Innovasjon

Abelia jobber for at Norge ikke skal være en sinke i digital og grønn omstilling

Abelia jobber for et digitalisert og bærekraftig kunnskapssamfunn. Men det går fra vondt til verre med omstillingen og det grønne skiftet i Norge, ifølge Abelias omstillingsbarometer.

Lisbet Jære, for Forskningspolitikk

NHO har 18 landsforeninger som medlemmer. Den fjerde største av dem, Abelia, befinner seg i Næringslivets hus som ligger vakkert til ved Frognerparken. Og det er hit vi skal ta turen. Administrerende direktør Øystein Eriksen Søreide ønsker velkommen i andre etasje sammen med politisk rådgiver Sondre Jahr Nygaard.

– En viktig grunn til at vi ble etablert som landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter i 2001, var at det ved årtusenskiftet ble mer og mer snakk om at kunnskapssamfunnet skulle avløse en naturressursbasert økonomi. Det var et uttrykk for at teknologi og digitalisering ble stadig viktigere, sier Søreide.

Politisk rådgiver Sondre Jahr Nygaard og administrerende direktør Øystein Eriksen Søreide i Abelia. Foto: Lisbet Jære.

– Vi har to hovedoppgaver. Siden vi er en arbeidsgiverforening, er lønnsforhandlinger, tariff og juridisk rådgivning den viktigste oppgaven for oss. Den andre handler om å jobbe politisk for bedre rammebetingelser for medlemsbedriftene, sier Søreide.

Med 2800 medlemsbedrifter og 65 000 årsverk er det snakk om et stort spekter av ulike typer bedrifter av ulik størrelse. Blant de største og mer kjente er Telenor, Sintef, Røde Kors og DNV, tidligere Veritas. Norge står midt i en nødvendig omstilling til et miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftig samfunn. Kunnskaps- og teknologivirksomhetene gjør det mulig, mener Abelia.

Undervisning, teknologi og forskning

IT og teknologi utgjør det største segmentet av medlemsbedriftene. Andre næringer er konsulentvirksomhet/rådgivning, telekom, undervisning, forskning, kreative næringer og ideell virksomhet. Innenfor undervisning er det først og fremst private undervisningsinstitusjoner som er medlemmer, og det gjelder så godt som alle private videregående skoler. Høyskoler som BI og Høyskolen Kristiania er å finne på medlemslista til Abelia.

– Så har vi klyngebedrifter, eller inkubatorer, det vi kaller de gode hjelperne, legger Søreide til.

Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) som Forskningspolitikk tidligere har skrevet om, har også en tilknytning til Abelia, blant annet fordi Abelia huser dem. Men FFA og Abelia har ulike styrer og vedtekter, og er slik sett uavhengige.

Trenger egen digitaliseringsminister

Som arbeidsgiverforening skal Abelia oppnå gode og forutsigbare betingelser for lønnsomhet, vekst og utvikling hos medlemmene. Sondre Jahr Nygaard mener at en viktig grunn til å være medlem, er at Abelia har mange møteplasser, arrangementer og konferanser.

– Dersom bedriftene skal bli bærekraftige, kan vi ikke bare snakke med én sektor, men må spille hverandre gode og sette dagsorden på områder der kunnskap og teknologi kan gjøre en forskjell. Vi er opptatt av å få flest mulig til å snakke sammen om saker som berører på tvers.

– I formålsparagrafen står det at Abelia skal: «Styrke innovasjonstakten i Norge gjennom et effektivt samspill mellom forskning, undervisning og næringsliv». Hvilke hindre støter dere på?

– Én hindring er at hvert departement lever litt i sin egen verden, det vi kaller den sektoriserte stat. Dette gir seg også tydelige utslag i forskningspolitikken. Vi skulle for eksempel ønske vi hadde en digitaliseringsminister med overordnet ansvar for digitalisering, som kunne samle alle departementene på tvers for å dra det samme lasset. I dag er ansvaret for digitalisering lagt til Kommunal- og distriktsdepartementet. Vi mener de nedprioriterer digitalisering og forskning på IKT framfor andre oppgaver.

Og sant nok, departementet som har ansvaret for IKT, har også en del andre ting på blokka; fra kommunal-, regional- og distriktspolitikk til lokalforvaltning, kommuneøkonomi og boligpolitikk.

– Ekstremværet Hans var som et slags forvarsel om at vi må samarbeide bedre for å møte klimaendringene og andre samfunnsutfordringer. Vi trenger blant annet mer kunnskap om hvordan infrastrukturen skal ,dimensjoneres. Og dette må løses på tvers av departementene, med bruk av forskning. Slik ting er organisert i dag, er det vanskelig å få det til, sier Søreide.

