Forskning

 Sentrale punkter i forskningsstatsbudsjettet for 2024

NIFUs årlige analyse av statsbudsjettet ble publisert 24. november. Den gir følgende bilde for henholdsvis forskning og høyere utdanning.

EGIL KALLERUD, spesialrådgiver NIFU (pensjonist)
BO SARPEBAKKEN, seniorrådgiver, SSB
ESPEN SOLBERG, forskningsleder, NIFU

Se også: FoU i statsbudsjettet 2024: Tid for omprioritering

Forskning og utvikling (FoU)

  • De samlede bevilgningene i Prop. 1 S (2023–2024) til forskning og utviklingsarbeid (FoU) er anslått til 48,6 mrd. kroner. Det er 4,6 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett 2023 og gir en nominell vekst på 10,4 prosent. Dersom budsjettets anslag for lønns- og prisvekst står seg, vil forslaget gi en realvekst i bevilgninger til FoU på rundt 5,6 prosent.For å kompensere for underbudsjettert lønns- og prisvekst i budsjettproposisjonen for 2023, ble det gitt store gjennomgående tilleggsbevilgninger i revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2023.

    Veksten i FoU-bevilgningene i 2024 blir anslagsvis to prosentpoeng lavere om vi sammenlikner med RNB 2023.

  • Veksten i FoU-bevilgningene i 2024 er i all hovedsak knyttet til tre forhold; økte kontingenter til internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid (1,3 mrd. kr), økte bevilgninger til bygg i universitets- og høgskolesektoren (2,3 mrd. kr) og forskningsdelen av økte rammebevilgninger til universiteter og høgskoler og regionale helseforetak. I tillegg øker forskningsbevilgningene knyttet til vekst i forsvarsbudsjettet.Det er ikke vekst i bevilgningene gjennom Norges forskningsråd eller andre bevilgninger som er spesifikt rettet mot forskningspolitiske satsinger.
  • FoU-bevilgningenes andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) er for 2024 anslått til 0,92 prosent. Det er en økning fra 0,88 prosent i 2023. Målet om FoU-bevilgninger tilsvarende 1 prosent av BNP ble oppfylt i femårsperioden 2016–2020, men på grunn av sterk BNP-vekst falt andelen til under 1 prosent i 2021, og var særlig lav i 2022 (0,76 prosent).
  • FoU-bevilgningenes andel av samlede utgifter over statsbudsjettet går i 2024 opp til 3,94 prosent fra 3,78 prosent i 2023. Andelen var over 4 prosent i alle år i perioden 2016–2022. Nedgangen kan deretter ses i sammenheng med ekstraordinære utgifter til strømstøtte og Ukraina-krigen. Korrigert for disse utgiftene er FoU-bevilgningenes andel av statsbudsjettet 4,12 prosent i 2024.
  • Budsjettforslaget omfatter to store forskningssatsinger. Den ene gjelder forskning innen digitalisering og kunstig intelligens som over en femårsperiode skal ha minst 1 mrd. kroner. KD ørei merket 84 mill. kroner av sin tilleggsbevilgning til Forskningsrådet i RNB 2023 som en startbevilgning til satsingen.Budsjettets andre hovedsatsing er en bevilgning i 2024 på om lag 115 mill. kroner til forskning knyttet til kommunenes helse- og omsorgstjenester. Så godt som hele bevilgningen gis over KDs budsjett. Tre samfunnsoppdrag om inkludering av barn og unge, bærekraftig fôr og sirkulær økonomi er under utvikling.
  • De regionale forskningsfondene nedlegges. Innsparte midler omdisponeres nesten i sin helhet til ovennevnte satsing til forskning knyttet til behov i kommunale helse- og omsorgstjenester.
  • Den indirekte støtten til næringslivets FoU gjennom Skatte- FUNN-ordningen er i 2024 anslått til 3,4 mrd. kroner. Anslått støttebeløp for 2023 var 3,2 mrd. kroner. Støtten var på sitt høyeste i 2018 og 2019 med i overkant av 4 mrd. kroner.I henhold til OECDs retningslinjer regnes ikke slik indirekte støtte som del av statlige bevilgninger til FoU, og inngår ikke i beregningen av FoU-bevilgninger som andel av BNP.
  • Norges forskningsråds faglige bevilgninger blir i 2024 525 mill. kroner eller 5 prosent høyere enn i saldert budsjett for 2023. Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet står for det meste av veksten med henholdsvis om lag 325 og vel 120 mill. kroner.Det er realnedgang i bevilgningene fra flere departementer, blant annet Olje- og energidepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Utenriksdepartementet.
  • Flere års kutt i Forskningsrådets virksomhetsbudsjett videreføres i 2024 med en ytterligere reduksjon på 42 mill. kroner. Som ledd i oppfølgingen av situasjonen i Forskningsrådets økonomi, varsles det at rådet fra 2025 ikke lenger skal være nettobudsjettert, men gå over til bruttobudsjettering. Det er i budsjettet for 2024 foretatt noen endringer i budsjetteringen av rådet.

