Usikre tider og krav til omstilling fordrer mer satsing på kunnskap og kompetanse, ikke mindre, mener Universitets- og høgskolerådet (UHR). Siden oppstarten i 2000 har rådet jobbet imot detaljstyring av sektoren.
Lisbet Jære for Forskningspolitikk
Universitets- og høgskolerådet (UHR) har adresse på Stortorget like ved Karl Johan og Domkirken. Å være så sentralt plassert i Oslo, synes Nina Sandberg, UHRs generalsekretær, er både praktisk og strategisk.
-Nå er det ikke lenge til det årlige representantskapsmøtet, der et nytt styre skal velges. Representantskapet består av øverste ledelse i våre 32 medlemsinstitusjoner og Norsk studentorganisasjon. Alle har én stemme hver, sier Sandberg.
Hun forteller om hvordan UHR, som altså er en medlemsorganisasjon for universiteter og høgskoler, er organisert (se faktaboks).
-Jeg har jobbet som generalsekretær i ett og et halvt år, og det har vært en spesielt ustabil periode med krig i Europa, pandemi, kaldere geopolitisk klima, budsjettkutt og inflasjon. Nettopp da er det viktig med stabilitet og gode rammebetingelser for universiteter og høgskoler, slik at kunnskapen ikke rammes, sier Sandberg.
Felles myndighetskontakt
En av hovedoppgavene til UHR er å være universitetenes og høgskolenes felles myndighetskontakt i saker der de har felles interesser. Så langt i år har rådet levert 13 høringsinnspill. Sandberg snakker om noen av sakene rådet har vært engasjert i den siste tiden: Det gjelder balansen mellom nasjonal sikkerhet og internasjonalt kunnskapssamarbeid (også med ikke-demokratiske stater), det å ta ansvar for norsk som fagspråk samt åpen forskning. Rådet har også drøftet Utsynsmeldingen om hvilken utdanning og kompetanse Norge trenger i framtida.
UHR glemmer heller ikke studentene og stiller seg stort sett bak studentorganisasjonenes krav om bedre ordninger for lån og stipend.
Ble hørt i saken om Forskningsrådet
Framtida til Forskningsrådet har vært en viktig sak.
– Da styret i Forskningsrådet ble avsatt og bevilgningene frosset, gikk UHR sammen med andre organisasjoner i sektoren og ba myndighetene om forutsigbare forskningsinvesteringer, langsiktighet og dialog. Vi var særlig opptatt av yngre forskere. Regjeringen tilbakeførte 1,64 milliarder til Forskningsrådet, og vi opplever å ha blitt hørt, sier Sandberg.
UHR mener at endringer i organiseringen av Forskningsrådet bør vurderes i forbindelse med den helhetlige gjennomgangen av forskningssystemet, ikke i forkant. Forskningsrådets styre må være representativt og ha bred faglig kompetanse og gis tilstrekkelig uavhengighet fra politiske myndigheter.
Pådriver for åpen forskning
I høringsutkastet til Utsynsmeldingen kommer UHR med klar tale:
«De siste årenes kriser med pandemi og pågående krig i Ukraina har skapt vesentlig usikkerhet rundt internasjonal økonomi, samarbeid og sikkerhet. Usikre tider og krav til omstilling fordrer mer satsing på kunnskap og kompetanse, ikke mindre. UHR mener at det er en uklok strategi for Norge som nasjon å redusere kunnskapsinvesteringene med henvisning til at offentlig sektor som helhet må få ned utgiftene.»
-Vi jobber også internasjonalt og samarbeider med lignende organisasjoner både i Norden og i Europa. Internasjonalt har vi blant annet jobbet for å utvide vurderingskriteriene for karriere i akademia, at det ikke kun er publisering som bør vektlegges, sier Sandberg.
UHR har vært en pådriver for åpen forskning både nasjonalt og internasjonalt. For noen år tilbake etablerte rådet et nasjonalt forum for åpen forskning.
Trenger stipendordninger for internasjonale studenter
Sunniva Whittaker, rektor ved Universitetet i Agder, har sittet som styreleder i to år nå, og det er også henne valgkomiteen har innstilt som ny leder.
