PFU har behandlet en klage på Forskningspolitikks publisering av artikkelen «Ulver i akademiske fåreklær». Dette er det Pressens faglige utvalg skriver om publiseringen:
Forskningspolitikk brøt god presseskikk
En meningsartikkel som gikk hardt ut mot organisasjonen Women’s Declaration International (WDI), og personer tilknyttet organisasjonen, inneholdt ytringer helt i det presseetiske grenselandet. Selv om ytringsrommet skal være vidt, og aktive samfunnsdebattanter må tåle kraftige angrep, landet PFU på at enkelte formuleringer utløste rett til samtidig imøtegåelse, noe Forskningspolitikk ikke hadde innhentet.
Forskningspolitikk publiserte i juni 2023 en artikkel med tittelen «Ulver i akademiske fåreklær», signert ansvarlig redaktør Per Koch. I artikkelen ble organisasjonen Women’s Declaration International (WDI), og personer tilknyttet organisasjonen, angrepet.
Klager: Leder og nestleder i WDI, Christina Ellingsen og Anne Kalvig, mente artikkelen oppfordret til «delegitimering av kvinner i akademia», og at den inneholdt «grove anklager og grov feilinformasjon» om dem. Slik klagerne så det, ble de utsatt for en svertekampanje og personforfølgelse. Klagerne anførte at redaktøren tilla dem motivasjoner og intensjoner som ikke stemmer, som at WDI bedriver systematisk mobbing, forfølger, angriper og troller transfolk, bruker hersketeknikker og psykisk vold mot transfolk, samt er del av konspiratoriske, høyreekstreme nettverk. Etter klagernes mening innebar publiseringen en lang rekke brudd på Vær Varsom-plakaten (VVP).
Mediet:
Forskningspolitikk mente klagen handlet om at klagerne blir «personlig krenket om noen peker på at deres aktivisme er transfobisk». Redaktøren avviste at omtalen var usaklig eller inneholdt feil av krenkende karakter, og anførte at artikkelen dessuten henviste til en lang rekke kilder. Samtidig opplyste redaktøren at han vil «korrigere feil eller tekst som kan feiltolkes» når PFU har konkludert. Redaktøren erkjente videre at det ville vært enklere om klagerne var tilbudt samtidig imøtegåelse før publisering, men redaktøren mente at klagerne trolig ikke «ville kunne levere et innlegg som holder seg til saken og har en anstendig form». Redaktøren anførte: «Forskningspolitikk publiserer av prinsipp ikke innlegg som eksplisitt eller implisitt fremmer hat og som inneholder ubegrunnede angrep på svakstilte grupper».
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at den påklagede artikkelen er en meningsartikkel og må vurderes i den konteksten. Som utvalget har understreket en rekke ganger, skal det være stor takhøyde og rom for både svært sterke meninger og spisse formuleringer på meningsplass. Dette er ikke minst sentralt i et ytringsfrihetsperspektiv. Like fullt gjelder presseetikken også for meningsinnlegg.
Presseetiske begrensninger
Utvalget merker seg at klagerne anfører brudd på store deler av Vær Varsom-plakaten (VVP). Slik utvalget ser det, er det mest sentrale presseetiske spørsmålet imidlertid hvorvidt publiseringen utløste klagernes rett til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, eller om et tilsvar i ettertid, jf. VVP 4.15, ville være tilstrekkelig. Sak nr. 135/23 2
Vær Varsom-plakaten skiller mellom tilsvarsretten som gjelder ved meningsangrep og subjektive karakteristikker, mens retten til samtidig imøtegåelse utløses i de tilfeller der det foreligger sterke beskyldninger av faktisk art. Det er ikke hvorvidt beskyldningen er faktisk riktig eller ei, som avgjør om samtidig imøtegåelse må innhentes før publisering; det avgjørende er beskyldningens styrke, og om den omhandler et faktisk forhold som kan undersøkes.
Beskyldninger i grenseland
Slik utvalget ser det, har Forskningspolitikk publisert et innlegg med ytringer som ligger helt i grenseland. Selv om ytringsrommet skal være vidt, og den som selv bruker sterke ord og virkemidler må akseptere mye i den løpende debatten, kan også meningsinnlegg utløse retten til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. I dette tilfellet skjer det når ytringene trer ut av den rene meningsformen, og tar preg av sterke beskyldninger av faktisk art.
Slik utvalget ser det, ville det altså ikke være tilstrekkelig med et tilsvar her, jf. VVP 4.15. Klagerne hadde rett til samtidig imøtegåelse. PFU viser blant annet til påstandene om at WDI «sprer (…) løgner» og bruker «psykisk vold mot transfolk».
Videre noterer utvalget seg at redaktøren også har erkjent at det ville vært enklere om klagerne fikk tilbud om samtidig imøtegåelse, men at det ikke ble gjort fordi redaktøren har lagt til grunn at klagerne ikke ville «kunne levere et innlegg som holder seg til saken og har en anstendig form». Redaktøren har åpenbart både rett og plikt til å sørge for at alt som publiseres følger Vær Varsom-plakaten. Men den oppgitte begrunnelsen er imidlertid ingen akseptabel grunn til å fravike det strenge kravet til samtidig imøtegåelse.
Forskningspolitikk har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.14.
Oslo, 25. oktober 2023
Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge, Nina Fjeldheim, Asle Toje, Ingrid Rosendorf Joys
Forskningspolitikks kommentar her: «PFU feller Forskningspolitikk, men forsvarer også retten til å kritisere folk som ikke vil transfolk vel»