 Høyere utdanning

  • Universiteter og høgskoler får i 2024 en rammebevilgning på 45,4 mrd. kroner, som er 6 prosent høyere enn i saldert budsjett 2023, og 3,7 prosent høyere enn i RNB 2023.Med en anslått lønns- og prisvekst i sektoren i 2024 på 4,4 prosent, blir det en realnedgang ørei rammebevilgningen på 0,7 prosent sammenliknet med RNB 2023. I rammebevilgningen inngår økte bevilgninger for uttelling på resultatindikatorene (151 mill. kr), videreføring av studieplasser opprettet i 2019–2023 og forslag om nye studieplasser i 2024 (131 mill. kr), og omdisponeringer som følge av avvikling av ordninger under HK-dir (338 mill. kr).
  • Det blir samtidig et kutt i rammebevilgningen til universiteter og høgskoler med i alt nesten 930 mill. kroner som følge av utfasing av midlertidige studieplasser og stillinger opprettet i 2020 (Utdanningsløftet) (335 mill. kr), innføring av studieavgifter for internasjonale studenter (155 mill. kr) og et generelt kutt til inndekning av satsinger og omprioriteringer (437 mill. kr). Det gir et reelt netto kutt i rammebevilgningen på nesten 310 mill. kroner.I tillegg er flere søknadsbaserte ordninger under HK-dir omdisponert og lagt inn i institusjonenes rammebevilgning. Hvis dette trekkes fra, utgjør det reelle netto kuttet i rammebevilgningen nesten 650 mill. kroner, og realnedgangen i rammebevilgningen øker fra 0,7 til 1,5 prosent.
  • Fra og med 2025 endres systemet for finansiering av universiteter og høgskoler. For å forenkle den resultatbaserte delen av systemet fjernes uttelling for utvekslingsstudenter, publiseringspoeng og eksterne inntekter fra blant annet Forskningsrådet og EU, mens uttelling for gjennomførte studiepoeng og avlagte doktorgrader videreføres.

    For å unngå at systemet gir disinsentiv for videreutdanningstilbud erstattes indikatoren for uttelling for uteksaminerte kandidater med en indikator for fullføring av studieprogram.

    Det nye systemet vil ikke ha en resultatbasert del med lukket ramme. Antall finansieringskategorier for resultatbasert uttelling for studiepoeng blir redusert fra seks til tre. Det nye systemet skal innføres på en slik måte at det ikke fører til reduserte bevilgninger eller til omfordeling mellom institusjonene.

  • Bevilgningene til bygg innen høyere utdanning blir i 2024 om lag 6 mrd. kroner, nesten 2,4 mrd. kroner mer enn i 2023. Den beregnede forskningsandelen av bevilgningen bidrar med en stor del av veksten i de samlede forskningsbevilgninger i 2024.Det gis en startbevilgning på 178 mill. kroner til prosjektet NTNU Campussamling. Så godt som hele den resterende byggebevilgningen går til tre prosjekter: Livsvitenskapsbygget (UiO), Norsk havteknologisenter (NTNU) og Vikingtidsmuseet (UiO).

Se også: FoU i statsbudsjettet 2024: Tid for omprioritering

Foto allanswart