For to år siden var det litt «baluba» i forbindelse med valg av nytt styre. Da var rektor ved NTNU, Anne Borg, innstilt som styreleder. Men hun trakk seg etter at Petter Aasen, rektor ved Universitetet i Sørøst-
Norge, leverte et benkeforslag på Sunniva Whittaker. Bakgrunnen for det var behovet for bredde og bedre representasjon, siden valgkomiteens forslag var at styreleder skulle komme fra NTNU, Norges største universitet, og nestleder, Svein Stølen, fra UiO.
–Er det vanskelig å komme til enighet i styret?
Det pleier ikke å være et problem. På veldig mange områder står vi samlet og har felles interesser. Ikke minst når det gjelder store spørsmål som behovet for stabile rammebetingelser og akademisk frihet. Akkurat nå jobber vi med å finne ut hvordan vi kan få på plass stipendordninger for internasjonale studenter, sier Whittaker.
Årsaken til det er at Stortinget har vedtatt at statlige universiteter og høgskoler fra høstsemesteret 2023 skal kreve egenbetaling fra studenter som er statsborgere i land utenfor EØS eller Sveits.
UHR er skeptisk til konsekvensene av vedtaket, men har arbeidet sammen med myndighetene og sektoren for å gjennomføre det med minst mulig ulempe for studenter og institusjoner. Studiestedene har fått kort tid på seg, og mange praktiske utfordringer må løses.
Norge får svært høye avgifter, og UHR mener det blir nødvendig med en nasjonal stipendordning. Sverige har innført avgift for internasjonale studenter utenfor EØS, men da hadde de to år til å forberede seg.
Fortsatt omfattende kutt i sektoren
Whittaker bekrefter at det har vært en krevende og hektisk periode.
-Ting skjer veldig fort, og det er en tendens til mer styringsvilje fra regjeringen. Vi kjenner på at en del beslutninger ikke har vært godt nok konsekvensutredet, sier Whittaker.
Hun ønsket velkommen de ekstra midlene som kom gjennom oppjusteringen av lønns- og priskompensasjon i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai. Men hun understreker at selv med justering for lønns- og prisvekst, er ikke dette friske penger til økt aktivitet og nye satsinger i sektoren. Det er fremdeles gjennomført omfattende kutt i sektoren, i 2023 på over 521 millioner kroner i statsbudsjettet.
Whittaker er opptatt av at selv om det er viktig å se på hvilke typer kompetanse og utdanning Norge trenger framover, må det ikke gå på bekostning av bredde. Dette er et av innspillene til Utsynsmeldingen.
-Det er vanskelig å predikere hva vi trenger 20 år fram i tid. Ja, det er mangel på kompetanse innen helse og IKT, men om det skal satses ekstra her, må det ikke gå på bekostning av andre fagmiljøer. Med tanke på de store samfunnsutfordringene trenger vi en tverrfaglig tilnærming.
En av kampsakene de vil trekke fram som de jobber med, er akademisk frihet og institusjonenes autonomi.
UHR uttalte seg for eksempel i saken om lærerutdanningen på Nesna. Nord universitet besluttet å legge den ned i 2019 på grunn av få studenter. Det ble en fanesak for Senterpartiet og den nye regjeringen å gjenåpne skolen. NRK opplyser at ved skolestart i 2022 sto halvparten av plassene tomme.
Hva trenger vi av utdanning i framtida?
«Vi er mot detaljstyring av sektoren. Det gjelder også i saken om nedleggelse av studiesteder som på Nesna. Vår holdning er at det er institusjonene og universitetsstyrene som skal styre dette», sa Whittaker til VG.
Institusjonenes øverste organ bør fortsatt vises den nødvendige tillit til å fatte vedtak til beste for studentene, regionen og institusjonen, slik loven legger til rette for i dag, sier hun til Forskningspolitikk.