Omstillingsbarometeret – fra vondt til verre

Når Abelia skal prioritere hvilke saker de skal jobbe med politisk, tar de en kikk på Omstillingsbarometeret.. Det er åttende år på rad at Abelia gir ut Omstillingsbarometeret, en undersøkelse der man sammenligner Norge med 21 andre land.

«2023-resultatene er nedslående. Mange piler peker feil vei, og den negative trenden er dessverre ikke ny», skriver de på nettsiden.

Til Finansavisen sa Søreide: «Det ser ut som det er typisk norsk å være middelmådig.»

– Siden Norge i så stor grad har vært og fortsatt er en naturressursbasert økonomi, har vi en særlig utfordring. Konklusjonen i denne sammenligningen med 21 land, er at vi ligger midt på treet og at vi dessuten er i ferd med å bli hengende etter, påpeker Abelia-direktøren.

Målet med Omstillingsbarometeret er å måle Norges evne til grønn og digital omstilling, altså hvordan det går med skiftet fra en råvareøkonomi til en teknologidrevet kunnskapsøkonomi. Det er fem hoveddimensjoner som måles: bærekraftig omstilling, forutsetninger for grønn omstilling, innovasjon og entreprenørskap, kompetanse og teknologi.

Her er de fem hovedfunnene:
• Vi har for lite av den høykompetente arbeidskraften som er viktig for omstilling.
• Selv om mye er tilrettelagt for innovasjon, mangler vi risikokapital og motiverte entreprenører.
• Vi benytter oss mindre av viktige muliggjørende teknologier enn våre konkurrenter.
• Det finnes ikke sterke nok incentiver til omstilling i riktig retning.
• Næringsstrukturen er ikke bærekraftig på sikt.

– Vi liker å slå oss på brystet og flagge at vi er en teknologinasjon. Men når vi sammenligner norsk næringsliv med andre teknologitunge land, er vi i ferd med å sakke akterut. Vi må ha en kraftfull vridning i satsingen på teknologi, kompetanse og forskning, sier Søreide.

Skårer lavest på teknologi og bærekraftig økonomi

Vår evne til å bli en bærekraftig økonomi går fra svak til svakere, ifølge barometeret. Vi fortsetter å tape terreng mot våre naboland og andre kunnskapsdrevne økonomier.

Norge skårer best på dimensjonen kompetanse, der man måler i hvilken grad Norge har tilgang til relevant kompetanse og hvordan denne utnyttes. Vi skårer lavest på dimensjonen teknologi, der barometeret måler forutsetninger for å utvikle og ta i bruk muliggjørende teknologier og i hvilken grad dette skjer i praksis.

– Barometeret viser at vi godt kan legge snakket om «mastersyken» dødt. Norge utdanner færre med spisskompetanse innen teknologi enn mange andre land. Vi har en liten IT-sektor sammenlignet med Sverige, Danmark og Finland som ligger helt i toppen internasjonalt, og taper kampen om de gode hodene, sier Søreide og fortsetter:

– Hele næringslivet skriker etter digital kompetanse. Det handler om flere studieplasser. Norge vil trenge 40000 flere IKT- spesialister i 2030.

To av tre Abelia-bedrifter rapporterer at de har et udekket kompetansebehov.

Norsk entreprenørvirksomhet på bunn

I fjor presenterte Abelia en vekstplan for teknologibransjen i Norge. Å få tatt det viktige steget fra forskning til levedyktige bedrifter, er en milepæl. Norge ligger helt på bunnen innen entreprenøraktivitet sammenlignet med de andre landene i rapporten, med en skår på 14 av 100 poeng. Dette representerer en nedgang fra tidligere år.

– Vi er dårlig på dette med å få satt kompetanse ut i praksis. En årsak til det er at omfanget av risikokapital i Norge er langt lavere enn i land som Finland og Danmark.

Risikokapital er en type privat egenkapital for selskaper i startfasen, spesielt virksomheter i teknologisektoren. Tilgangen til risikokapital i Norge måles til 33 poeng, langt under gjennomsnittet på 51 poeng. I land som Finland og Danmark er skåren på over 70.

Nygaard påpeker at motivasjonen for å være gründer og starte bedrift i Norge, er lav sammenlignet med andre land.

