De siste månedene har både næringslivsorganisasjoner og offentlige aktører levert innspill og anbefalinger til utviklingen av en ny målrettet og behovsbasert strategi for digitaliseringen av Norge. Prosessen er i gang, og regjeringen planlegger å presentere en ny digitaliseringsstrategi før sommeren 2024.
Petra Nilsson-Andersen, seniorrådgiver, Digitaliseringsdirektoratet
Vi har fått kastet på oss et nytt kaotisk verdensbilde med mye usikkerhet og volatil utvikling. Eksterne premisser som vi ikke har kontroll over, endrer seg kjapt. En rask teknologiutvikling gjør at vi må følge med i timen, og samtidig vurdere hvordan vi på en god og sikker måte kan bruke eksponensielle teknologier som kunstig intelligens for å utvikle digitale løsninger. Vi vet også at offentlig–privat innovasjon og digital transformasjon vil være nøkkelen til å møte de globale utfordringene vi står overfor.
En ny digitaliseringsstrategi
Dette er et utfordrende landskap som krever en dynamisk og helhetlig politikk for digitalisering – en politikk som er godt integrert med samfunnets andre politikkområder. Dette er forutsetninger for at synergier og gevinster kan tas ut. Erfaringer fra andre land viser hvor viktig det er med gode felles ambisjoner og tydelige og fleksible mål for digitaliseringsarbeidet.
Norge har en avansert digital infrastruktur og en høy digital modenhet, men allikevel kreves det at vi arbeider mer sammen på tvers av både fag og politikk for å nå de strategiske målene.
En ny digitaliseringsstrategi bør ikke bare være strategisk og ambisiøs på grunn av de politiske behovene. Aktørene innenfor næringsliv, forskning og offentlig sektor må ha et eierskap til strategien, og sikre at den er basert på kunnskap og identifiserte behov.
Candide
I juni 2023 presenterte det internasjonale valutafondet (IMF) sin årlige vurdering av norsk økonomi. IMF slår fast at det går veldig godt i norsk økonomi, og at Norge har høyere vekstrate enn de fl este andre avanserte økonomier.
Med dette som bakteppe er det mange i Norge som tror at vi bare kan lene oss tilbake, og at vi ikke trenger flere strategiske satsinger for å sikre utviklingen av et digitalt samfunn for alle. Lever vi muligens som i Voltaires mesterverk om den uskyldsfulle optimisten Candide, allerede i den beste av verdener? Eller er vi som Candide litt for naive, og orker ikke å realisere det fantastiske potensialet som Norge har for å løse de ulike samfunnsutfordringene ved bruk av digitale teknologier?
Betydningen av innovasjon som en kritisk driver for digital transformasjon må løftes tydelig frem i en ny digitaliseringsstrategi. Organisasjoner som ønsker å oppnå digital transformasjon, trenger å tilpasse seg til stadig skiftende teknologiske trender og markeds- og brukerbehov ved å investere i innovasjon.
Er Norge innovativt nok?
Global Innovation Index (GII) er en global undersøkelse som rangerer verdensøkonomiene i henhold til deres innovasjonsevne. Undersøkelsen ser på det politiske miljøet, utdanning, infrastruktur og kunnskapsbygging i den nasjonale økonomien. For 13. år på rad er Sveits den mest innovative økonomien, etterfulgt av Sverige, USA, Storbritannia og Singapore. I 2023 har Norge løftet seg opp fra 22. plass i 2022, til nå å være rangert på 19. plass blant 132 økonomier som er med i undersøkelsen. Norge fortsetter å produsere mindre innovasjons-output i forhold til nivået på innovasjonsinvesteringene, til tross for at Norge har sterke forskningsinstitutter, infrastruktur, humankapital og forskning.
Mange tenker sikkert at alle disse undersøkelsene ikke er viktige og at vi ikke trenger å bry oss. Jo, det kan faktisk være lurt å bruke disse resultatene for å realitetsorientere oss, og for å sette Norges ambisjoner inn i riktig kontekst – ikke minst når vi skal lage en ny digitaliseringsstrategi. For alt henger jo sammen med alt. For eksempel er GII et viktig benchmarkingsverktøy for å få innsikt i utviklingen av nasjonale innovasjonsøkosystemer, en kunnskap som kan brukes både som strategisk beslutningsunderlag og til å utvikle ny politikk for digitalisering, innovasjon og økonomisk vekst.
I Norge ser vi behovet for økt erfaringsdeling primært på tvers av de nordiske land og i en europeisk kontekst. Det er hensiktsmessig å bruke den tillitsbaserte nordiske modellen som utgangspunkt for digitaliseringsarbeidet, og at vi lærer av hverandre for å unngå at hvert enkelt land skal «finne opp hjulet» på nytt.
Internasjonal utvikling
En skal merke seg at flere land utenfor Europa nå eksperimenterer og tester ut nye tilnærminger for å sikre en helhetlig tilnærming til digitaliseringsarbeidet på tvers av politikkområder.
Singapore er et eksempel på hvordan styring og forvaltning endres for å få økt kapasitet til digitalisering. Landets Smart Nation-gruppe vil nå bli fusjonert med landets informasjonsdepartement for å drive hele nasjonens digitale transformasjonsinnsats. Målet er å bedre regjeringens posisjon når det gjelder å «fremme hele spekteret av den digitale agendaen», og at man på tvers av departementer prioriterer investeringer og vurderer nye muligheter og utfordringer i den digitale utviklingen.
I dette arbeidet vil den felles digitaliseringsgruppen fortsatt være underlagt/tilknyttet statsministerens kontor for å sikre god koordinering og styring. Kan dette være til inspirasjon for riggingen av det norske digitaliseringsarbeidet?
I satiren oppdager Candide at vår verden likevel ikke er den beste av alle mulige verdener, og at ethvert menneske har mulighet til å skape det livet som er best for ham eller henne. Vi må altså alltid kjempe for å gå videre mot det bedre. Voltaires budskap er å ikke gi opp, men å dyrke egen hage. I Norges tilfelle trenger vi å dyrke vår digitale hage – sammen, og på tvers av både politikk og samfunn.
Referanser
– Innspill til ny nasjonal digitaliseringsstrategi
– Global Innovation Index (GII) (wipo.int)
Hovedbilde: Julia Garan.