Balanse mellom sikkerhets- og kunnskapsbehov
Både Sandberg og Whittaker trekker fram balansen mellom internasjonalt kunnskapssamarbeid og behovet for nasjonal sikkerhet som en svært viktig sak. I kjølvannet av den nye sikkerhetssituasjonen har det kommet forslag fra Utenriksdepartementet til endringer i den såkalte eksportkontrollforskriften.
-Dette er et prioritert tema i handlingsplanen for styret, og vi jobber for en god balanse mellom internasjonalt kunnskapssamarbeid og nasjonal sikkerhet, sier Sandberg.
Hensynet til sikkerhet veier for tungt og vil komme i konflikt med bestemmelser om akademisk frihet i universitets- og høgskoleloven, skriver UHR i høringsforslaget. I tillegg mener rådet at forslaget utfordrer to andre sentrale kunnskapspolitiske mål: internasjonalt samarbeid og åpen forskning.
UHR viser til at vi fortsatt er avhengig av godt samarbeid, fordi det finnes ikke-demokratiske
land som på flere fagområder har kunnskap og kompetanse som er viktig for Norge. Dette gjelder særlig innen matematikk, naturvitenskap, teknologi og livsvitenskap. Det er ikke riktig som forslaget hevder, at Norge og «vestlige land» alltid ligger foran i kunnskaps- og teknologiutviklingen, påpeker UHR. UHR mener forslaget ikke er godt tilpasset forskningens egenart og kunnskapsinstitusjonenes samfunnsoppdrag.
NTNUs rektor mener fagstrategiske enheter er viktig
Anne Borg, rektor ved NTNU, stiller også til gjenvalg i styret. Hun understreker at UHR har en viktig funksjon som medlemsorganisasjon. Hun trekker fram hvor avgjørende de fagstrategiske enhetene er.
-Disse enhetene er en veldig viktig møteplass og tar opp temaer som er viktige for alle institusjoner som tilbyr utdanning og driver forskning på samme fagfelt. Vi har for eksempel UHR-Lærerutdanning, der de institusjonene det er aktuelt for, møtes for å diskutere hvordan lærerutdanningen bør utvikle seg og hva som er strategisk viktig framover, sier Borg.
Selv har hun sittet i enheten for matematikk, naturvitenskap og teknologi.
-Her diskuterte vi alt fra hva som bør være kravet til godkjenning av sivilingeniørutdanning, til retningslinjer for opprykk fra førsteamanuensis til professor. Hvordan bedre rekrutteringen til realfagene, har også vært et tema.
Del av et stort fellesskap
NTNU har vært en pådriver for å få på plass UHR-Innovasjon som er én av de seks fellesstrategiske enhetene som dekker institusjonenes felles oppgaver.
–Hva kan UHR gjøre for et stort universitet som NTNU?
-Det at NTNU er Norges største universitet, betyr ikke at vi klarer oss best alene. Vi er del av det store fellesskapet universitets- og høgskolesektoren, og vi har interesse av å samarbeide og stå sammen i viktige saker. Ved å være representert i de strategiske enhetene, er vi med på å utvikle hele universitets- og høgskolesystemet.
Bør sette agenda og være synlig
–Hvilke saker håper du styret kan prioritere i kommende periode?
-Det har vært veldig mange viktige saker i den siste perioden, alt fra akademisk frihet til langtidsplanen for forskning. Vi må fortsette å jobbe bredt, siden vi jobber for gode betingelser for hele sektoren.
-Men vi bør diskutere hvordan vi kan være mer proaktive og synlige, og utnytte den kraften vi har som sektor. Altfor ofte reagerer vi i etterkant på det som kommer. Vi bør sette agenda, sier Borg.
Ett av tre hovedmål for perioden 2022–2024 er at «UHR skal bidra til institusjonenes arbeid med bærekraftige løsninger på samfunnets behov». Borg mener det bør legges inn sterkere innsats.
-Den omstillingen vi står overfor, trenger et godt og tverrfaglig samarbeid, og den helheten representerer vår sektor. Her burde vi være tydeligere og synligere, og jobbe for å stå samlet som en drivkraft for å bidra til bærekraftige løsninger på samfunnsutfordringene.
