I Utsynsmeldingen, som ble lagt frem i mars, vil regjeringen prioritere kompetanse som er nødvendig for det grønne skiftet i utdannings- og kompetansepolitikken framover. Men hva slags kompetanse er det snakk om?
Håkon Endresen Normann, forsker, NIFU
Espen Solberg, forskningsleder, NIFU
Antje Klitkou, forsker, NIFU
Markus Steen, forsker, SINTEF Digital
Tuukka Mäkitie, forsker, SINTEF Digital
Norge har vedtatt ambisiøse mål for å møte klima- og miljøutfordringene. Innen 2030 skal 55 prosent av de norske klimagassutslippene kuttes, målt mot 1990, og i 2050 skal vi være i netto null. Dette grønne hamskiftet vil medføre et stort behov for ny kompetanse. På oppdrag for Kompetansebehovsutvalget har NIFU og SINTEF Digital undersøkt arbeidslivets behov for grønn kompetanse.
Økt konkurranse om kompetanse innen IKT og elektrofag
Gjennom statistikk, intervjuer og en omfattende spørreundersøkelse har vi avdekket to kompetansebehov som særlig peker seg ut: teknisk kompetanse og kompetanse innenfor bærekraft.
Det forventes at en grønn omstilling vil medføre et stort behov for teknisk kompetanse, særlig innenfor IKT og elektrofag. Dette er ikke overraskende, gitt at en rekke sektorer skal elektrifiseres, samtidig som digitalisering vil gi mer effektiv ressursutnyttelse og bedre og mer miljøvennlige prosesser.
Ett eksempel er at man kan redusere unødvendig kjøring og venting på anleggsplasser gjennom optimalisering av maskiner. Et annet eksempel er kommuner med skrikende behov for flere elektrikere og elektroingeniører som har erfaring med solceller og energieffektivisering.
Våre undersøkelser viser at et fellestrekk ved alle aktører som jobber med ny grønn teknologi, er at de sliter med å rekruttere relevant arbeidskraft innenfor blant annet IKT og elektrofag. Dette behovet finner vi ikke bare i de delene av næringslivet vi tradisjonelt tenker på som teknologitunge, som energisektoren eller industrien. Behovet er gjennomgående og går på tvers av hele arbeidslivet, inkludert i offentlig sektor. Den grønne omstillingen fører altså til økt kamp om den samme kompetansen.
Mye av denne kompetansen finnes i dagens petroleumsnæring. I prinsippet skulle den derfor kunne allokeres derfra etter hvert som ressursene vris fra fossil til grønn energi. Men våre funn viser at også petroleumsnæringen forventer et økt behov for IKT og elektrofag. Når politikken legger opp til å videreutvikle næringen, blir det mindre grønn kompetanse å hente for andre sektorer og næringer. Våre funn tilsier derfor at forlenget høy petroleumsaktivitet vil bremse den grønne omstillingen.
Ifølge Utsynsmeldingen vil regjeringen prioritere studieplasser innenfor tekniske fag ved framtidige tildelinger. Samtidig er det vanskelig å se for seg at behovet for eksempelvis elfag-arbeidere og IKT-ingeniører kan møtes uten økt tilførsel av kompetanse fra utlandet, blant annet gjennom innleie. Pandemien og nye innleieregler tilsier imidlertid at dette er en sårbar strategi.
En grønn omstilling krever mer enn ny teknologi
Skal vi lykkes med omstillingen til nullutslippssamfunnet, vil det ikke være tilstrekkelig å utvikle ny, grønn teknologi. Det er også behov for endret forbruk, endrede vaner, lederskap og utvikling av ny politikk. Vi trenger kommunepolitikere som er villige til å prioritere klima – noen ganger over utnyttelse av areal, omsorgsarbeidere med kunnskap om bærekraftig mat og innkjøpere med kunnskap og engasjement for klima og miljø.
For å lykkes med en grønn omstilling i hele samfunnet trekkes det i vår undersøkelse frem et stort behov for tverrgående kompetanse knyttet til bærekraft. Denne typen kompetanse er imidlertid krevende å konkretisere. Ifølge våre funn handler det om behovet for grunnkompetanse på klima, miljø og sirkulærøkonomi, og konsekvenser av grønn omstilling for alle deler av en virksomhet. Dette er kompetanse det vil være behov for i kommuner, bank og forsikring, vareproduserende industri og mange andre deler av arbeidslivet. Dette er også kompetanse som virksomhetene mangler i dag.
Grønn kompetanseheving
Arbeidslivet forventer større behov for teknisk kompetanse som følge av grønn omstilling. En transformasjon til nullutslippssamfunnet krever derimot mer enn flere ingeniører og IKT-spesialister.
En viktig oppgave for både utdanningssystemet og arbeidslivet bør derfor være hvordan bærekraftkompetanse i den nåværende og framtidige arbeidsstyrken kan heves. Skal vi lykkes med den grønne omstillingen, må nemlig langt flere ha en grunnleggende forståelse av klima og miljø, hvilke konsekvenser klima- og miljøendringer har for samfunnet, og hvilken rolle hver og en av oss kan spille, både på og utenfor arbeidsplassen.
Dette temaet vil bli diskutert på NIFUs sommerkonferanse 2. juni på Tøyen i Oslo.
Ny stortingsmelding om kompetansebehovet i Norge
Meld. St. 14 (2022–2023), Utsyn over kompetansebehovet i Norge, ble lagt frem av Kunnskapsdepartementet den 24. mars i år.
I meldingen varsler regjeringen at den vil prioritere kompetanse som er nødvendig for et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv, for å gjennomføre grønn omstilling og for å kunne ha gode velferdstjenester i hele landet.
I meldingen heter det at regjeringen vil justere dagens finansieringssystem for universiteter og høgskoler i retning av «mer tillit». Det betyr i praksis at den vi redusere antallet indikatorer, satser og insentiver. Dette medfører at universitetene og høsykolene må ta større ansvar for å prioritere og dimensjonere studietilbudet innenfor gjeldende busjettrammer og -mål.
Dagens indikator for uteksaminerte kandidater erstattes av en indikator for fullføring av studieprogrammer. Indikatoren for eksterne inntekter fjernes. Publiseringsindikatoren blir også fjernet, men regjeringen vil videreføre rapporteringen av vitenskapelige fra universitetene og høgskolene. Indikatorene for gjennomførte studiepoeng og avlagte doktorgrader videreføres.
Det nye systemet innføres i statsbudsjettet for 2025. Det fører ikke til omfordeling mellom institusjonene.
Som departementet formulerer det: «Endringene innebærer at det vil bli mer attraktivt å prioritere kapasitet innenfor fagområder som lærerutdanning, helse- og sosialfag og matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag.»
Kompetansebehovsutvalget
Kompetansebehovsutvalget har siden 2017 arbeidet med å frembringe og systematisere kunnskapsgrunnlaget om Norges fremtidige kompetansebehov. Arbeidet har i stor grad tatt utgangspunkt i nasjonal og internasjonal forskning.
Utvalget, som ledes av Sveinung Skule, skal arbeide frem til 2027.
Foto Charlie Chesvick