med eierskap til institusjonen.
Vi påpekte at dette ikke er trivielt og at forslaget fortjener en bredere politisk diskusjon. Vi konkluderte med at Stortinget og regjeringen naturligvis har full rett til å finne andre måter å sikre myndighetene og samfunnet gode og kunnskapsbaserte råd på. Stortingsmeldingsprosessen kan være med på å gi oss debatten vi trenger på dette området. Men da bør man ikke fatte vedtak som binder aktørene før denne debatten har funnet sted.
Høringsrunden
Det er faktisk flere enn de inviterte høringsinstansene som har sendt inn svar. Alle er tilgjengelige på regjeringen.no. Generelt får Kunnskapsdepartementet liten støtte til sine forslag, og mange gjentar de argumentene Forskningspolitikk presenterte:
Akademikerne frykter at de foreslåtte endringene både vil svekke Forskningsrådets uavhengighet og samtidig øke muligheten for sterkere politisk styring av norsk forskning. De ber om at regjeringen venter med forslagene til gjennomgangen av Forskningsrådets rolle.
Forslaget om å la KD oppnevne styret vil, slik Akademikerne ser det, «flytte innflytelse og ansvar fra regjeringen som kollegium til en enkelt statsråd og vil kunne svekke sektordepartementenes engasjement og eierskap både til rådet og forskningspolitikken».
Universitets- og høgskolerådet avviser forslagene med lignende argumenter: «En reduksjon i styrets størrelse vil måtte gå på bekostning av den samlede kompetansen og legitimiteten og kvaliteten på analyser og beslutninger», skriver rådet. Gjennomgripende endringer må ses i sammenheng med den større gjennomgangen av forskningssystemet.
Forskerforbundet er heller ikke begeistret. Forskerforbundet opplever at forslagene samlet sett innebærer en svekkelse av Forskningsrådet som et uavhengig organ, og en endring i retning av et mer ordinært forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. Det er derfor behov for en grundigere utredning. Kongen bør utnevne et bredt sammensatt styre, mener Forskerforbundet.
KS understreker også betydningen av sektordepartementenes engasjement og behovet for et sterkt forskningsråd. Eventuelle endringer for Forskningsrådet må derfor ses i sammenheng med den kommende stortingsmeldingen om forskningssystemet.
NHO mener det er «uheldig og lite ryddig å gjøre endringer i forskrift om vedtekter for Forskningsrådet før den varslede stortingsmeldingen om forskningssystemet er lagt frem». NHO er redd for en svekkelse av sektordepartementenes engasjement.
Organisasjonen understreker at Forskningsrådet ikke bare er rådgiver for regjeringen og departementene, men også for arbeids- og næringslivet: «Denne rollen bør styrkes fremover, ikke svekkes, slik prosessen rundt vedtekter og styret kan tyde på.» NHOs Rebekka Borsch avviste også forslagene i en uttalelse til Khrono. «NHO mener at Forskningsrådets arbeid skal speile — og tjene — hele samfunnet, ikke kun interessene til ett departement», sa Borsch.
Universitetet i Sørøst-Norge understreker at endringene ikke er av begrenset karakter, det støtter ikke forslagene og ber departementet utsette saken. Universitetet i Agder sier mer eller mindre det samme.
NTNU støtter heller ikke forslagene til endring: «Vi mener rådets vedtekter og oppnevning av dets styre fortsatt er en sak av viktighet, og vår oppfatning er at de foreslåtte endringene oppleves som vesentlige for Forskningsrådets legitimitet.» NTNU er redd for at endringene vil åpne for at Forskningsrådet blir et rent tilskuddsorgan «som langt enklere kan styres politisk av fremtidige regjeringer/statsråder».
Universitetet i Bergen mener de prinsipielle og samfunnsmessige spørsmålene slike endringer reiser, heller bør knyttes til en helhetlig gjennomgang av Forskningsrådet og forskningssystemet. Det støtter heller ikke forslagene.
Universitetet i Oslo (UiO) understreker at det er «uhyre viktig at vedtekter og instrukser er tydelig tilpasset Forskningsrådets formål og karakter», og viser til behovet for frihet i fagtunge institusjoner som skal styres på distanse. Forskningsrådet har en spesiell rolle som må reflekteres i styringen. Universitetet er redd for at endringene vil sette Forskningsrådets uavhengighet i spill. UiO er også irritert over den korte høringsfristen.
Rektorene Margareth Hagen, Svein Stølen og Anne Borg avviste for øvrig forslagene allerede i januar i en egen kronikk i Khrono.
Norges forskningsråd er ikke imot tanken om å redusere antallet styremedlemmer. Dette vil, skriver rådet, «tydeliggjøre styrets rolle som leder av forvaltningsorganet, samt sikre kompetanse, kapasitet, tilstrekkelig bredde og helhetstenkning». De foreslår syv regulære medlemmer i tillegg til to valgt blant de ansatte.
Som så mange av de andre høringsinstansene mener Forskningsrådet at andre endringer kan vente til etter gjennomgangen av forskningssystemet. Det viser til at prinsippene om faglig uavhengighet og stor grad av forvaltningsmessig frihet har vært med helt siden opprettelsen av rådet.
De fleste av departementene skriver at de ikke har merknader til forslagene. Det betyr ikke at de ikke har meninger om saken. Mye blir nok sagt bak lukkede dører. Nærings- og fiskeridepartementet nevner imidlertid at de støtter forslaget om et mindre styre. Klima- og miljødepartementet mener endringene er så prinsipielle at alle departementer må tas med på råd før beslutning fattes. Det er nok et klokt råd.
Foto av Stortingsrepresentant Kari-Anne Jønnes: Hans Kristian Thorbjørnsen, Høyre