Pådriverrolle i det grønne skiftet
Ragnhild Tungesvik, divisjonsdirektør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, er enig i at UHR kan spille en viktig rolle med tanke på bærekraftig utvikling og omstilling.
-Universitets- og høgskolesektoren trenger å justere kursen, møte utfordringene og de endrede kompetansebehovene mer framoverlent. Jeg vil ikke si hva UHR skal gjøre, men jeg tenker at de har mulighet til å ta en pådriverrolle i denne utviklingen. Direktoratet er en viktig samarbeidspartner for UHR.
-Vi sitter som observatør i flere av de fag- og fellesstrategiske enhetene, som UHR-Utdanning, UHR Forskning og UHR-Innovasjon. For oss er det svært viktig å være med her, fordi det bringer oss i kontakt med hva som rører seg i sektoren, og hvilke behov som finnes der.
Viktig sparringspartner
Direktoratet har oppfølgingsansvar overfor universitets- og høgskolesektoren og forvalter ulike tilskuddsordninger for blant annet kvalitetsutvikling, digitalisering og internasjonalt samarbeid, samtidig som de har rådgivningsansvar også på andre områder.
Tungesvik forteller at direktoratet også bruker UHR som sparringspartner når nye tiltak skal utvikles. Hun tenker at direktoratet inntar en slags mellomposisjon mellom universiteter og høgskoler og Kunnskapsdepartementet, med ansvar både for å spille inn til politikkutvikling og å utøve vedtatt politikk
– men uten å ta direkte del i styringen av institusjonene. Samarbeid og dialog med sektoren og UHR er derfor viktig for at direktoratet skal lykkes med sine oppgaver.
UHR samler sektoren
-Det er svært viktig at vi har UHR som en samlet stemme for sektoren. Det gir mer tyngde når institusjonene står samlet i politiske prosesser enn om de 32 medlemmene skulle uttalt seg hver for seg, sier Tungesvik.
Også Bjørn Kristian Danbolt, generalsekretær i Akademiet for yngre forskere, trekker fram viktigheten av at universitetene og høgskolene klarer å stå sammen og fremme et felles budskap.
Sammen med Forskerforbundet og Akademikerne har akademiet gått sammen med UHR for å øve press på Stortinget om å redde midlene til FRIPRO, som er midler til unge forskere.
-UHR er også en nyttig møtearena for sektoren, det er én av få arenaer hvor hele sektoren kan møtes, sier Danbolt.
Øverste bilde: Nina Sandberg, UHRs generalsekretær. Foto: Lisbet Jære.
Fakta om Universitets- og høgskolerådet
Universitets- og høgskolerådet (UHR) er en medlems- og interesseorganisasjon
med 32 medlemsinstitusjoner: 10 universiteter, 9 vitenskapelige høgskoler og 13
akkrediterte høgskoler. Norsk Studentorganisasjon (NSO) er også medlem.
UHR skal fremme universiteters og høgskolers interesser, bidra til samordning og
arbeidsdeling i sektoren, og skape gode møteplasser. En hovedoppgave er å være
universitetenes og høgskolenes felles myndighetskontakt i saker av felles interesse.
UHR skal bidra til en bærekraftig utvikling og fremme Norge som kunnskapsnasjon
på høyt internasjonalt nivå.
Representantskapet er det øverste styrende organet i UHR og møtes én gang i året.
Her velges styret, som skal sitte i to år. Representantskapet består av øverste daglige
ledelse ved alle medlemsinstitusjonene og Norsk studentorganisasjon.
UHR mottar tilskudd og prosjektmidler fra Kunnskapsdepartementet og medlemsavgift
fra institusjonene. De har 19 ansatte og et budsjett på 35,4 millioner kroner.
UHR er organisert i 14 strategiske enheter: åtte fagstrategiske enheter som dekker
universitets- og høgskolesektorens fagområder, og seks fellesstrategiske enheter
som dekker institusjonenes felles oppgaver. Disse er nasjonale samordningsorganer
og gir råd til styret.