– Vi gjorde en undersøkelse der vi så på oppstartsbedrifter innen teknologi. Der så vi på sammenhengen mellom fall i oljepris og viljen til å starte bedrift; viljen steg når oljeprisen sank. Vi har en stor sektor som støvsuger arbeidsmarkedet, og det er oljesektoren. Paradoksalt nok er det her kompetansen vi trenger for det grønne skiftet også ligger, sier Nygaard.

NITO ønsker samarbeid om kampsaker

Vi tar en prat med Abelias motpart på arbeidstakersiden, NITO – Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon. Samfunnspolitisk direktør Anne Cathrine Berger, som har bakgrunn fra regjering og storting, sier at NITO godt kunne ønske seg tettere samarbeid med Abelia. Eksempler på slikt samarbeid er rekruttering av ingeniører og teknologer, nasjonal kompetansereform og ikke minst innspill til regjeringens digitaliseringsstrategi.

Samfunnspolitisk direktør i NITO, Anne Cathrine Berger. Foto: NITO.

– Vi opplever at vi har et interessefellesskap med Abelia i mange saker. Det gjelder spesielt den norske modellen, der vi ser at Abelia er opptatt av å ivareta den norske modellen med et organisert arbeidsliv, og der Abelia også tjener på at medlemsbedriftene har ansatte som er organisert i NITO. Det er vi veldig glade for, sier Berger.

Men er de synlige nok? Da hun jobbet i politikken, møtte hun sjelden Abelia. I dag synes hun Abelias folk er flinke til å markere seg i samfunnsdebatten og på Stortinget.

Hun nevner at de jobber godt sammen i STEM for fremtiden, som er en felles mobilisering for rekruttering til STEM-fagene (science, technology, engineering, mathematics). Samtidig tenker hun at begge parter ville hatt god uttelling av å samarbeide mer om kampsaker, som å fremme viktigheten av kompetanse og teknologer i den grønne omstillingen.

– Min erfaring fra politikken er at politikere er mer lydhøre når arbeidsgivere og arbeidstakere står samlet, sier Berger.

Er en viktig arbeidsgiverorganisasjon

Norunn Sæther Myklebust, administrerende direktør i Norsk institutt for naturforskning (NINA), tar gjerne en prat om hvordan det er å være medlem av Abelia.

– Som arbeidsgiverorganisasjon er Abelia av stor betydning for oss, både som påvirker  i politiske prosesser for å sette forskning og kunnskap på dagsorden, og som arbeidsgiverforening i arbeidslivsrelaterte spørsmål. De tilbyr svært god service, ikke minst er de gode på juridisk rådgivning. Det er spesielt viktig for små organisasjoner som ikke kan ha full kompetanse på alle områder innabords.

Norunn Sæther Myklebust, administrerende direktør i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Foto: NINA.

Hun mener en viktig oppgave for Abelia er å jobbe for en bedre kobling mellom forskning, næringsliv og offentlig sektor. Her gjør organisasjonen mye bra arbeid, men det gjenstår også mye.

– Det er veldig kontraproduktivt når statlig og privat sektor konkurrerer om forskningsmidler. Det er en uløst floke. Her ønsker jeg at Abelia skal være med og klekke ut gode samhandlingsmåter.

Bør finne løsninger på tvers av sektorer

Hun har en forventning om at Abelia skal fronte viktigheten av at Norge må jobbe på tvers av sektorer for å løse store samfunnsutfordringer.

– Norge er sektorisert, hvert departement har sitt sektoransvar, som samferdsel, landbruk og forsvar – og forskningsmiljøene er bygget inn under hver sektor. De store samfunnsutfordringene, om det er klima, natur, beredskap eller helse – er derimot universelle. En får ikke gjort stort om en ikke samarbeider på tvers av siloene.

– Tenker du at de er synlige nok i samfunnsdebatten?

– Det er mange der ute som ønsker å fronte debatten om digitalisering, miljø, klima og teknologi, og det er kamp om plassene. Jeg synes de klarer seg godt, men at de også har noe å gå på.

Et perspektiv som NINA er opptatt av, er at klima- og naturkrisen ikke bare kan løses med teknologi. Du må spille på lag med naturen og kjenne til hvordan den fungerer og er sammensatt – og du må også ha med folket.

– Abelia har tidligere vært vel teknologioptimistisk, men nå opplever jeg at de ser helheten mye bedre. En grunn til det tror jeg er at de er lydhøre overfor hva som er viktig for medlemmene.

Red. anm.: 16. oktober ble Karianne O. Tung utnevnt t til digitaliserings- og forvaltningsminister.

Hovedbilde: Hispanolistic.